Legdominikaner

800 år under den hellige Dominikus' hvite banner

Archive for august 2013

Andakt til St. Olav

leave a comment »

Den Oraison S. Olav som nevnes i Anton Taxts resept, er formentlig den som står skrevet på baksiden av papiret, med en annen håndskrift:

Rex Olavus gloriosus

I denne lille Olavs-andakten kjenner vi igjen hymnen Rex Olavus gloriosus brukt som antifon (hvis det da ikke finnes en egen antifon-variant?), og deretter kommunionsvers og kirkebønn hentet fra den tradisjonelle Olavsmessen. I klartekst:

Rex Olavus gloriosus,
Sanctus martyr Domini:
Agonis ta preciosus,
Dat honorem numini.
Spe constanti copiosus,
Offer tur certamini.

Lumen vitæ dat paganis,
Sulcat agros cordium:
Seminatur vitæ panis
In sulcis gentilium:
Extirpatis cunctis vanis
Spes crescit fidelium.

Omne malum aquilonis
Aufertur de medio:
Gentem duræ regionis
Molit prædicatio:
Trinum laudat in personis
Gentilis confessio.

Gloria et honor Deo
Usquequa que altissimo,
Una Patri. Filioque,
Inclyto Paraclito,
Cui laus est et potestas
Per æterna sæcula.

Amen.

Magna est gloria eius in salutari tuo,
gloriam et magnum decorem impones super eum.

Ora pro nobis Sancte Olave,
ut digni efficiamur promissionibus Christi.

Oremus:
Deus, qui es regum corona et martyrum victoria:
tribue nobis, quaesumus, beati Olavi regis et martyris tui
pia apud te experiri patrocinia,
ut per tuam, quam in eius passione glorificamus,
magnificentiam, coronam vitae diligentibus
te percipiamus repromissam.
Per Dominum nostrum Jesum Christum, Filium tuum,
qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus Sancti Deus.
Per omnia saecula saeculorum.
Amen.

På norsk blir det, slik hymnen er oversatt av Bernt Støylen (1858-1937); kirkebønnen er hentet fra Benedicamus Domino (1933):

Gud som gav kong Olav styrke
til det høge heiders kall
her å grunna Kristi kyrkje
som han vigsla ved sitt fall.
Deg vårt folk i alt sitt yrkje
minnast vel og tena skal.

Livsens ljos her nord du tende,
pløygde hjarte åkren vår.
Livsens såd til folket sende,
vent det voks fra år til år.
Harde tider av du vende,
kveikte kristenvon så klår.

Myrkheims redsler kvarv or landet,
fager folkelukka rann.
Kristi ord vår naud og vande
lindrar i det harde land.
Lov Gud Fader, Son og Ande,
kristne folk kring fjell og strand.

Amen.

Stor er hans ære ved din frelse;
ære og stor heder vil du gi ham, Herre.

Be for oss, hellige Olav,
at vi må bli verdige til Kristi løfter.

La oss be:
Gud, du som er kongenes krone og martyrenes seier,
vi ber deg om å få erfare
den hellige konge og Martyr Olavs kjærlige forbønn hos deg,
så også vi ved din nådes rikdom
som ble så herlig åpenbart i hans martyrdød,
må oppnå den livets krone
som er lovet alle dem som elsker deg.
Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn,
som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet,
Gud fra evighet til evighet.
Amen.

Written by Jordanus

16.08.2013 at 17:00

Resept for helliggjørelse utskrevet til Anton Taxt

with 9 comments

For noen år siden skrev jeg at jeg hadde fått de franske tertiærers håndbok anno 1934 til jul, som blant annet inneholdt Maria-tidebønnene etter dominikansk ritus. Det jeg ikke la merke til da, var at det i boken var stukket inn mange fromme kort, slik det gjerne er med bønnebøker. Og en sammenbrettet lapp, noe som viste seg å være en «grønn resept» på daglig bønn!

Observans ca. anno 1939

På baksiden av et lite kort som også er stukket inn i boken, et fromt bilde av Notre-Dame du Très Saint Rosaire, står det skrevet med samme håndskrift som resepten:

Velsignet Julefest
i takknemlighet
Dominikanerne

til Anton
Oslo Julen 1939

Var så Anton Taxt (1922-2009) tertiær? Nei, intet som tyder på det – ingen nedtegnelser om eventuell ikledning og løfteavleggelse.

Han tjente messen trofast i St. Dominikus kirke fra 1935, og lot brødrene forstå at han tenkte å bli dominikaner som dem. I november 1941 hadde han til brødrenes skuffelse oppgitt den tanken, visstnok etter påtrykk fra biskop Mangers – som var av den mening at det ikke var meget behov for norske dominikanere, da Ordenen var sterk nok til å sende dyktige franske prester til Norge.

Etter krigen reiste Anton Taxt så til Roma, der han studerte ved Urbania for å bli sekularprest. Han ble presteviet i St. Olav 29. juli 1950 – forøvrig sammen med pater Thoralf Norheim OP.

11. november 1954 mottok han drakten som novise (ordensnavn p. Antonin) hos dominikanerne i St. Jacques (Paris) sammen  med Ellert Dahl (ordensnavn f. Thomas More). Trådte ut igjen tre måneder senere (brødrene i Neuberggaten noterte i sin krønike 12. februar 1955 at han hadde forlatt novisiatet), og forble sekularprest.

Nå, siden han var interessert i å begynne et liv i daglig omvendelse og bønn, var det ikke unaturlig at han ble gitt den samme resept som tertiærene – iallfall en lignende resept, kanskje en litt forkortet eller skreddersydd versjon. Observansen utdyper det som gjaldt (og gjelder) for alle katolske legfolk, slik sogneprest Karl Kjelstrup skrev i det Nytestament han gav til Ingri Suleng (1899-1987) «til minde om den største dag i livet, da naadens høisommer tok sin begyndelse, Kristiania, 18. mars 1923».

Den katolske kristens gyldne leveregel:

Ingen dag uten bøn.
Ingen søndag uten messe.
Ingen maaned uten skriftemaal og kommunion.

Av tidebønner ser vi morgenbønn (prim, før arbeidet, kl. 6 om morgenen) og aftenbønn (kompletorium, før man legger seg). Håndboken, beregnet på tertiærer, inneholder ikke det breviar som prestene ba, men De små tidebønner, Maria-offisiet. Den dominikanske tredje-ordens Regel av 1923 foreskrev ellers at tertiærene normalt skulle be alle tidebønnene, men man kunne slippe med mindre – man har jo en livssituasjon å ta hensyn til.

Den franske tertiær-håndboken gjengir offisiet med parallell latinsk og fransk tekst. Siden 1903 var det tillatt med privat resitasjon av offisiet på folkespråket (i desember 1906 ble det presisert at «privat» også omfattet grupper i lukket selskap), mens offentlig bønn stadig måtte være på latin – hvis man ville få den til bønnen bevilgede avlat. Og det ville man jo: det er mange som tror at avlat er frykt for egen straffedom, men for de fromme tertiærer dreier det seg i virkeligheten om barmhjertighetsgjerninger for sjelene i skjærsilden!

Resepten foreskriver videre:

  • Et kvarter meditasjon (Kristi efterfølgelse)
  • To timer taushet – pr dag
  • Rosenkrans

Hver dag også:

Videre (uklart om det er hver dag):

  • Lesning fra P. Riesterers vita om St. Olav

Og til slutt følgende for spesielle ukedager:

  • Korsveiandakt hver fredag
  • Lauretanske litani hver lørdag
  • Te Deum hver søndag

Bot – gode gjerninger og forsakelse – er også nødvendige elementer i det kristne liv; for unge Anton ble foreskrevet følgende:

  • Offer i de andres tjeneste
  • Offer ved bordet

Written by Jordanus

14.08.2013 at 20:46

Hellige fader Dominikus – kirkens lys

leave a comment »

Dominikus’ gudmor så en sterkt lysende stjerne dale ned fra himmelen og sette seg på hans panne, da hun holdt ham ved døpefonten. Salige Cecilia Caesarini (ca. 1200-1290), som var den første i San Sisto som mottok drakten fra St. Dominikus’ hender, fortalte på sine gamle dager til brødrene og søstrene at «fra hans panne og mellom øyenbrynene skinte det frem et strålende lys, som beveget alle til å hedre og elske ham.»

Lumen Ecclesiae

O, Kirkens lys, hellige fader Dominikus, Sannhetens lærer,
be for oss, dine barn,
som ennå går på pilgrimsvei mot troens mål.
Hellige fader, du nådens forkynner,
når vi tviler på Guds nåde, kom oss til hjelp.
Tålmodighetens lærer, hjelp oss å vise veien til Gud.
Før oss faderlig,
dag for dag inntil vårt livs ende,
og i vår dødstime foren oss med de salige til evig tid.

Denne statuen av St. Dominikus (foto: fr. Lawrence Lew, O.P.) står hos dominikanerne i Blackfriars, Oxford, og ble hugget av den dominikanske tertiær Eric Gill (1882-1940). Stjernen på St. Dominikus’ panne skal ha inspirert J. R. R. Tolkien – som gikk til messe her på hverdager – til å la en annen bære den:

Men foran dem alle gikk Aragorn med Vestens flamme, Andúril, tent som en ny ild, Narsil smidd på ny og like dødbringende som før; og på pannen hans var Elendils stjerne.

O Lumen

O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; Nådens forkynner, forén oss med de salige.
℣. Be for oss, hellige Far Dominikus,
℟. at vi må bli verdige til Kristi løfter!

La oss be:
Vi ber deg, allmektige Gud: Unn oss at vi som tynges av våre synders vekt, må reises opp på forbønn av din salige bekjenner, vår far, Dominikus. Ved Kristus, vår Herre.
℟. Amen.

Written by Jordanus

07.08.2013 at 18:00

Publisert i Helgener