Legdominikaner

En legdominikaner er en tertiær, et medlem av en fraternitet tilhørende St. Dominikus’ tredje-orden.

Ansvarlig for denne bloggen er Jan Frederik Solem. Broder Jordanus er mitt ordensnavn, etter forbilde av den salige Jordan(us) av Sachsen (død 13. februar 1237) som var generalmagister for Prekebrødrenes orden (populært kalt Dominikanerordenen) etter vår ordens grunnlegger og far, den hellige Dominikus (død 6. august 1221).

Hensikten med dette nettsted er først og fremst å bringe smuler til legdominikanernes (det vil si tredje-ordens) liv og historie frem til idag, og annet  som kunne tenkes å være av interesse for legdominikanere (iallfall meg).

Legfolk har hatt del i Prekebrødrenes apostolat helt fra St. Dominikus’ tid. En felles regel for alle fraterniteter ble formulert i løpet av 1200-tallet, og fikk sin endelige form da den ble godkjent av Den hellige stol i 1405. Regelen for den dominikanske tredje-orden, som fastlegger dens organisasjon og gir retningslinjer for tertiærenes livsførsel, ble så revidert flere ganger på 1900-tallet, senest 1987 (med senere tilleggsbestemmelser og forskrifter). Gjennom et liv i omvendelse, næret av Kirkens sakramenter, med daglig bønn og vedvarende studier, arbeider legdominikanerne – hver etter sine forutsetninger og muligheter – for menneskenes frelse. Dominikanerordenens rike tradisjoner er en stadig inspirasjonskilde for medlemmene: særlig fremholdes legdominikanernes vernehelgener Katarina av Siena (1347-1380) og Pier Giorgio Frassati (1901-1925) som rollemodeller.

Et tredje-ordens kapittel ble opprettet i Kristiania 1926 og eksisterte frem til 1980, men allerede fra 1890 fantes det frittstående medlemmer i Norge – såkalte privat-tertiærer.

St. Dominikus fraternitet i Oslo ble kanonisk opprettet i 1991, og har idag ca. 20 medlemmer. De månedlige fraternitetsmøter innledes av messe og vesper, deretter deler man i fellesskap lærdommer fra egne og andres studier, samt erfaringer og tanker.

Om noen etter å ha lest på denne bloggen selv skulle ønske å innrette sitt liv etter vår tradisjons anvisninger, er ikke jeg rette adressat – da bør man i tilfelle kontakte en fraternitet på sitt hjemsted. I Norge finnes der som nevnt en fraternitet i Oslo (som også har utenbys og utenlands medlemmer); ellers i Norden (som utgjør provinsvikariatet Dacia, tilhørende den franske dominikanerprovins) finnes det for tiden fraterniteter i Helsinki, Stockholm og Lund.