Archive for mars 2013
Gamle sanger om igjen – Exsultet
For meg er påskevigilien først og fremst en sang – påskelovsangen, Exsultet. Fordi jeg har fått lov til å synge den under påskevigilien – og det er noe helt spesielt å sette seg inn i den, øve på den dominikanske melodien, oppleve den. Vanligvis skal den synges av en prest eller diakon, men de har jo ikke alltid sangstemme – så ble jeg bedt om å gjøre det. Ikke bare én, men tre ganger – to påskevigilier på norsk, én på latin. Det er en utfordring å synge exsultet – ikke fordi den er spesielt vanskelig å synge, men fordi… den må synges fra hjertet, den trenger seg inn i hjertet.
Nu fryd deg, du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier.
Må også jorden lysende i den evige konges klarhet
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket, som omslutter verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys.
Mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.
℣. Herren være med dere.
℟. Og med din ånd.
℣. Løft deres hjerter.
℟. Vi har løftet våre hjerter til Herren.
℣. La oss takke Herren, vår Gud.
℟. Det er verdig og rett.
I sannhet, verdig og rett det er,
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod
utslettet han fortidens synd.
Ja, dette er påskefesten,
da det sanne lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.
Dette er den natt
da du i fordums tid
førte våre fedre, Israels barn,
ut av Egyptens land,
og bragte dem tørrskodde over det Røde hav.
Ja, dette er den natt,
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen,
som løser alle hernede som tror på Kristus,
fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake,
og skjenker dem del i din hellighet.
Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende steg opp
fra de døde.
Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss!
Uten mål eller grense
er din kjærlighets miskunn:
for å løskjøpe trellen, prisgav du sønnen!
Sannelig, nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å salige synd,
som vant oss så stor en gjenløser!
For denne natt driver med hellig makt ondskap på flukt,
renser for synd,
gjenreiser den falnes uskyld,
og gir de sørgende gleden tilbake.
I sannhet, salige natt,
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.
Hellige Far!
Ved nåden du skjenker oss i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke
høytidelig frembærer ved dine tjeneres hender.
Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys, viet til den ære,
brenne videre uten opphør,
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt,
og blander seg med himmelens lys.
Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn,
som er stått opp fra de døde,
og i sin klarhet lyser for menneskeslekten.
Han som lever og råder fra evighet til evighet.
Amen.
(Fra upublisert manuskript.)
Kompletorium for Langfredag
Innledning
Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Syndsbekjennelse [1]
Bortfaller på Langfredag.
Hymne [2]
1. Krist som lèt dagsljoset daga,
myrkret i oss vil du jaga.
At du er ljos av ljos me trur,
i deg Guds ævedagar bur.
2. Vil du i natti oss verna,
leida oss til deg som stjerna?
Ja, syn oss veg i himlen inn,
so kvila vår i deg me finn!
3. Lat ikkje svevnen oss binda,
ikkje oss fienden finna,
so han vårt kjøt mot syndi dreg
og me lyt stå med skuld for deg.
4. Um du oss svevnen lèt smaka,
Herre, lat hjarta vårt vaka!
Du verne med di høgre hand
dei som du her i kjærleik fann!
5. Du som mot synd vil oss verja,
stans deim som lyden vil herja,
og leid på himmelvegen god
dei sjeler du hev løyst med blod.
6. Lat oss deg, Herre, til æra
lekamen, byrdi vår, bera!
Du som vil verja kvar ei sjel,
hjelp oss og gjer oss ævleg sel.
7. Gjev oss, å Herre, den gåva,
deg i all æva å lova,
trieinig Gud, lat oss din pris
få syngja høgt i Paradis!
Antifon [1]
Han skal gi sine engler bud om å verne deg på alle dine veier.
Salme 91 (90) [3]
Den som bor i den Høyestes ly * og sitter i den Allmektiges skygge,
Han sier til Herren: «Du er min tilflukt, mitt vern, * min Gud som jeg liter på.»
For han frir deg fra jegerens snare, * fra pesten som vil ødelegge deg.
Han dekker deg med sine vinger, * under dem finner du ly.
Ikke skal du frykte for nattens redsler * eller pilene som flyr om dagen.
Ikke pesten som vandrer i mørket, * ikke sotten som herjer ved høylys dag.
Om tusen faller ved din side, * ti tusen ved din høyre –
Så skal ulykken ikke nå deg, * for Herrens troskap er skjold og verge.
Vender du øynene mot dem, * skal du være vidne til de gudløses lønn.
Du som sier: «Herren er min tilflukt,» * som gjør den Høyeste til din bolig,
Intet ondt skal ramme deg, * ingen plage komme nær ditt telt.
For han har gitt sine engler bud * om å verne deg på alle dine veier.
De skal bære deg på hendene, * så du ikke støter foten mot noen sten.
På løve og orm skal du trå. * Ungløve og slange skal du knuse.
Jeg berger ham, for han stoler på meg. * Jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn.
Han kaller på meg, og jeg svarer. * Jeg er med ham i nød og trengsel.
Jeg frir ham ut og gir ham ære. * Jeg metter ham med dager uten tall, og lar ham se min frelse.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
Antifon [1]
Han skal gi sine engler bud om å verne deg på alle dine veier.
Lesning (Jer. 14, 9) [1]
Du er midt iblant oss, Herre, ditt navn er nevnt over oss. Så gå da ikke fra oss!
Responsorium [1]
Kristus ble for oss lydig til døden, ja døden på korset.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Simeons lovsang (Luk 2, 29-32) [3]
Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, * for ditt løfte er gått i oppfyllelse.
Mine øyne har sett din frelse, * som du har gjort rede for alle folkeslag.
En herlighetsglans om Israel, ditt folk, * et lys som åpenbarer deg for de vantro.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Bønn [1]
Leder: Vi ber deg, Herre, se ned til denne din familie for hvem vår Herre Jesus Kristus gav seg over i synderes hender og påtok seg korsets pine, han som lever og råder fra evighet til evighet.
Alle: Amen.
Velsignelsen [2]
Leder: Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død.
Alle: Amen.
Antifon til Jomfru Maria – Salve Regina [1]
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.
Leder: Det er verdig og rett å prise deg, hellige Jomfru Maria.
Alle: Gi meg styrke mot dine fiender.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Herre vår Gud, gi at vi, dine tjenere, alltid kan glede oss over sjelens og legemets helse. Fri oss på den salige, alltid rene Jomfru Marias forbønn, fra sorgene her, og før oss til den evige glede. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Antifon til St. Dominikus – O lumen [1]
O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; nådens forkynner, forén oss med de salige.
Leder: Be for oss, salige far Dominikus.
Alle: At vi må bli verdige til Kristi løfter.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Vi ber deg, allmektige Gud: unn oss at vi som tynges ned av våre synder, må bli oppreist på din salige bekjenner, vår far Dominikus’ forbønn. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Salme 130 (129) – De profundis [1]
Fra det dype kaller jeg på deg Herre,
Herre, hør min røst.
Vend ditt øre til meg,
og lytt til min inderlige bønn.
Hvis du vil telle våre misgjerninger,
Herre, hvem kan da bli stående?
Men fordi du har tilgivelse,
håper jeg på deg, Herre.
Ja, på Herren håper min sjel,
til hans ord står min lit.
Med større tillit venter jeg på Herren,
enn vekterne venter på morgengry.
For hos Herren finnes miskunn
og full forløsning,
og han skal kjøpe Israel fri
fra alle dets misgjerninger.
Ære være Faderen og Sønnen
og Den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Leder: Herre, gi dem den evige hvile.
Alle: Og la det evige lys skinne for dem.
Bønn [1]
Leder: Gud, alle troendes skaper og frelser: gi dine tjenere forlatelse for alle deres synder, så de må oppnå den tilgivelse de alltid håpet på, ved vår oppriktige bønn, du som lever og råder i all evighet.
Alle: Amen.
Leder: De hvile i fred.
Alle: Amen.
[1] Kompletorium etter Dominikanerordenens skikk – Fastetiden (Oslo : Lunden kloster, 2003)
[2] Tidebønnene bind II – Fastetiden (Oslo : St. Olav forlag, 1998)
[3] Norske tidebønner – II utgave, del I (Oslo : Sankta Katarina, 1985)
[4] Lov Herren : Katolsk salmebok (Oslo : St. Olav forlag, 2000).
Kompletorium for palmesøndag
Innledning
Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Syndsbekjennelse [1]
Alle: Jeg bekjenner
for Gud, den allmektige,
for den salige Jomfru Maria,
for vår far, den salige Dominikus,
for alle hellige og dere alle,
at jeg har syndet meget
i tanker og ord,
gjerninger og forsømmelser,
ved min skyld.
Jeg ber dere,
gå i forbønn for meg.
Leder: Den allmektige Gud miskunne seg over oss,
tilgi alle våre synder,
fri oss fra alt ondt,
bevare og befeste oss i alt godt,
og føre oss til det evige liv.
Alle: Amen.
Hymne [2]
1. Krist som lèt dagsljoset daga,
myrkret i oss vil du jaga.
At du er ljos av ljos me trur,
i deg Guds ævedagar bur.
2. Vil du i natti oss verna,
leida oss til deg som stjerna?
Ja, syn oss veg i himlen inn,
so kvila vår i deg me finn!
3. Lat ikkje svevnen oss binda,
ikkje oss fienden finna,
so han vårt kjøt mot syndi dreg
og me lyt stå med skuld for deg.
4. Um du oss svevnen lèt smaka,
Herre, lat hjarta vårt vaka!
Du verne med di høgre hand
dei som du her i kjærleik fann!
5. Du som mot synd vil oss verja,
stans deim som lyden vil herja,
og leid på himmelvegen god
dei sjeler du hev løyst med blod.
6. Lat oss deg, Herre, til æra
lekamen, byrdi vår, bera!
Du som vil verja kvar ei sjel,
hjelp oss og gjer oss ævleg sel.
7. Gjev oss, å Herre, den gåva,
deg i all æva å lova,
trieinig Gud, lat oss din pris
få syngja høgt i Paradis!
Antifon [1]
Han skal gi sine engler bud om å verne deg på alle dine veier.
Salme 91 (90) [3]
Den som bor i den Høyestes ly * og sitter i den Allmektiges skygge,
Han sier til Herren: «Du er min tilflukt, mitt vern, * min Gud som jeg liter på.»
For han frir deg fra jegerens snare, * fra pesten som vil ødelegge deg.
Han dekker deg med sine vinger, * under dem finner du ly.
Ikke skal du frykte for nattens redsler * eller pilene som flyr om dagen.
Ikke pesten som vandrer i mørket, * ikke sotten som herjer ved høylys dag.
Om tusen faller ved din side, * ti tusen ved din høyre –
Så skal ulykken ikke nå deg, * for Herrens troskap er skjold og verge.
Vender du øynene mot dem, * skal du være vidne til de gudløses lønn.
Du som sier: «Herren er min tilflukt,» * som gjør den Høyeste til din bolig,
Intet ondt skal ramme deg, * ingen plage komme nær ditt telt.
For han har gitt sine engler bud * om å verne deg på alle dine veier.
De skal bære deg på hendene, * så du ikke støter foten mot noen sten.
På løve og orm skal du trå. * Ungløve og slange skal du knuse.
Jeg berger ham, for han stoler på meg. * Jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn.
Han kaller på meg, og jeg svarer. * Jeg er med ham i nød og trengsel.
Jeg frir ham ut og gir ham ære. * Jeg metter ham med dager uten tall, og lar ham se min frelse.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
Antifon [1]
Han skal gi sine engler bud om å verne deg på alle dine veier.
Lesning (Åp. 22,4-5) [2]
De skal skue hans åsyn, og hans navn skal stå på deres panne. Noen natt skal ikke finnes mer, lampelys eller solens skinn skal ikke mer behøves, for Gud Herren skal lyse for dem. Og de skal herske i all evighet.
Responsorium [1]
Kantor: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Simeons lovsang (Luk 2, 29-32) [3]
Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, * for ditt løfte er gått i oppfyllelse.
Mine øyne har sett din frelse, * som du har gjort rede for alle folkeslag.
En herlighetsglans om Israel, ditt folk, * et lys som åpenbarer deg for de vantro.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Bønn [2]
Leder: La oss be. Herre, gjest oss i denne natt, så vi ved din kraft må stå opp ved morgengry og glede oss over Kristi, din Sønns oppstandelse, han som lever og råder fra evighet til evighet.
Alle: Amen.
Velsignelsen [2]
Leder: Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død.
Alle: Amen.
Antifon til Jomfru Maria – Salve Regina [1]
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.
Leder: Det er verdig og rett å prise deg, hellige Jomfru Maria.
Alle: Gi meg styrke mot dine fiender.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Herre vår Gud, gi at vi, dine tjenere, alltid kan glede oss over sjelens og legemets helse. Fri oss på den salige, alltid rene Jomfru Marias forbønn, fra sorgene her, og før oss til den evige glede. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Antifon til St. Dominikus – O lumen [1]
O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; nådens forkynner, forén oss med de salige.
Leder: Be for oss, salige far Dominikus.
Alle: At vi må bli verdige til Kristi løfter.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Vi ber deg, allmektige Gud: unn oss at vi som tynges ned av våre synder, må bli oppreist på din salige bekjenner, vår far Dominikus’ forbønn. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Salme 130 (129) – De profundis [1]
Fra det dype kaller jeg på deg Herre,
Herre, hør min røst.
Vend ditt øre til meg,
og lytt til min inderlige bønn.
Hvis du vil telle våre misgjerninger,
Herre, hvem kan da bli stående?
Men fordi du har tilgivelse,
håper jeg på deg, Herre.
Ja, på Herren håper min sjel,
til hans ord står min lit.
Med større tillit venter jeg på Herren,
enn vekterne venter på morgengry.
For hos Herren finnes miskunn
og full forløsning,
og han skal kjøpe Israel fri
fra alle dets misgjerninger.
Ære være Faderen og Sønnen
og Den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Leder: Herre, gi dem den evige hvile.
Alle: Og la det evige lys skinne for dem.
Bønn [1]
Leder: Gud, alle troendes skaper og frelser: gi dine tjenere forlatelse for alle deres synder, så de må oppnå den tilgivelse de alltid håpet på, ved vår oppriktige bønn, du som lever og råder i all evighet.
Alle: Amen.
Leder: De hvile i fred.
Alle: Amen.
[1] Kompletorium etter Dominikanerordenens skikk – Fastetiden (Oslo : Lunden kloster, 2003)
[2] Tidebønnene bind II – Fastetiden (Oslo : St. Olav forlag, 1998)
[3] Norske tidebønner – II utgave, del I (Oslo : Sankta Katarina, 1985)
[4] Lov Herren : Katolsk salmebok (Oslo : St. Olav forlag, 2000).
Bønn til den hellige Josef, Kirkens verge
Vår pave Frans, hvis høytidelige innsettelse på Peters stol ble feiret idag, har bedt om de troendes forbønn – slik hans forgjenger Benedikt også gjorde det. Måtte heller ikke han vike unna i frykt for ulvene.
Mektige patriark, hellige Josef, Kirkens verge. I trengsel og nød har Kirken alltid kalt på din hjelp. Se fra din herlighet med kjærlige øyne på hele den katolske verden. La ditt farshjerte bli grepet ved synet av Kirken, Jesu mystiske brud, og hans stedfortreder, vår hellige far, paven. For se, de blir forfulgt av mektige fiender og lider trengsel.
For de bitre prøvelsers skyld som du måtte tåle her i verden, kom vår hellige far til hjelp, verg ham og fri ham ut. Gå i forbønn for ham hos fredens og kjærlighetens Gud, så hele Kirken fridd ut av motgangen og renset for alle feil, kan tjene Gud i fullkommen frihet. Amen.
℣. Du har gitt meg din frelses vern, alleluja.
℟. Og din høyre har styrket meg, alleluia.
La oss be: Gud, etter ditt ufattelige forsyn har du i nåde valgt den salige Josef til brudgom for din hellige mor. Gi oss, vi ber deg, å ha som talsmann i himmelen ham som vi her på jorden ærer som vår verge. Du som lever og råder i all evighet. Amen.
Hentet fra: Bønnebok for katolske kristne (1944)
Litani til den hellige Josef
Imorgen feirer Kirken vår nye pave Frans’ innsettelse, på høytiden for den hellige Josef, som også er navnedagen til vår kjære pave emeritus Benedikt (Joseph Ratzinger)
Det er til gavn for hele det kristne folk, ikke minst i disse vanskelige tider, å fremme mer og mer en inderlig andakt til og ærefrykt for den hellige patriark Josef. Ham ærer Kirken som sin særlige verge hos Gud. (— St. Pius X, brev av 2. februar 1908)
Herre, miskunn deg over oss!
Kristus, miskunn deg over oss!
Herre, miskunn deg over oss!
Kristus, hør oss!
Kristus, bønnhør oss!
Gud Fader i himmelen, miskunn deg over oss!
Gud Sønn, verdens Frelser, miskunn deg over oss!
Gud Hellige Ånd, miskunn deg over oss!
Hellige Maria, be for oss.
Hellige Josef, be for oss.
Davids navnkundige sønn, be for oss.
Patriarkenes lys, be for oss.
Guds mors brudgom, be for oss.
Jomfruenes kyske vokter, be for oss.
Guds Sønns pleiefar, be for oss.
Kristi nidkjære forsvarer, be for oss.
Den hellige families overhode, be for oss.
Rettferdige Josef, be for oss.
Kyske Josef, be for oss.
Vise Josef, be for oss.
Sterke Josef, be for oss.
Lydige Josef, be for oss.
Trofaste Josef, be for oss.
Tålmods speil, be for oss.
Armods elsker, be for oss.
Arbeidernes forbilde, be for oss.
Familielivets pryd, be for oss.
Jomfruenes vern, be for oss.
Familienes støtte, be for oss.
De ulykkeliges trøst, be for oss.
De sykes håp, be for oss.
De døendes talsmann, be for oss.
De onde ånders redsel, be for oss.
Den hellige Kirkes verge, be for oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder,
skån oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
bønnhør oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
miskunn deg over oss, Herre!
℣. Han satte ham til herre over sitt hus.
℟. Og gav ham rådvelde over hele sitt eie.
La oss be: Gud, etter ditt ufattelige forsyn har du i nåde valgt den salige Josef til brudgom for din hellige mor. Gi oss, vi ber deg, å ha som talsmann i himmelen ham som vi her på jorden ærer som vår verge. Du som lever og råder i all evighet. Amen.
Hentet fra: Bønnebok for katolske kristne (1944)
Katekismen om å be tidebønner
1174. Kristi mysterium, Hans menneskevordelse og Hans påske, som vi feirer i eukaristien, særlig i søndagens eukaristi, gjennomsyrer og forvandler hver dag og time ved at tidebønnene feires, «det guddommelige officium». I trofasthet mot apostelens anbefaling om å «be stadig» (1 Tess 5, 17; Ef 6, 18), er tidebønnen «slik innrettet at både dagen og natten i sin helhet helliges gjennom Guds pris». Den er «Kirkens offentlige bønn» hvor de troende (klerus, ordensfolk og legfolk) utøver de døptes kongelige prestedømme. Tidebønnene, når de feires «i den form» Kirken har «godkjent», «er da i sannhet brudens røst som taler med sin brudgom; ja, det er Kristus selv som sammen med sitt legeme bærer frem sin bønn til Faderen».
1175. Tidebønnene er ment å bli hele Gudsfolkets bønn. I dem «fortsetter» Kristus selv «å utøve sitt yppersteprestelige embede gjennom Kirken». Alle tar del, alt etter sin plass i Kirken og etter livsvilkår: prestene, fordi de er viet den pastorale tjeneste, og fordi de er kalt til å være ivrige i bønnen og i Ordets tjeneste; ordensfolk, i kraft av den nådegave til vigslet liv som de har fått; alle troende etter mulighet: «De som er hyrder for sjelene, skal se til at de viktigste tidebønner, i særdeleshet vesper, blir feiret i fellesskap i kirken på søndager og større festdager. Det anbefales likeledes også legfolk å be det hellige officium, enten sammen med prester, eller når de er samlet seg imellom, eller også alene».
1176. For å feire tidebønnene kreves det ikke bare at stemmen er i samklang med sinnet i bønn, men også å «skaffe seg bedre kunnskap om liturgien og Bibelen, i særdeleshet salmene».
1177. Hymnene og litaniene i tidebønnene setter salmenes bønn inn i Kirkens tid og uttrykker symbolikken i tiden på dagen, den liturgiske tid eller den fest som feires. Dessuten utdyper lesningen av Guds Ord ved hver tidebønn (med påfølgende responsorier eller troparier), og, ved noen av tidebønnene, lesningene fra fedrene og fra åndelige læremestre, meningen med det mysterium som feires, gir dypere innsikt i salmene og forbereder til stille bønn. Lectio divina, hvor Guds Ord leses og mediteres over for så å munne ut i bønn, har på denne måten sine røtter i den liturgiske feiring.
1178. Tidebønnene er som en forlengelse av eukaristifeiringen. De utelukker ikke Gudsfolkets ulike andaktsformer, særlig tilbedelsen og dyrkelsen av det hellige sakrament. Disse andaktsformene utfyller tidebønnene.
Kompletorium for fredag uke 3-5 i fastetiden
Fra 3. til 5. fredag i fastetiden. Langfredag har et eget kompletorium.
Innledning
Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Syndsbekjennelse [1]
Alle: Jeg bekjenner
for Gud, den allmektige,
for den salige Jomfru Maria,
for vår far, den salige Dominikus,
for alle hellige og dere alle,
at jeg har syndet meget
i tanker og ord,
gjerninger og forsømmelser,
ved min skyld.
Jeg ber dere,
gå i forbønn for meg.
Leder: Den allmektige Gud miskunne seg over oss,
tilgi alle våre synder,
fri oss fra alt ondt,
bevare og befeste oss i alt godt,
og føre oss til det evige liv.
Alle: Amen.
Hymne [2]
1. Krist som lèt dagsljoset daga,
myrkret i oss vil du jaga.
At du er ljos av ljos me trur,
i deg Guds ævedagar bur.
2. Vil du i natti oss verna,
leida oss til deg som stjerna?
Ja, syn oss veg i himlen inn,
so kvila vår i deg me finn!
3. Lat ikkje svevnen oss binda,
ikkje oss fienden finna,
so han vårt kjøt mot syndi dreg
og me lyt stå med skuld for deg.
4. Um du oss svevnen lèt smaka,
Herre, lat hjarta vårt vaka!
Du verne med di høgre hand
dei som du her i kjærleik fann!
5. Du som mot synd vil oss verja,
stans deim som lyden vil herja,
og leid på himmelvegen god
dei sjeler du hev løyst med blod.
6. Lat oss deg, Herre, til æra
lekamen, byrdi vår, bera!
Du som vil verja kvar ei sjel,
hjelp oss og gjer oss ævleg sel.
7. Gjev oss, å Herre, den gåva,
deg i all æva å lova,
trieinig Gud, lat oss din pris
få syngja høgt i Paradis!
Antifon [1]
La min bønn nå opp til deg, Herre.
Salme 88 (87) [3]
Herre, min Gud, min frelse * dag og natt roper jeg til deg.
La min bønn nå opp til deg, * lytt til min klage.
For min sjel er tynget av mismot, * og jeg står ved dødsrikets grense.
Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. * Jeg er en ferdig mann.
Forkastet lik en av de døde som alt er i graven, * en du ikke lenger husker, skilt fra din hånd.
Du har lagt meg i det dypeste dyp, * i avgrunnens mørke.
Din vrede tynger meg, * og dine bølger overskyller meg.
Du har gjort meg til en skrekk for mine venner og drevet dem bort. * Jeg er lukket inne, kan ikke komme ut.
Øyet er trett av å gråte, jeg rekker hendene opp mot deg, * Herre, jeg kaller på deg hele dagen.
Tales det om din kjærlighet i graven? * Skyggene, priser de deg?
Kjennes dine undergjerninger blant de døde, * din rettferdighet i glemselens land?
Men jeg roper til deg, Herre, * om morgenen hører du min bønn.
Herre, hvorfor støter du meg bort? * Hvorfor skjuler du ditt ansikt?
Ulykkelig er jeg og døden nær, * dine redsler har omgitt meg fra min barndom.
Din vrede har rast over meg, * og dine redsler har tillintetgjort meg.
De omgir meg som vann hele dagen * og omringer meg allesammen.
Du fjerner mine slektninger og venner, * mørket er mitt eneste følge.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
Antifon [1]
La min bønn nå opp til deg, Herre.
Lesning (Jer. 14, 9) [2]
Hvorfor er du som en rådvill mann, lik en kriger som ikke kan hjelpe? Du er jo midt iblant oss, Herre, ditt navn er nevnt over oss. Så gå da ikke fra oss!
Responsorium [2]
Kantor: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Simeons lovsang (Luk 2, 29-32) [3]
Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, * for ditt løfte er gått i oppfyllelse.
Mine øyne har sett din frelse, * som du har gjort rede for alle folkeslag.
En herlighetsglans om Israel, ditt folk, * et lys som åpenbarer deg for de vantro.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Bønn [2]
Leder: La oss be. Allmektige Gud, unn oss i din nåde å forene oss i tro med din enbårne Sønn som led døden og ble gravlagt for at vi skulle oppstå med ham til nytt liv, han som lever og råder fra evighet til evighet.
Alle: Amen.
Velsignelsen [2]
Leder: Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død.
Alle: Amen.
Antifon til Jomfru Maria – Salve Regina [1]
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.
Leder: Det er verdig og rett å prise deg, hellige Jomfru Maria.
Alle: Gi meg styrke mot dine fiender.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Herre vår Gud, gi at vi, dine tjenere, alltid kan glede oss over sjelens og legemets helse. Fri oss på den salige, alltid rene Jomfru Marias forbønn, fra sorgene her, og før oss til den evige glede. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Antifon til St. Dominikus – O lumen [1]
O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; nådens forkynner, forén oss med de salige.
Leder: Be for oss, salige far Dominikus.
Alle: At vi må bli verdige til Kristi løfter.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Vi ber deg, allmektige Gud: unn oss at vi som tynges ned av våre synder, må bli oppreist på din salige bekjenner, vår far Dominikus’ forbønn. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Salme 130 (129) – De profundis [1]
Fra det dype kaller jeg på deg Herre,
Herre, hør min røst.
Vend ditt øre til meg,
og lytt til min inderlige bønn.
Hvis du vil telle våre misgjerninger,
Herre, hvem kan da bli stående?
Men fordi du har tilgivelse,
håper jeg på deg, Herre.
Ja, på Herren håper min sjel,
til hans ord står min lit.
Med større tillit venter jeg på Herren,
enn vekterne venter på morgengry.
For hos Herren finnes miskunn
og full forløsning,
og han skal kjøpe Israel fri
fra alle dets misgjerninger.
Ære være Faderen og Sønnen
og Den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Leder: Herre, gi dem den evige hvile.
Alle: Og la det evige lys skinne for dem.
Bønn [1]
Leder: Gud, alle troendes skaper og frelser: gi dine tjenere forlatelse for alle deres synder, så de må oppnå den tilgivelse de alltid håpet på, ved vår oppriktige bønn, du som lever og råder i all evighet.
Alle: Amen.
Leder: De hvile i fred.
Alle: Amen.
[1] Kompletorium etter Dominikanerordenens skikk – Fastetiden (Oslo : Lunden kloster, 2003)
[2] Tidebønnene bind II – Fastetiden (Oslo : St. Olav forlag, 1998)
[3] Norske tidebønner – II utgave, del I (Oslo : Sankta Katarina, 1985)
[4] Lov Herren : Katolsk salmebok (Oslo : St. Olav forlag, 2000).
Kompletorium for torsdag uke 3-5 i fastetiden
Fra 3. til 5. torsdag i fastetiden. Skjærtorsdag faller kompletorium bort.
Innledning
Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Syndsbekjennelse [1]
Alle: Jeg bekjenner
for Gud, den allmektige,
for den salige Jomfru Maria,
for vår far, den salige Dominikus,
for alle hellige og dere alle,
at jeg har syndet meget
i tanker og ord,
gjerninger og forsømmelser,
ved min skyld.
Jeg ber dere,
gå i forbønn for meg.
Leder: Den allmektige Gud miskunne seg over oss,
tilgi alle våre synder,
fri oss fra alt ondt,
bevare og befeste oss i alt godt,
og føre oss til det evige liv.
Alle: Amen.
Hymne [2]
1. Krist som lèt dagsljoset daga,
myrkret i oss vil du jaga.
At du er ljos av ljos me trur,
i deg Guds ævedagar bur.
2. Vil du i natti oss verna,
leida oss til deg som stjerna?
Ja, syn oss veg i himlen inn,
so kvila vår i deg me finn!
3. Lat ikkje svevnen oss binda,
ikkje oss fienden finna,
so han vårt kjøt mot syndi dreg
og me lyt stå med skuld for deg.
4. Um du oss svevnen lèt smaka,
Herre, lat hjarta vårt vaka!
Du verne med di høgre hand
dei som du her i kjærleik fann!
5. Du som mot synd vil oss verja,
stans deim som lyden vil herja,
og leid på himmelvegen god
dei sjeler du hev løyst med blod.
6. Lat oss deg, Herre, til æra
lekamen, byrdi vår, bera!
Du som vil verja kvar ei sjel,
hjelp oss og gjer oss ævleg sel.
7. Gjev oss, å Herre, den gåva,
deg i all æva å lova,
trieinig Gud, lat oss din pris
få syngja høgt i Paradis!
Antifon [3]
I håp skal mitt legeme hvile.
Salme 16 (15) [3]
Vern meg, min Gud, jeg håper på deg. * Jeg sier til Herren: Du er min Gud og mitt eneste gode.
Gagnløst er det for meg * å lite på jordens guder.
Mange plager rammer dem * som følger fremmede guder.
I deres blodoffer vil jeg ikke ta del, * jeg vil ikke ta deres navn i min munn.
Herren er min arvedel, mitt beger, * min arv ligger trygt i dine hender.
Min jord ble meg tilmålt på fagre enger, * jeg gleder meg over min arv.
Jeg priser Herren for hans råd, * for manende ord i mitt hjerte om natten.
Herren har jeg alltid for øye, * med ham ved min høyre står jeg trygt.
Derfor gledes mitt hjerte, min tunge jubler, * i håp skal mitt legeme hvile.
Du overgir ikke min sjel til døden, * din hellige til gravens oppløsning.
Du lærer meg livets vei, gir meg gledens fylde for ditt åsyn, * evig salighet ved din høyre.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
Antifon [3]
I håp skal mitt legeme hvile.
Lesning (1. Tes. 5, 23) [2]
Måtte han selv, fredens Gud, hellige dere helt og fullt, og med legeme, sjel og ånd bevare dere helstøpte, så dere kan stå plettfrie frem når vår Herre Jesus Kristus kommer.
Responsorium [1]
Kantor: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Simeons lovsang (Luk 2, 29-32) [3]
Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, * for ditt løfte er gått i oppfyllelse.
Mine øyne har sett din frelse, * som du har gjort rede for alle folkeslag.
En herlighetsglans om Israel, ditt folk, * et lys som åpenbarer deg for de vantro.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Bønn [2]
Leder: La oss be. Herre, vår Gud, forny våre krefter ved nattens hvile etter dagens strev, så vi alltid fornyet ved din nåde, må tjene deg med legeme og sjel. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Velsignelsen [2]
Leder: Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død.
Alle: Amen.
Antifon til Jomfru Maria – Salve Regina [1]
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.
Leder: Det er verdig og rett å prise deg, hellige Jomfru Maria.
Alle: Gi meg styrke mot dine fiender.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Herre vår Gud, gi at vi, dine tjenere, alltid kan glede oss over sjelens og legemets helse. Fri oss på den salige, alltid rene Jomfru Marias forbønn, fra sorgene her, og før oss til den evige glede. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Antifon til St. Dominikus – O lumen [1]
O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; nådens forkynner, forén oss med de salige.
Leder: Be for oss, salige far Dominikus.
Alle: At vi må bli verdige til Kristi løfter.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Vi ber deg, allmektige Gud: unn oss at vi som tynges ned av våre synder, må bli oppreist på din salige bekjenner, vår far Dominikus’ forbønn. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Salme 130 (129) – De profundis [1]
Fra det dype kaller jeg på deg Herre,
Herre, hør min røst.
Vend ditt øre til meg,
og lytt til min inderlige bønn.
Hvis du vil telle våre misgjerninger,
Herre, hvem kan da bli stående?
Men fordi du har tilgivelse,
håper jeg på deg, Herre.
Ja, på Herren håper min sjel,
til hans ord står min lit.
Med større tillit venter jeg på Herren,
enn vekterne venter på morgengry.
For hos Herren finnes miskunn
og full forløsning,
og han skal kjøpe Israel fri
fra alle dets misgjerninger.
Ære være Faderen og Sønnen
og Den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Leder: Herre, gi dem den evige hvile.
Alle: Og la det evige lys skinne for dem.
Bønn [1]
Leder: Gud, alle troendes skaper og frelser: gi dine tjenere forlatelse for alle deres synder, så de må oppnå den tilgivelse de alltid håpet på, ved vår oppriktige bønn, du som lever og råder i all evighet.
Alle: Amen.
Leder: De hvile i fred.
Alle: Amen.
[1] Kompletorium etter Dominikanerordenens skikk – Fastetiden (Oslo : Lunden kloster, 2003)
[2] Tidebønnene bind II – Fastetiden (Oslo : St. Olav forlag, 1998)
[3] Norske tidebønner – II utgave, del I (Oslo : Sankta Katarina, 1985)
[4] Lov Herren : Katolsk salmebok (Oslo : St. Olav forlag, 2000).
Kompletorium for onsdag uke 3-5 i fastetiden
Fra 3. til 5. onsdag i fastetiden, samt onsdag i den stille uke.
Innledning
Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Syndsbekjennelse [1]
Alle: Jeg bekjenner
for Gud, den allmektige,
for den salige Jomfru Maria,
for vår far, den salige Dominikus,
for alle hellige og dere alle,
at jeg har syndet meget
i tanker og ord,
gjerninger og forsømmelser,
ved min skyld.
Jeg ber dere,
gå i forbønn for meg.
Leder: Den allmektige Gud miskunne seg over oss,
tilgi alle våre synder,
fri oss fra alt ondt,
bevare og befeste oss i alt godt,
og føre oss til det evige liv.
Alle: Amen.
Hymne [2]
1. Krist som lèt dagsljoset daga,
myrkret i oss vil du jaga.
At du er ljos av ljos me trur,
i deg Guds ævedagar bur.
2. Vil du i natti oss verna,
leida oss til deg som stjerna?
Ja, syn oss veg i himlen inn,
so kvila vår i deg me finn!
3. Lat ikkje svevnen oss binda,
ikkje oss fienden finna,
so han vårt kjøt mot syndi dreg
og me lyt stå med skuld for deg.
4. Um du oss svevnen lèt smaka,
Herre, lat hjarta vårt vaka!
Du verne med di høgre hand
dei som du her i kjærleik fann!
5. Du som mot synd vil oss verja,
stans deim som lyden vil herja,
og leid på himmelvegen god
dei sjeler du hev løyst med blod.
6. Lat oss deg, Herre, til æra
lekamen, byrdi vår, bera!
Du som vil verja kvar ei sjel,
hjelp oss og gjer oss ævleg sel.
7. Gjev oss, å Herre, den gåva,
deg i all æva å lova,
trieinig Gud, lat oss din pris
få syngja høgt i Paradis!
1. Antifon [3]
Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?
Salme 31 (30) [3]
Herre, til deg tar jeg min tilflukt, * la meg ikke bli til skamme i evighet.
Frels meg ved din rettferd, * lytt til mitt rop, kom meg hurtig til hjelp.
Vær meg et vern og en klippe, * en borg til å frelse meg.
Du vil føre meg ut av deres skjulte snarer, * for Herre, du er mitt vern.
Jeg overgir min ånd i dine hender, * du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
1. Antifon [3]
Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?
2. Antifon [3]
Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.
Salme 130 (129) [3]
Fra dypet kaller jeg på deg, Herre, * Herre, hør min røst.
Gjør ditt øre lydhørt * for mitt tryglende rop.
Om du gjemte på misgjerninger, Herre, * Herre hvem kunne da bli stående?
Men hos deg er tilgivelsen, * så vi med ærefrykt skal tjene deg.
Jeg setter min lit til Herren, * min sjel håper på hans ord.
Min sjel lenges efter Herren, * Mer enn vekteren lenges efter morgenrøden.
Mer enn vekteren efter morgenrøden, * lenges Israel efter Herren.
For hos Herren er barmhjertighet, * og hos ham er forløsningens fylde.
Og han skal forløse Israel * fra all dets syndeskyld.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
2. Antifon [3]
Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.
Lesning (Ef. 4, 26-27) [2]
Om dere blir vrede, så synd ikke, la ikke solen gå ned over deres vrede, gi ikke djevelen noen sjanse.
Responsorium [1]
Kantor: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Simeons lovsang (Luk 2, 29-32) [3]
Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, * for ditt løfte er gått i oppfyllelse.
Mine øyne har sett din frelse, * som du har gjort rede for alle folkeslag.
En herlighetsglans om Israel, ditt folk, * et lys som åpenbarer deg for de vantro.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Bønn [2]
Leder: La oss be. Herre Jesus Kristus, mild og ydmyk av hjerte, du gir dem som følger deg en byrde som er lett, et åk som er godt å bære. Vi ber deg, ta imot vår bønn og dagens arbeid og unn oss den hvile vi trenger, så vi kan bli stadig mer villig til å tjene deg, du som lever og råder fra evighet til evighet.
Alle: Amen.
Velsignelsen [2]
Leder: Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død.
Alle: Amen.
Antifon til Jomfru Maria – Salve Regina [1]
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.
Leder: Det er verdig og rett å prise deg, hellige Jomfru Maria.
Alle: Gi meg styrke mot dine fiender.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Herre vår Gud, gi at vi, dine tjenere, alltid kan glede oss over sjelens og legemets helse. Fri oss på den salige, alltid rene Jomfru Marias forbønn, fra sorgene her, og før oss til den evige glede. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Antifon til St. Dominikus – O lumen [1]
O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; nådens forkynner, forén oss med de salige.
Leder: Be for oss, salige far Dominikus.
Alle: At vi må bli verdige til Kristi løfter.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Vi ber deg, allmektige Gud: unn oss at vi som tynges ned av våre synder, må bli oppreist på din salige bekjenner, vår far Dominikus’ forbønn. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Salme 130 (129) – De profundis [1]
Fra det dype kaller jeg på deg Herre,
Herre, hør min røst.
Vend ditt øre til meg,
og lytt til min inderlige bønn.
Hvis du vil telle våre misgjerninger,
Herre, hvem kan da bli stående?
Men fordi du har tilgivelse,
håper jeg på deg, Herre.
Ja, på Herren håper min sjel,
til hans ord står min lit.
Med større tillit venter jeg på Herren,
enn vekterne venter på morgengry.
For hos Herren finnes miskunn
og full forløsning,
og han skal kjøpe Israel fri
fra alle dets misgjerninger.
Ære være Faderen og Sønnen
og Den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Leder: Herre, gi dem den evige hvile.
Alle: Og la det evige lys skinne for dem.
Bønn [1]
Leder: Gud, alle troendes skaper og frelser: gi dine tjenere forlatelse for alle deres synder, så de må oppnå den tilgivelse de alltid håpet på, ved vår oppriktige bønn, du som lever og råder i all evighet.
Alle: Amen.
Leder: De hvile i fred.
Alle: Amen.
[1] Kompletorium etter Dominikanerordenens skikk – Fastetiden (Oslo : Lunden kloster, 2003)
[2] Tidebønnene bind II – Fastetiden (Oslo : St. Olav forlag, 1998)
[3] Norske tidebønner – II utgave, del I (Oslo : Sankta Katarina, 1985)
[4] Lov Herren : Katolsk salmebok (Oslo : St. Olav forlag, 2000).
Kompletorium for tirsdag uke 3-5 i fastetiden
Fra 3. til 5. tirsdag i fastetiden, samt tirsdag etter Palmesøndag. Tirsdagskvelden 19. mars, høytiden for Den hellige Josef, bes imidlertid søndagskompletorium.
Innledning
Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Syndsbekjennelse [1]
Alle: Jeg bekjenner
for Gud, den allmektige,
for den salige Jomfru Maria,
for vår far, den salige Dominikus,
for alle hellige og dere alle,
at jeg har syndet meget
i tanker og ord,
gjerninger og forsømmelser,
ved min skyld.
Jeg ber dere,
gå i forbønn for meg.
Leder: Den allmektige Gud miskunne seg over oss,
tilgi alle våre synder,
fri oss fra alt ondt,
bevare og befeste oss i alt godt,
og føre oss til det evige liv.
Alle: Amen.
Hymne [2]
1. Krist som lèt dagsljoset daga,
myrkret i oss vil du jaga.
At du er ljos av ljos me trur,
i deg Guds ævedagar bur.
2. Vil du i natti oss verna,
leida oss til deg som stjerna?
Ja, syn oss veg i himlen inn,
so kvila vår i deg me finn!
3. Lat ikkje svevnen oss binda,
ikkje oss fienden finna,
so han vårt kjøt mot syndi dreg
og me lyt stå med skuld for deg.
4. Um du oss svevnen lèt smaka,
Herre, lat hjarta vårt vaka!
Du verne med di høgre hand
dei som du her i kjærleik fann!
5. Du som mot synd vil oss verja,
stans deim som lyden vil herja,
og leid på himmelvegen god
dei sjeler du hev løyst med blod.
6. Lat oss deg, Herre, til æra
lekamen, byrdi vår, bera!
Du som vil verja kvar ei sjel,
hjelp oss og gjer oss ævleg sel.
7. Gjev oss, å Herre, den gåva,
deg i all æva å lova,
trieinig Gud, lat oss din pris
få syngja høgt i Paradis!
Antifon [1]
Fra mine fiender fri meg, Herre, jeg søker ly hos deg.
Salme 143 (142) [3]
Herre, hør min bønn, lytt til min tryglende røst, / svar meg i din trofaste rettferd. * Gå ikke i rette med din tjener. / Ingen som lever er rettferdig for deg.
Fienden forfølger min sjel, / knuger mitt liv til jorden. * Han lar meg sitte i stummende mørke, / lik dem som er døde for evig.
Livsånden slukner i meg. / Jeg er forferdet i hjertets grunn. * Jeg minnes fordums dager, jeg tenker på alt ditt verk / og grunner på dine henders gjerning.
Jeg rekker hånden ut mot deg, / min sjel tørster efter deg som et uttørret land. * Drøy ikke, svar meg, Herre, / jeg har ikke pust igjen.
Skjul ikke ditt åsyn for meg, / så jeg blir lik dem som farer ned i graven. * Vis meg hver morgen din kjærlighet, / til deg setter jeg min lit.
Lær meg den vei jeg skal gå, / for jeg løfter min sjel mot deg. * Fra mine fiender fri meg, Herre, / jeg søker ly hos deg.
Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud, / på trygge stier lede meg den gode ånd. * For ditt navns skyld la meg leve rett, / ut av trengsel før min sjel.
Ære være Faderen og Sønnen / og den hellige Ånd. * Som det var i opphavet, så nå og alltid / og i all evighet. Amen.
Antifon [1]
Fra mine fiender fri meg, Herre, jeg søker ly hos deg.
Lesning (1. Pet. 5, 8-9) [2]
Vær våkne og på vakt! For deres motstander går omkring som en brølende løve, på jakt efter noen å sluke. Vær faste i troen og stå ham imot!
Responsorium [1]
Kantor: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Simeons lovsang (Luk 2, 29-32) [3]
Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, * for ditt løfte er gått i oppfyllelse.
Mine øyne har sett din frelse, * som du har gjort rede for alle folkeslag.
En herlighetsglans om Israel, ditt folk, * et lys som åpenbarer deg for de vantro.
Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.
Antifon til Simeons lovsang [1]
Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.
Bønn [2]
Leder: La oss be. Herre, vår Gud, fordriv denne natts mørke. La dine tjenere få hvile i fred, så vi ved daggry med glede kan våkne i ditt navn. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Velsignelsen [2]
Leder: Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død.
Alle: Amen.
Antifon til Jomfru Maria – Salve Regina [1]
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.
Leder: Det er verdig og rett å prise deg, hellige Jomfru Maria.
Alle: Gi meg styrke mot dine fiender.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Herre vår Gud, gi at vi, dine tjenere, alltid kan glede oss over sjelens og legemets helse. Fri oss på den salige, alltid rene Jomfru Marias forbønn, fra sorgene her, og før oss til den evige glede. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Antifon til St. Dominikus – O lumen [1]
O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; nådens forkynner, forén oss med de salige.
Leder: Be for oss, salige far Dominikus.
Alle: At vi må bli verdige til Kristi løfter.
Bønn [1]
Leder: La oss be. Vi ber deg, allmektige Gud: unn oss at vi som tynges ned av våre synder, må bli oppreist på din salige bekjenner, vår far Dominikus’ forbønn. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Salme 130 (129) – De profundis [1]
Fra det dype kaller jeg på deg Herre,
Herre, hør min røst.
Vend ditt øre til meg,
og lytt til min inderlige bønn.
Hvis du vil telle våre misgjerninger,
Herre, hvem kan da bli stående?
Men fordi du har tilgivelse,
håper jeg på deg, Herre.
Ja, på Herren håper min sjel,
til hans ord står min lit.
Med større tillit venter jeg på Herren,
enn vekterne venter på morgengry.
For hos Herren finnes miskunn
og full forløsning,
og han skal kjøpe Israel fri
fra alle dets misgjerninger.
Ære være Faderen og Sønnen
og Den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Leder: Herre, gi dem den evige hvile.
Alle: Og la det evige lys skinne for dem.
Bønn [1]
Leder: Gud, alle troendes skaper og frelser: gi dine tjenere forlatelse for alle deres synder, så de må oppnå den tilgivelse de alltid håpet på, ved vår oppriktige bønn, du som lever og råder i all evighet.
Alle: Amen.
Leder: De hvile i fred.
Alle: Amen.
[1] Kompletorium etter Dominikanerordenens skikk – Fastetiden (Oslo : Lunden kloster, 2003)
[2] Tidebønnene bind II – Fastetiden (Oslo : St. Olav forlag, 1998)
[3] Norske tidebønner – II utgave, del I (Oslo : Sankta Katarina, 1985)
[4] Lov Herren : Katolsk salmebok (Oslo : St. Olav forlag, 2000).
Legdominikaner 