Legdominikaner

800 år under den hellige Dominikus' hvite banner

Archive for the ‘Diverse bønner’ Category

St. Dominikus’ klare lys i natten

leave a comment »

«I denne flaska,» sa ho, «er ljoset or Eärendilsstjerna fanga og gøymt i votni frå mitt springvatn. Det vil skina endå bjartare når notti er kringum deg. Munde det vera eit ljos fyre deg på alle døkke stader, når alt anna ljos sloknar.»  [1]

Den 9. august [1233] vitnet broder Bonvisus, prest av Prekebrødrenes Orden, under ed at han hadde trådt inn i Prekebrødrenes Orden for litt mer enn fjorten år siden. Han bodde sammen med salige broder Dominikus for omtrent ti måneder i St. Nicholas-klosteret i Bologna; siden i Roma og Milano. De reiste sammen til Roma. Han tok seg også av ham når han var syk.

[…]

En gang da de vandret langs den samme ruten, ble de tatt av et kraftig regnvær, det fosset ned. Bekkene og elvene svulmet opp, men, siden han gledet seg over motgang, priste og velsignet den salige broder Dominikus Gud ved å synge «Ave Maris Stella» med kraftig stemme. Da han var ferdig å synge denne hymnen, begynte han med en annen, «Veni Creator Spiritus.» Han sang alt med klar stemme.

Da de kom til et område som var oversvømmet på grunn av alt regnet og vannet som rant overalt, gjorde salige broder Dominikus korsets tegn over vannet og sa til vitnet, som var veldig redd for vannet, at han skulle gå inn i Herrens navn. I tillit til det Korsets Tegn som [broder Dominikus] hadde gjort og sikker i sin lydighet, gikk han ut i vannet som syntes så farlig og kom trygt igjennom. [2]

Dominikanerkor

Ave Maris Stella er en hymne som ofte synges til vesper på Maria-fester. Eldste kjente manuskript er fra det 9. århundre.

1. Ave maris stella,
Dei Mater alma,
atque semper Virgo,
felix coeli porta.

2. Sumens illud Ave
Gabrielis ore,
funda nos in pace,
mutans Hevae nomen.

3. Solve vincla reis,
profer lumen caecis
mala nostra pelle,
bona cuncta posce.

4. Monstra te esse matrem:
sumat per te preces,
qui pro nobis natus,
tulit esse tuus.

5. Virgo singularis,
inter omnes mites,
nos culpis solutos,
mites fac et castos.

6. Vitam praesta puram,
iter para tutum:
ut videntes Jesum
semper collaetemur.

7. Sit laus Deo Patri,
summo Christo decus,
Spiritui Sancto,
tribus honor unus.
Amen.

Katolsk salmebok av  1964 gjengir en oversettelse [3] etter Thor Næve Lange (1851-1915), dansk konsul i Russland:

1. Hill deg, havets stjerne,
send ditt lys, det milde
redningsbluss på livets
mørke vover ville.

2. Englebud deg sendtes,
trengselens tid var leden,
Eva-navnet vendtes,
vreden ble til freden.

3. Klare lys i natten,
alle blindes øye,
hill deg, havets stjerne,
hjelp, Guds mor, du høye.

4. Røkt ditt verv, din milde
røst vår dommer røre,
som for vår skyld ville
deg som Sønn tilhøre.

5. Jomfrumor, du rene,
nådens morgenrøde,
lær oss Gud å tjene,
frelst fra synd og brøde.

6. Når vårt liv du signer
her i syndens verden,
Jesus mer vi ligner
under pilgrimsferden.

7. Hill deg, havets stjerne,
med vår sol tilsammen,
med din Sønn, allverdens
Gud og frelser.
Amen.

St. Josefssøstrenes tidebønner av 1961 har denne versjonen [4]:

1. Hill deg, havets stjerne,
Herrens mor, du milde,
jomfru skjær og fager,
port til himmelgleden.

2. Herrens engel ga deg
Gud, din skapers, hilsen,
kom med bud om frelse,
ga oss fred og glede.

3. Løs du syndens lenker,
leg de blindes øyne.
Vern oss mot det onde
så vi finner frelse.

4. Bær du våre bønner
fram for Kristi åsyn,
han, din sønn, som kåret
deg til mor for alle.

5. Jomfru, mild og mektig,
hjelp oss til å være
fri fra synd og brøde
og deg lik i renhet.

6. Lær oss mens vi lever,
å gå nådens veier,
så vi, fylt med glede,
priser Kristus med deg.

7. Gud i høye himmel
med vår Herre Kristus
og hans Ånd, vår trøster,
være makt og heder. Amen.

Vår dominikanske tertiær Ragnhild Foss (1883-1952) har naturligvis gjendiktet sangen til høgnorsk [5], en tekst som pater Lutz har satt melodi til (se Lov Herren, nr. 563).

1. Heil deg, havsens stjerna,
Herrens moder milde,
møy som Gud hev verna,
himmelhamn du stille!

2. Med sitt «Heil deg, sæle»,
Gabriel deg helsa;
underfullt hans mæle
bar oss bod um frelsa.

3. Sjå med dine klåre
augo for dei blinde
som i natt og fåre
kann ‘kje ljoset finne!

4. Vil vår mor du vera,
våre ringe bøner
framfor Sonen bera,
han din kjærleik løner.

5. Sæle mor, me eine
honom likjest vilde,
vera gode, reine, —
bed for oss du, milde!

6. Måtte Gud det gjeva,
at me i hans gleda
fær med Jesus leva
og hans lovsong kveda.

7. Gud, du eine, sanne,
lat oss deg få prise,
Fader son og Ande
upp i Paradiset!

[1] Ringdrotten / av J. R. R. Tolkien ; omsett av Eilev Groven Myhren. — Oslo : Tiden, 2006.

[2] The Process of Canonization at Bologna

[3] Katolsk salmebok. — 6. utgave. — Oslo : Oslo katolske bispedømme, 1964.

[4] Tidebønner. — Oslo : St. Josefssøstrenes provinsialhus, 1961.

[5] Latinske hymnor og sekvensar / på norsk ved Ragnhild Foss. — [nyutgave]. — Oslo : St. Olav forlag, 1988.

Written by Jordanus

07.08.2015 at 20:55

Publisert i Diverse bønner, Helgener

Rosenkransen og broder Romeo fra Livia

leave a comment »

Lokal tradisjon vil ha det til at St. Dominikus fikk et syn av Vår Frue i kirken Notre Dame de la Drèche, nær Albi, der hun gav ham i oppdrag å forkynne rosenkransen — en bønneform som ellers går tilbake til ørkenfedrene, kanskje til apostlene.

 

St. Dominikus mottar rosenkransen

 

Etter at St. Dominikus hadde sendt ut sine brødre to og to fra Prouille på festen for Vår Frues opptagelse i himmelen (15. august) 1217, vendte han tilbake til Toulouse. Samme høst gav han ordensdrakten til fire nye følgesvenner — Arnauld fra Toulouse, Romeo fra Livia, Poncio fra Samatan og Raymond fra Mirapont (som skulle etterfølge Fulk som biskop av Toulouse tretten år senere). Han ble værende der i deres kloster Saint-Romain i noen tid for å ta seg av opplæringen av disse novisene. Det var visst vanlig dengang at man avla evige løfter etter å ha vært novise et år — om man ikke gjorde det tvert.

I Prouille besluttet han å opprette et nytt kloster i Lyon. I begynnelsen av desember 1218 sendte han to av brødrene dit: Arnauld fra Toulouse, som ble dets første prior, og Romeo fra Livia — «en broder med enkle vaner, ydmyk holdning, vennlig oppførsel, tale som honning, og full av kjærlighet til nesten.» [1] Fr. Romeo etterfulgte fr. Arnauld som prior i 1223 [2]. Senere var han prior i Bordeaux, og ble siden den 5. provinsialprior i Toulouse.

Fr. Bernard Gui (1261/2 – 1331), en av hans etterfølgere som provinsialprior i Toulouse, skriver at denne broder Romeo ble syk i Carcassonne, og «mens han mediterte over Jesusbarnet og Jesu mor, Vår Frue Maria, og formante sine brødre til å gjøre det samme, sov han inn i Herren. I hendene holdt han i fast grep et bønnerep med knuter der han daglig telte tusen Ave Maria.» [3]

Puerum Jesum et Dominam Mariam matrem ejus ruminans et fratribus inculcans, obdormivit in Domino, chordulam cum nodulis quibus mille Ave Maria solebat in die, firmiter manutenens.

Salige Romeo (eller Romée) fra Livia (eller Llívia) døde 1261 (altså omtrent da fr. Bernard Gui ble født) og feires den 21. november.

 

[1] Saint Dominic / by Jean Guiraud ; translated by Katharine de Mattos. — New York : Benziger Brothers, 1913

[2] The Albigensian Heresy / H. J. Warner. — 1928

[3] Saint Dominic : Pilgrim of Light / by Gerard K. Brady. — London : Burns & Oates, 1957. (Brady viser igjen til Monumenta Historica Ordinis Praedicatorum, Vol XXII, Roma 1953, s. 161)

Written by Jordanus

07.10.2014 at 18:23

Pave Leo XIII, monsignor Fallize og Vår Frue av gode råd

leave a comment »

Meg tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, meg hører styrke til. (Salomos ordspråk 8,14)

Vår Frue av gode råd, Genazzano

Den 6. februar 1887 kom, som lyn fra klar himmel, meddelelsen fra Propagandaministeriet i Rom til Luxemburg-presten Johannes Fallize.  Han var, til sin bestyrtelse, blitt utnevnt til apostolisk prefekt av Norge! Ingen hadde nevnt noe om dette på forhånd. Hans helse var så elendig at han ikke kunne fordøye noe uten å ta pepsin (som forøvrig inngikk i den opprinnelige oppskriften til Pepsi-Cola, derav navnet). Han ville bli nødt til å rive seg løs fra alt han hadde kjært, alt han hadde begynt på måtte han droppe uten å bli ferdig. Han måtte se for seg et protestantisk land, der han hverken kjente til språk eller skikk og bruk, og ikke ante noe som helst om religiøse og politiske forhold.

Sterkt preget skrev han til Rom at han ikke våget å følge dette kallet. Kardinalprefekt Simeoni svarte ham at han skulle komme til Rom, så fikk man finne ut av det. Der gjorde kardinalen ham kjent med de sørgelige forhold i den ennå ganske unge og uorganiserte misjon, og ba ham om å vie sin utprøvde erfaring til dette verk. Det var også viktig at den nye overhyrde kom fra et lite land som ikke stilte noen i skyggen, og sikkert ville hjelpe med prester og pengemidler. Denne samtalen viste tydelig at hans tidligere aktiviteter ikke hadde gått upåaktet hen i Rom, og gjort at man hadde utsett seg Fallize for dette ærefulle, men også vanskelige oppdrag.

Da Fallize fremdeles skalv for og nølte med å ta på seg ansvaret, sa den hellige far Leo XIII selv til ham, at han kunne ta en pilegrimsreise til det høyt skattede nådebilde av Vår Frue av gode råd i Genazzano. Hun ville gi ham råd. Presten adlød. Foran nådebildet i Genazzano knelte han, og bønnfalt Gudsmoderen å råde ham fra oppdraget. Men han reiste seg med en fast beslutning om å bringe dette vanskelige offer. Som takk for dette, og til sin stadige påminnelse, besluttet han der og da å sette dette nådebildet i sitt våpenskjold. Banneret under har siden båret hans motto: «Meum est consilium» — «Meg tilhører råd» — et ord fra Salomos ordspråk som Kirken har tilegnet Maria. Den hellige far gledet seg over dette så vellykkede råd, og velsignet Fallize. Allerede den 25. mars ble han utnevnt til apostolisk pronotar og pavelig husprelat, med tittel av monsignor.

I Rom fikk han nå lære om den religiøse situasjon i Norge, om hvilke metoder og midler han måtte ta i bruk. Cardinal Simeoni, kardinalprefekt for Propagandaen, avfeiet alle hans bekymringer om å være lite egnet, og gav Fallize all den informasjon han trengte. Formentlig ble han nå også introdusert til den norske baron Wedel Jarlsberg og danske frue, som begge hadde konvertert til den katolske tro i 1881 og siden bosatt seg i Den evige stad. Her ble han opplyst og styrket i sitt misjonsoppdrag av den store pave Leo XIII, verdens lærer, som sa:

 En dag, når disse skandinaviske land og folk, så intelligente og så handlekraftige, med hjerter så store som deres hav, vender tilbake til Kirkens favn, vil de bli Kirkens pryd og støtte.

Disse ord talte paven mens han la hånden på hodet til en knelende og skjelvende Fallize, ord som gjorde dypt og uutslettelig inntrykk på ham.

Den 17. mai 1887 kom monsignor Fallize, hans gamle mor og yngste søster Julie — som skulle bli hos ham som husholderske gjennom 48 år — til Kristiania. Dagen etter ble de tatt imot av katolikkene i Kristiania — to prester, noen ordenssøstre, omtrent 25 katolikker inkludert barn. Blant Norges snaut to millioner innbyggere var tre-fire hundre katolikker. Ørnen var landet. [1]

Johannes Olav Fallize - Meum est consilium

Som apostolisk vikar for Norge (og titularbiskop av Elusa siden 1892) viet han siden sognekirken i Porsgrunn til «Vår Frue, det gode råds mor» da den sto ferdig i 1899. Biskop Johannes Olav Fallize var medlem av den dominikanske tredje-orden, men når (og hvor) han ble det er ukjent.

Om ni dager, den 26. april, feirer vi Vår Frue av gode råd. Tid til en novene, om du står foran et vanskelig valg eller av annen grunn sårt trenger råd:

Herre, forbarm deg over oss!
Kristus, forbarm deg over oss!
Herre, forbarm deg over oss!
Kristus, hør oss!
Kristus, bønnhør oss!

Gud Fader i himmelen, forbarm deg over oss!
Gud Sønn, verdens Frelser, forbarm deg over oss!
Gud Hellige Ånd, forbarm deg over oss!
Hellige Treenighet, én Gud, forbarm deg over oss!

Hellige Maria, be for oss.
Hellige Guds mor, be for oss.
Hellige jomfru over alle jomfruer, be for oss.

Du det gode råds mor, be for oss.
Du den himmelske Fars datter, be for oss.
Du Guds sønns mor, be for oss.
Du Den Hellige Ånds brud, be for oss.
Du Den Hellige Treenighets tempel, be for oss.
Du himmelens port, be for oss.
Du profetenes smykke, be for oss.
Du apostlenes rådgiver, be for oss.
Du martyrenes rådgiver, be for oss.
Du skriftefedrenes rådgiver, be for oss.
Du jomfruenes rådgiver, be for oss.
Du alle helliges rådgiver, be for oss.

Du de plagedes rådgiver, be for oss.
Du de sykes rådgiver, be for oss.
Du de fattiges rådgiver, be for oss.
Du som gir råd i alle farer, be for oss.
Du som gir råd i alle fristelser, be for oss.
Du de angrende synderes rådgiver, be for oss.
Du de døendes rådgiver, be for oss.

I alle våre anliggender og mangler, råd oss!
I all tvil og forvirring, råd oss!
I all sorg og motstand, råd oss!
I alle farer og ulykker, råd oss!
I alle våre bedrifter og arbeid, råd oss!
I alle våre behov, råd oss!
I kors og lidelse, råd oss!
I usikkerhet, råd oss!
I alle fristelser og snarer, råd oss!
I forfølgelser og baksnakkelser, råd oss!
I all urett vi utsettes for, råd oss!
I alle legemlige og sjelelige farer, råd oss!
I alle vårt livs omstendigheter, råd oss!
I vår dødsstund, råd oss!

Hellige Maria, det gode råds mor, råd oss!

Guds lam, som tar bort verdens synder,
skån oss, Herre!

Guds lam, som tar bort verdens synder,
bønnhør oss, Herre!

Guds lam, som tar bort verdens synder,
Forbarm deg over oss, Herre!

I all vår angst og lidelse, hjelp oss med godt råd, hellige Jomfru Maria.

La oss be: Gud, alle gode og fullkomne gavers giver, gi oss som søker vår tilflukt hos Jomfru Maria, å få fra Hennes moderlige hånd råd og hjelp i alle våre mangler, angst og behov. Ved Kristus, din Sønn. Amen.

 

[1] Historien om monsignor (senere biskop) Fallize er basert på: Johannes Olav Fallize : ein bischöflicher Pionier des Skandinavischen Nordens / von Dr. Theol. Franz Baeumker. — (Pioniere der Weltmission ; 6). — Aachen : Xavierus Verlagsbuchhandlung, 1924.

[2] Litaniet er oversatt fra tsjekkisk etter: Litanie / [samlet av] Pavel Pankrác Křivý. — Olomouc : Matice cyrilometodějská, 2010.

Written by Jordanus

17.04.2014 at 15:45

Andakt til St. Olav

leave a comment »

Den Oraison S. Olav som nevnes i Anton Taxts resept, er formentlig den som står skrevet på baksiden av papiret, med en annen håndskrift:

Rex Olavus gloriosus

I denne lille Olavs-andakten kjenner vi igjen hymnen Rex Olavus gloriosus brukt som antifon (hvis det da ikke finnes en egen antifon-variant?), og deretter kommunionsvers og kirkebønn hentet fra den tradisjonelle Olavsmessen. I klartekst:

Rex Olavus gloriosus,
Sanctus martyr Domini:
Agonis ta preciosus,
Dat honorem numini.
Spe constanti copiosus,
Offer tur certamini.

Lumen vitæ dat paganis,
Sulcat agros cordium:
Seminatur vitæ panis
In sulcis gentilium:
Extirpatis cunctis vanis
Spes crescit fidelium.

Omne malum aquilonis
Aufertur de medio:
Gentem duræ regionis
Molit prædicatio:
Trinum laudat in personis
Gentilis confessio.

Gloria et honor Deo
Usquequa que altissimo,
Una Patri. Filioque,
Inclyto Paraclito,
Cui laus est et potestas
Per æterna sæcula.

Amen.

Magna est gloria eius in salutari tuo,
gloriam et magnum decorem impones super eum.

Ora pro nobis Sancte Olave,
ut digni efficiamur promissionibus Christi.

Oremus:
Deus, qui es regum corona et martyrum victoria:
tribue nobis, quaesumus, beati Olavi regis et martyris tui
pia apud te experiri patrocinia,
ut per tuam, quam in eius passione glorificamus,
magnificentiam, coronam vitae diligentibus
te percipiamus repromissam.
Per Dominum nostrum Jesum Christum, Filium tuum,
qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus Sancti Deus.
Per omnia saecula saeculorum.
Amen.

På norsk blir det, slik hymnen er oversatt av Bernt Støylen (1858-1937); kirkebønnen er hentet fra Benedicamus Domino (1933):

Gud som gav kong Olav styrke
til det høge heiders kall
her å grunna Kristi kyrkje
som han vigsla ved sitt fall.
Deg vårt folk i alt sitt yrkje
minnast vel og tena skal.

Livsens ljos her nord du tende,
pløygde hjarte åkren vår.
Livsens såd til folket sende,
vent det voks fra år til år.
Harde tider av du vende,
kveikte kristenvon så klår.

Myrkheims redsler kvarv or landet,
fager folkelukka rann.
Kristi ord vår naud og vande
lindrar i det harde land.
Lov Gud Fader, Son og Ande,
kristne folk kring fjell og strand.

Amen.

Stor er hans ære ved din frelse;
ære og stor heder vil du gi ham, Herre.

Be for oss, hellige Olav,
at vi må bli verdige til Kristi løfter.

La oss be:
Gud, du som er kongenes krone og martyrenes seier,
vi ber deg om å få erfare
den hellige konge og Martyr Olavs kjærlige forbønn hos deg,
så også vi ved din nådes rikdom
som ble så herlig åpenbart i hans martyrdød,
må oppnå den livets krone
som er lovet alle dem som elsker deg.
Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn,
som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet,
Gud fra evighet til evighet.
Amen.

Written by Jordanus

16.08.2013 at 17:00

Magnificat – Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth

leave a comment »

I 1970 ble festen for Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth (visitatio) flyttet fra 2. juli til 31. mai, samtidig som festen for Jomfru Marias dronningverdighet ble flyttet fra 31. mai til 22. august, og festen for Jomfru Marias rene hjerte ble flyttet fra 22. august til lørdag etter Jesu hjertefest.

Jomfru Marias lovsang – Magnificat – synges hver kveld etter vesper. Her følger hundre års forskjellige katolske oversettelser:

visitatio

I de dager gav Maria seg av sted og skyndte seg op i fjellet til en by i Juda. Og hun gikk inn i huset til Sakarias og hilste på Elisabeth. Og det hendte at med det samme Elisabeth hørte Marias hilsen, hoppet barnet i hennes liv, og Elisabeth blev fylt med den Hellige Ånd. Og hun ropte med høi røst og sa: «Velsignet er du blandt kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt. Og hvorledes kan dette times meg at min Herres mor kommer til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet av glede i mitt liv. Og salig er du som trodde, for det Herren har sagt deg, skal opfylles.»

Og Maria sa:

Jesu Kristi hellige evangelium ifølge Lukas (1902)

Min sjæl ophøier Herren,
og min aand fryder sig i Gud, min frelser,
fordi Han har seet til sin tjenerindes ringhed:
Thi se, fra nu af skal alle slegter prise mig salig.
Thi Han, som er mægtig,
har gjort store ting mod mig,
og helligt er hans navn,
og fra hans barmhjertighed hviler fra slegt til slegt
over dem, som frygter Ham.
Storverk øver Han med sin arm:
Han henveirer dem, som er hovmodige i sit hjertes tanker.
De mægtige nedstyrter Han fra tronen
og ophøier de ringe.
De hungrige mætter Han med gode gaver
og viser de rige tomhændede bort.
Han antager sig sin tjener Israel
og kommer sin barmhjertighed ihu,
saaledes som Han har talt til vore fædre,
til Abraham og hans afkom evindelig.

Jesu Kristi hellige evangelium efter Lukas (1938)

Min sjel høilover Herren,
og min ånd gleder seg i Gud, min frelser,
fordi Han har sett til sin ringe tjenestekvinne.
For se, fra nu av skal alle slekter prise meg salig.
For stort er det den Mektige har gjort mot meg,
og hellig er hans navn.
Og hans miskunn går fra ætt til ætt
over dem som frykter Ham.
Storverk gjorde hans arm.
Han spredde dem som huste hovmodstanker i sitt hjerte.
De mektige støtte Han fra høisetet
og løftet op de ringe.
Hungrige mettet Han med gaver
og rikfolk sendte Han tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
for å komme sin miskunn i hu, –
som han hadde talt til våre fedre –
mot Abraham og hans ætt til evig tid.

Bønnebok for katolske kristne (1944)

Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin ringe tjener;
se, fra no av skal alle slekter prise meg salig.
For han har gjort store ting mot meg, Han den mektige,
og hellig er hans navn.
Og hans miskunn er fra slekt til slekt
over dem som frykter ham.
Han gjorde veldig verk med sin arm.
Han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke.
Han støtte stormenn fra deres høyseter
og opphøyde de små.
De sultne mettet han med gode gaver,
og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
da han kom sin miskunn i hug,
slik han talte til våre fedre,
Abraham og hans ætt til evig tid.

Tidebønner (1961)

Min sjel lovpriser Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.
For han så til sin ringe tjenerinne,
fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Han, den mektige, har gjort store ting mot meg.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn hviler fra slekt til slekt
over dem som frykter ham.
Storverk øvde han med sine armers kraft,
han spredte dem som huset hovmodstanker.
Stormenn støtte han fra høysetet,
og han opphøyet de ringe.
Sultne mettet han med gode gaver,
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og glemte ikke sin miskunn,
den han hadde lovet våre fedre:
Evig miskunn mot Abraham og hans ætt.

Evangeliet ifølge Lukas (1968)

Min sjel forkynner Herrens storhet,
og mitt hjerte jubler i Gud, min frelser.
For han har sett til sin ringe tjenerinne,
og fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Ja, store ting har den Mektige gjort mot meg –
hellig er hans navn –
og hans miskunn mot dem som frykter ham
varer fra slekt til slekt.
Storverk har han gjort med sin arm,
spredt de hovmodige for alle vinder.
De mektige har han støtt ned fra tronen,
og opphøyet de ringe.
De sultne har han mettet med goder,
og sendt tomhendte fra seg de rike.
Han har tatt seg av Israel, sin tjener,
tro mot sitt løfte om miskunn :
Det som han gav våre fedre,
Abraham og hans ætt, for evig tid.

Norske tidebønner (1982)

Min sjel lovpriser Herren,
min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.
For han så til sin ringe tjenerinne,
fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Han, den mektige, har gjort store ting mot meg.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn hviler fra slekt til slekt
over dem som frykter ham.
Storverk øvde han med sine armers kraft,
han spredte dem som huset hovmodstanker.
Stormenn støtte han fra tronen,
og han opphøyet de ringe.
Sultne mettet han med gode gaver,
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og glemte ikke sin miskunn.
Den han hadde lovet våre fedre:
Evig miskunn mot Abraham og hans ætt.

Tidebønnene (1999-2006)

Min sjel opphøyer Herren,
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
han som har sett til sin ringe tjenerinne.
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Store ting har han gjort mot meg, han den mektige.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt
mot dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm,
han spredte dem som gikk med hovmotstanker.
Han støtte herskere ned fra tronen
og opphøyet de ringe.
Sultne mettet han med gode gaver,
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
for han kom ihu sin miskunn.
Slik han hadde lovet våre fedre:
Abraham og hans ætt til evig tid.

(For deg som vil friske opp bibelkunnskapene – her kan du høre noen irske barn gjenfortelle hva som skjedde fra 25. mars til 25. juni i det Herrens år.)

Written by Jordanus

31.05.2013 at 20:06

Publisert i Diverse bønner, Skriften

Gamle sanger om igjen – Exsultet

leave a comment »

For meg er påskevigilien først og fremst en sang – påskelovsangen, Exsultet. Fordi jeg har fått lov til å synge den under påskevigilien – og det er noe helt spesielt å sette seg inn i den, øve på den dominikanske melodien, oppleve den. Vanligvis skal den synges av en prest eller diakon, men de har jo ikke alltid sangstemme – så ble jeg bedt om å gjøre det. Ikke bare én, men tre ganger – to påskevigilier på norsk, én på latin. Det er en utfordring å synge exsultet – ikke fordi den er spesielt vanskelig å synge, men fordi… den må synges fra hjertet, den trenger seg inn i hjertet.

i-sannhet-salige-natt

Nu fryd deg, du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier.
Må også jorden lysende i den evige konges klarhet
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket, som omslutter verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys.
Mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.

℣. Herren være med dere.
℟. Og med din ånd.
℣. Løft deres hjerter.
℟. Vi har løftet våre hjerter til Herren.
℣. La oss takke Herren, vår Gud.
℟. Det er verdig og rett.

I sannhet, verdig og rett det er,
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod
utslettet han fortidens synd.

Ja, dette er påskefesten,
da det sanne lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.
Dette er den natt
da du i fordums tid
førte våre fedre, Israels barn,
ut av Egyptens land,
og bragte dem tørrskodde over det Røde hav.

Ja, dette er den natt,
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen,
som løser alle hernede som tror på Kristus,
fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake,
og skjenker dem del i din hellighet.

Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende steg opp
fra de døde.

Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss!
Uten mål eller grense
er din kjærlighets miskunn:
for å løskjøpe trellen, prisgav du sønnen!
Sannelig, nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å salige synd,
som vant oss så stor en gjenløser!

For denne natt driver med hellig makt ondskap på flukt,
renser for synd,
gjenreiser den falnes uskyld,
og gir de sørgende gleden tilbake.
I sannhet, salige natt,
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.

Hellige Far!
Ved nåden du skjenker oss i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke
høytidelig frembærer ved dine tjeneres hender.
Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys, viet til den ære,
brenne videre uten opphør,
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt,
og blander seg med himmelens lys.
Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn,
som er stått opp fra de døde,
og i sin klarhet lyser for menneskeslekten.

Han som lever og råder fra evighet til evighet.
Amen.

(Fra upublisert manuskript.)

Written by Jordanus

30.03.2013 at 18:39

Publisert i Diverse bønner

Bønn til den hellige Josef, Kirkens verge

leave a comment »

Vår pave Frans, hvis høytidelige innsettelse på Peters stol ble feiret idag, har bedt om de troendes forbønn – slik hans forgjenger Benedikt også gjorde det. Måtte heller ikke han vike unna i frykt for ulvene.

st-joseph-le-charpentier

Mektige patriark, hellige Josef, Kirkens verge. I trengsel og nød har Kirken alltid kalt på din hjelp. Se fra din herlighet med kjærlige øyne på hele den katolske verden. La ditt farshjerte bli grepet ved synet av Kirken, Jesu mystiske brud, og hans stedfortreder, vår hellige far, paven. For se, de blir forfulgt av mektige fiender og lider trengsel.

For de bitre prøvelsers skyld som du måtte tåle her i verden, kom vår hellige far til hjelp, verg ham og fri ham ut. Gå i forbønn for ham hos fredens og kjærlighetens Gud, så hele Kirken fridd ut av motgangen og renset for alle feil, kan tjene Gud i fullkommen frihet. Amen.

℣. Du har gitt meg din frelses vern, alleluja.
℟. Og din høyre har styrket meg, alleluia.

La oss be: Gud, etter ditt ufattelige forsyn har du i nåde valgt den salige Josef til brudgom for din hellige mor. Gi oss, vi ber deg, å ha som talsmann i himmelen ham som vi her på jorden ærer som vår verge. Du som lever og råder i all evighet. Amen.

Hentet fra: Bønnebok for katolske kristne (1944)

Written by Jordanus

19.03.2013 at 18:22

Publisert i 2013 - : Frans, Diverse bønner

Tagged with