Archive for april 2014
Guds barmhjertighet og deres
Hva søker du? — Guds barmhjertighet og deres.
Med disse ord innledes vårt liv i dominikanerordenen.
Ludovico Brea: Madonna della Misericordia
Det katolske kirkes katekisme sier i sitt kapittel om Dydene følgende (nr. 1829):
Kjærlighetens frukter er glede, fred og barmhjertighet; den fører til å gjøre vel og snakke trossøsken til rette; den er velvillig; den vekker gjensidighet og forblir kravløs og storsinnet; den består i vennskap og fellesskap:
Kjærligheten er fullendelsen av all vår gjerning. Den er målet; det er for å nå den at vi løper, det er i møte med den vi løper; når vi når frem, er det i den vi finner hvile.
Vi regner tradisjonelt med syv åndelige og syv legemlige barmhjertighetsgjerninger [1], to nyttige huskelister for vår daglige dont — i familien, i fraterniteten, i Ordenen, i menigheten, på arbeidsplassen, i borettslaget og på internett.
De syv åndelige barmhjertighetsgjerninger (Opera misericordiæ spiritualia) er:
- Undervise de uvitende (Docere ignorantes)
- Råde de som trenger hjelp (Consilio juvare indigentes)
- Trøste de rammede (Consolari afflictos)
- Tale synderne til rette (Corrigere peccantes)
- Tilgi krenkelser (Remittere offensam)
- Bære urett med tålmod (Ferre patienter injurias)
- Be for de levende og de døde, og de forfulgte (Orare pro vivis et defunctis, et pro persequentibus)
Med uvitenhet skal man forresten slett ikke (bare) forstå dumhet eller mangel på skolegang — snarere forvirring, #hjernevask, faktisk kunnskapsløshet.
De syv timelige eller legemlige barmhjertighetsgjerninger (Opera misericordiæ temporalia) er:
- Mette de sultne (Pascere esurientes)
- Gi drikke til de tørste (Potare sitientes)
- Kle de nakne (Operire nudos)
- Huse de hjemløse (Colligere hospites)
- Besøke de syke og de som sitter i fengsel (Visitare infirmos et in carcere detentos)
- Løskjøpe fanger (Redimere captivos)
- Begrave de døde (Sepelire mortuos)
I Legdominikanernes Regel kommer dette til uttrykk i det personlige oppdrag utad:
(Om den apostoliske sendelse)
5. Etter den hellige Dominikus’ og den hellige Katarina av Sienas eksempel og med andre av våre forgjengere som lysende forbilder på livet i Ordenen og i Kirken finner de styrke i det broderlige fellesskap, fremfor alt ved å vitne om sin tro, være lydhøre overfor behovene hos vår tids mennesker og tjene sannheten.
6. De er lydhøre for hva Kirken i dag særlig legger vekt på i sitt apostolat, og tilskyndes spesielt til å vise sann barmhjertighet overfor alle former for bekymring, forsvare friheten og fremme rettferdighet og fred.
Å tjene sannheten innebærer det pave Benedikt XVI har betegnet som intellektuell velgjørenhet [2]. Bekjempelse av åndsfattigdom møtes som regel med mindre velvilje enn veldedighet for å lindre materiell fattigdom. Man må til en dominikansk håndbok for å finne de åndelige barmhjertighetsgjerninger listet opp før de timelige, om de i det hele tatt er nevnt!
Dominikanerordenens motto er nettopp Veritas — sannhet — et krevende oppdrag i en verden som foretrekker å la spørsmålet «Hva er sannhet?» stå åpent; et oppdrag som krever at vi hengir oss til studier, livslang læring og daglig bønn.
Også fellesskapet innad avhenger av barmhjertighet:
(Om fraternitetslivet)
8. De tilstreber å leve i sant søskenfellesskap i saligprisningenes ånd. Alt etter omstendighetene kommer det til uttrykk i barmhjertighetsgjerninger, ved at de deler det de har med andre, særlig med de fattige og syke, og ved at de ber for de avdøde, slik at de alle alltid skal være av ett hjerte og ett sinn i Gud.
Apropos det å be for de avdøde — vi har felles minne- og bededager for:
- alle avdøde fedre og mødre til medlemmer av Ordenen (7. februar)
- alle Ordenens avdøde velgjørere og venner (5. september)
- alle avdøde brødre og søstre i Ordenen (den dominikanske allesjelersdag, 8. november – 13. november etter dominikansk ritus, 1962-kalenderen)
mens vi til gjengjeld på festen for alle Ordenens hellige, den dominikanske allehelgensdag 7. november (12. november etter dominikansk ritus, 1962-kalenderen), feirer og ber om at de ber for oss.
Den 24. september feirer vi Vår Frue av Barmhjertigheten, som er knyttet til Dominikanerordenens tredje ordensmagister, St. Raimund av Peñafort.
Og idag er Barmhjertighetssøndag — også kalt Miskunnssøndagen. Barmhjertighet er av Gud. Fylt av medynk, ropte vår salige far Dominikus: «Herre, forbarme deg over ditt folk! Hvordan skal det gå med synderne?» [3] Det er langt fra å være et retorisk spørsmål. Svaret er at det i stor grad kommer an på budbringerne, de som er utsendt. Det kommer an på oss. Det kommer an på oss, fordi vi er utsendt. Det er vi som er utsendt!
Forkynn budskapet, og vær alltid på pletten, i tide som i utide. Vis hver og en til rette, snart med strenge ord, snart med oppmuntrende, og med all en lærers tålmodighet og autoritet. For det skal komme en tid da folk ikke lenger orker å lytte til en sunn undervisning, men følger sine egne innfall og skaffer seg en hel hop lærere, efter som ørene klør; og da vil de vende det døve øre til sannheten og lytte til fabler i stedet. Du derimot skal holde deg våken og nøktern, hva som enn hender; bær tålmodig lidelser, gjør din gjerning som evangeliets forkynner, oppfyll alle ditt embedes plikter! [4]
[1] Libellus precum ad usum fratrum S. Ordinis Prædicatorum. — Romæ : Ad S. Sabinam, 1952
[2] Intellectual charity / Fr. Mario Attard OFM Cap. — I: The Malta Independent, Sunday 20 October 2013
[3] Fra vitnesbyrd om St. Dominikus’ hellighet innsamlet i Toulouse 1233, avlagt av seigneur Guillaume Peyre (Peyronnet), abbed av Saint-Paul i Narbonne. I: «Saint Dominique : la vie apostolique. Textes présentés et annotés par M.-H. Vicaire, o.p. — Paris : Cerf, 1965. — S. 83.
[4] Paulus’ annet brev til Timotheos (2 Tim 4,2-5). I: Det nye testamente / oversatt fra gresk av Erik Gunnes. — Oslo : St. Olav, 1968. — S. 355.
Pave Leo XIII, monsignor Fallize og Vår Frue av gode råd
Meg tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, meg hører styrke til. (Salomos ordspråk 8,14)
Den 6. februar 1887 kom, som lyn fra klar himmel, meddelelsen fra Propagandaministeriet i Rom til Luxemburg-presten Johannes Fallize. Han var, til sin bestyrtelse, blitt utnevnt til apostolisk prefekt av Norge! Ingen hadde nevnt noe om dette på forhånd. Hans helse var så elendig at han ikke kunne fordøye noe uten å ta pepsin (som forøvrig inngikk i den opprinnelige oppskriften til Pepsi-Cola, derav navnet). Han ville bli nødt til å rive seg løs fra alt han hadde kjært, alt han hadde begynt på måtte han droppe uten å bli ferdig. Han måtte se for seg et protestantisk land, der han hverken kjente til språk eller skikk og bruk, og ikke ante noe som helst om religiøse og politiske forhold.
Sterkt preget skrev han til Rom at han ikke våget å følge dette kallet. Kardinalprefekt Simeoni svarte ham at han skulle komme til Rom, så fikk man finne ut av det. Der gjorde kardinalen ham kjent med de sørgelige forhold i den ennå ganske unge og uorganiserte misjon, og ba ham om å vie sin utprøvde erfaring til dette verk. Det var også viktig at den nye overhyrde kom fra et lite land som ikke stilte noen i skyggen, og sikkert ville hjelpe med prester og pengemidler. Denne samtalen viste tydelig at hans tidligere aktiviteter ikke hadde gått upåaktet hen i Rom, og gjort at man hadde utsett seg Fallize for dette ærefulle, men også vanskelige oppdrag.
Da Fallize fremdeles skalv for og nølte med å ta på seg ansvaret, sa den hellige far Leo XIII selv til ham, at han kunne ta en pilegrimsreise til det høyt skattede nådebilde av Vår Frue av gode råd i Genazzano. Hun ville gi ham råd. Presten adlød. Foran nådebildet i Genazzano knelte han, og bønnfalt Gudsmoderen å råde ham fra oppdraget. Men han reiste seg med en fast beslutning om å bringe dette vanskelige offer. Som takk for dette, og til sin stadige påminnelse, besluttet han der og da å sette dette nådebildet i sitt våpenskjold. Banneret under har siden båret hans motto: «Meum est consilium» — «Meg tilhører råd» — et ord fra Salomos ordspråk som Kirken har tilegnet Maria. Den hellige far gledet seg over dette så vellykkede råd, og velsignet Fallize. Allerede den 25. mars ble han utnevnt til apostolisk pronotar og pavelig husprelat, med tittel av monsignor.
I Rom fikk han nå lære om den religiøse situasjon i Norge, om hvilke metoder og midler han måtte ta i bruk. Cardinal Simeoni, kardinalprefekt for Propagandaen, avfeiet alle hans bekymringer om å være lite egnet, og gav Fallize all den informasjon han trengte. Formentlig ble han nå også introdusert til den norske baron Wedel Jarlsberg og danske frue, som begge hadde konvertert til den katolske tro i 1881 og siden bosatt seg i Den evige stad. Her ble han opplyst og styrket i sitt misjonsoppdrag av den store pave Leo XIII, verdens lærer, som sa:
En dag, når disse skandinaviske land og folk, så intelligente og så handlekraftige, med hjerter så store som deres hav, vender tilbake til Kirkens favn, vil de bli Kirkens pryd og støtte.
Disse ord talte paven mens han la hånden på hodet til en knelende og skjelvende Fallize, ord som gjorde dypt og uutslettelig inntrykk på ham.
Den 17. mai 1887 kom monsignor Fallize, hans gamle mor og yngste søster Julie — som skulle bli hos ham som husholderske gjennom 48 år — til Kristiania. Dagen etter ble de tatt imot av katolikkene i Kristiania — to prester, noen ordenssøstre, omtrent 25 katolikker inkludert barn. Blant Norges snaut to millioner innbyggere var tre-fire hundre katolikker. Ørnen var landet. [1]
Som apostolisk vikar for Norge (og titularbiskop av Elusa siden 1892) viet han siden sognekirken i Porsgrunn til «Vår Frue, det gode råds mor» da den sto ferdig i 1899. Biskop Johannes Olav Fallize var medlem av den dominikanske tredje-orden, men når (og hvor) han ble det er ukjent.
Om ni dager, den 26. april, feirer vi Vår Frue av gode råd. Tid til en novene, om du står foran et vanskelig valg eller av annen grunn sårt trenger råd:
Herre, forbarm deg over oss!
Kristus, forbarm deg over oss!
Herre, forbarm deg over oss!
Kristus, hør oss!
Kristus, bønnhør oss!
Gud Fader i himmelen, forbarm deg over oss!
Gud Sønn, verdens Frelser, forbarm deg over oss!
Gud Hellige Ånd, forbarm deg over oss!
Hellige Treenighet, én Gud, forbarm deg over oss!
Hellige Maria, be for oss.
Hellige Guds mor, be for oss.
Hellige jomfru over alle jomfruer, be for oss.
Du det gode råds mor, be for oss.
Du den himmelske Fars datter, be for oss.
Du Guds sønns mor, be for oss.
Du Den Hellige Ånds brud, be for oss.
Du Den Hellige Treenighets tempel, be for oss.
Du himmelens port, be for oss.
Du profetenes smykke, be for oss.
Du apostlenes rådgiver, be for oss.
Du martyrenes rådgiver, be for oss.
Du skriftefedrenes rådgiver, be for oss.
Du jomfruenes rådgiver, be for oss.
Du alle helliges rådgiver, be for oss.
Du de plagedes rådgiver, be for oss.
Du de sykes rådgiver, be for oss.
Du de fattiges rådgiver, be for oss.
Du som gir råd i alle farer, be for oss.
Du som gir råd i alle fristelser, be for oss.
Du de angrende synderes rådgiver, be for oss.
Du de døendes rådgiver, be for oss.
I alle våre anliggender og mangler, råd oss!
I all tvil og forvirring, råd oss!
I all sorg og motstand, råd oss!
I alle farer og ulykker, råd oss!
I alle våre bedrifter og arbeid, råd oss!
I alle våre behov, råd oss!
I kors og lidelse, råd oss!
I usikkerhet, råd oss!
I alle fristelser og snarer, råd oss!
I forfølgelser og baksnakkelser, råd oss!
I all urett vi utsettes for, råd oss!
I alle legemlige og sjelelige farer, råd oss!
I alle vårt livs omstendigheter, råd oss!
I vår dødsstund, råd oss!
Hellige Maria, det gode råds mor, råd oss!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
skån oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
bønnhør oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
Forbarm deg over oss, Herre!
I all vår angst og lidelse, hjelp oss med godt råd, hellige Jomfru Maria.
La oss be: Gud, alle gode og fullkomne gavers giver, gi oss som søker vår tilflukt hos Jomfru Maria, å få fra Hennes moderlige hånd råd og hjelp i alle våre mangler, angst og behov. Ved Kristus, din Sønn. Amen.
[1] Historien om monsignor (senere biskop) Fallize er basert på: Johannes Olav Fallize : ein bischöflicher Pionier des Skandinavischen Nordens / von Dr. Theol. Franz Baeumker. — (Pioniere der Weltmission ; 6). — Aachen : Xavierus Verlagsbuchhandlung, 1924.
[2] Litaniet er oversatt fra tsjekkisk etter: Litanie / [samlet av] Pavel Pankrác Křivý. — Olomouc : Matice cyrilometodějská, 2010.
Legdominikaner 