Archive for the ‘1216-1227: Honorius III’ Category
800 år med «de som velger ordenslivet»
Idag, 22. desember 2016, er det 800 år siden pave Honorius III utstedte bullen Religiosam vitam, tok Dominikanerordenen under sin beskyttelse og gav den sin godkjennelse.
Et helt år har vi som har latt oss hverve under den Hellige Dominikus’ hvite banner feiret vårt 800-årsjubileum — helt fra den dominikanske allehelgensdag 7. november 2015, og vi skal holde på til 21. januar 2017. Et langt jubelår, som passende nok har overlappet med både Ordenlivets år og Barmhjertighetens år.
Og ennå er det avlat å få — løp og kjøp! Som vanlig er det ikke penger det står på: «Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger! Kjøp korn, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk!» (Jes. 55)
Avlat får man i alle dominikanske kirker og kapell som ens pilegrimsvandring bringer en til, der man, etter å ha skriftet og fått absolusjon kort tid i forveien, mediterer foran Det allerhelligste sakrament en stund, ber Fadervår, leser Trosbekjennelsen, Jubileumsbønnen (se under), og ber rosenkransen (eller som det står i avlatsbullen: påkaller Vår Frue av Rosenkransen).
Miskunnsrike Gud,
i din evige visdom kalte du din tjener Dominikus
til å ta fatt på veien som en pilegrim i troen,
og som forkynner av din nåde.
Med ham som forbillede gjennom dette jubileet
ber vi deg nå om på nytt å inngi oss
den oppstandne Kristi Ånd,
slik at vi trofast og med glede kan vitne om fredens evangelium,
ved ham, Jesus Kristus vår Herre.
Amen.
Og forresten — sannelig kan vi også feire 100-årsjubileet for dette postkortet!
Rosenkransen og broder Romeo fra Livia
Lokal tradisjon vil ha det til at St. Dominikus fikk et syn av Vår Frue i kirken Notre Dame de la Drèche, nær Albi, der hun gav ham i oppdrag å forkynne rosenkransen — en bønneform som ellers går tilbake til ørkenfedrene, kanskje til apostlene.
Etter at St. Dominikus hadde sendt ut sine brødre to og to fra Prouille på festen for Vår Frues opptagelse i himmelen (15. august) 1217, vendte han tilbake til Toulouse. Samme høst gav han ordensdrakten til fire nye følgesvenner — Arnauld fra Toulouse, Romeo fra Livia, Poncio fra Samatan og Raymond fra Mirapont (som skulle etterfølge Fulk som biskop av Toulouse tretten år senere). Han ble værende der i deres kloster Saint-Romain i noen tid for å ta seg av opplæringen av disse novisene. Det var visst vanlig dengang at man avla evige løfter etter å ha vært novise et år — om man ikke gjorde det tvert.
I Prouille besluttet han å opprette et nytt kloster i Lyon. I begynnelsen av desember 1218 sendte han to av brødrene dit: Arnauld fra Toulouse, som ble dets første prior, og Romeo fra Livia — «en broder med enkle vaner, ydmyk holdning, vennlig oppførsel, tale som honning, og full av kjærlighet til nesten.» [1] Fr. Romeo etterfulgte fr. Arnauld som prior i 1223 [2]. Senere var han prior i Bordeaux, og ble siden den 5. provinsialprior i Toulouse.
Fr. Bernard Gui (1261/2 – 1331), en av hans etterfølgere som provinsialprior i Toulouse, skriver at denne broder Romeo ble syk i Carcassonne, og «mens han mediterte over Jesusbarnet og Jesu mor, Vår Frue Maria, og formante sine brødre til å gjøre det samme, sov han inn i Herren. I hendene holdt han i fast grep et bønnerep med knuter der han daglig telte tusen Ave Maria.» [3]
Puerum Jesum et Dominam Mariam matrem ejus ruminans et fratribus inculcans, obdormivit in Domino, chordulam cum nodulis quibus mille Ave Maria solebat in die, firmiter manutenens.
Salige Romeo (eller Romée) fra Livia (eller Llívia) døde 1261 (altså omtrent da fr. Bernard Gui ble født) og feires den 21. november.
[1] Saint Dominic / by Jean Guiraud ; translated by Katharine de Mattos. — New York : Benziger Brothers, 1913
[2] The Albigensian Heresy / H. J. Warner. — 1928
[3] Saint Dominic : Pilgrim of Light / by Gerard K. Brady. — London : Burns & Oates, 1957. (Brady viser igjen til Monumenta Historica Ordinis Praedicatorum, Vol XXII, Roma 1953, s. 161)
Legdominikaner 