800 år med «de som velger ordenslivet»
Idag, 22. desember 2016, er det 800 år siden pave Honorius III utstedte bullen Religiosam vitam, tok Dominikanerordenen under sin beskyttelse og gav den sin godkjennelse.
Et helt år har vi som har latt oss hverve under den Hellige Dominikus’ hvite banner feiret vårt 800-årsjubileum — helt fra den dominikanske allehelgensdag 7. november 2015, og vi skal holde på til 21. januar 2017. Et langt jubelår, som passende nok har overlappet med både Ordenlivets år og Barmhjertighetens år.
Og ennå er det avlat å få — løp og kjøp! Som vanlig er det ikke penger det står på: «Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger! Kjøp korn, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk!» (Jes. 55)
Avlat får man i alle dominikanske kirker og kapell som ens pilegrimsvandring bringer en til, der man, etter å ha skriftet og fått absolusjon kort tid i forveien, mediterer foran Det allerhelligste sakrament en stund, ber Fadervår, leser Trosbekjennelsen, Jubileumsbønnen (se under), og ber rosenkransen (eller som det står i avlatsbullen: påkaller Vår Frue av Rosenkransen).
Miskunnsrike Gud,
i din evige visdom kalte du din tjener Dominikus
til å ta fatt på veien som en pilegrim i troen,
og som forkynner av din nåde.
Med ham som forbillede gjennom dette jubileet
ber vi deg nå om på nytt å inngi oss
den oppstandne Kristi Ånd,
slik at vi trofast og med glede kan vitne om fredens evangelium,
ved ham, Jesus Kristus vår Herre.
Amen.
Og forresten — sannelig kan vi også feire 100-årsjubileet for dette postkortet!
Til minne om alle tredje-ordenens sjeler
Første regulære møte i tredje-ordenen: tilstede var fire søstre og to aspiranter. Åndelig foredrag i biblioteket, deretter rosenkrans og adorasjon av det allerhelligste sakrament. Måtte de hellige menn og kvinner av vår Orden, på denne deres festdag, velsigne vår lille tredje-orden!
—Brødrenes klosterkrønike, 12. november 1926
Nei, overhodet intet
Nei, jeg angrer intet
Hverken det gode som har skjedd meg
Eller det onde, det er det sammeNei, overhodet intet
Nei, jeg angrer intet
Det er betalt, feid vekk, glemt
Jeg gir blaffen i det forgangneMed mine minner
Tenner jeg ilden
Mine sorger, mine gleder
Jeg trenger dem ikke lenger
Under nordisk legdominikanermøte i Oslo i november 2009 holdt jeg et foredrag om utviklingen av legdominikanernes regel. Mens jeg forberedte foredraget la jeg merke til noe som jeg nok hadde lest mange ganger, men aldri tatt innover meg: at vår regel pålegger oss, alltid har pålagt oss, å be for våre avdøde brødre og søstre. Og nå var legdominikanerne i Norden samlet på Dominikanerordenens allesjelersdag. Til vesper den kvelden, i kapellet på Katarinahjemmet, hadde jeg fått alle med på å be for alle vi kjente til, ved navn, våre avdøde tertiærer i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Siden da har jeg strevet med å finne dem alle — det har jeg nok ikke klart. Men jeg har virkelig lett etter dem. For jeg skulle så gjerne kunnet si som Vårherre: “Jeg har ikke mistet en eneste av dem du har gitt meg.”
Vi møter Kristus i hans ord, i liturgien, og i helgenenes liv. Ikke bare i de store helgeners liv, men også i de små, de som ved første øyekast kan virke ubetydelige, men kanskje ikke var så ubetydelige likevel.
Vi har ikke bare en minnedag for avdøde brødre og søstre, men også for avdøde foreldre, og for ordenens velgjørere. Vi er knyttet sammen, og en historie som bare nevner tertiærene, bare søstrene, bare monialene, bare brødrene, eller utelater velgjørerne og venner av Ordenen, vil aldri helt forklare hvordan ting henger sammen. Derfor blir mitt prosjekt et bidrag til historien om den dominikanske familie i vid forstand. Ja, også kjødelig familiebakgrunn er viktig — for hvordan kan noen egentlig helt forstå oss uten å vite noe om hvordan vi ble slik?
Brødrenes konstitusjoner (LCO — Liber Constitutionum et Ordinationum) har faktisk en egen regel om dette, som legdominikanere også kan ta til hjerte:
16. — La brødrene trofast minnes de som har gått foran dem i den dominikanske familie, og har etterlatt dem sitt «eksempel i livet, foreningen med dem i fellesskapet og deres hjelp i forbønnen». La brødrene reflektere over og gjøre kjent deres verk og lære, og ikke glemme å be for sine avdøde brødre.
“Jeg vil påstå,” skrev Chesterton, “at takk er den høyeste form for tenkning, og at takknemlighet er glede gjort dobbel av undring.” Å bli kjent med disse underlige damene (for det var jo flest damer) — og det er vel gjerne som gamle damer de huskes, som mumlende bestemødre og peppermøer, om noen husker dem i det hele tatt — har fylt meg med nettopp en slik glede og undring: takknemlighet.
Nonneminnegranskning, slektsforskning og undersøkelser gjennom flere år… Etter å ha tilbragt mange timer med brødrenes håndskrevne krønike på fransk fra 1920- og 30-tallet en dag i Neuberggaten, spurte p. Arne — idet han nok tenkte at dette måtte da være bortkastet tid — om jeg hadde funnet noe. Jeg svarte spontant som egyptologen Howard Carter, da hans øyne hadde vennet seg til mørket og kunne se gullet som glimret i Tutankhamons gravkammer, “Ja, vidunderlige ting!”
Hvem var de «fire søstre og to aspiranter» som kom sammen til det første møte? De «fire søstre» (forstått som ikledte medlemmer som ikke nødvendigvis har avlagt løftet ennå) kan ha vært enkefru Gerda Olsen, frk. Dorothy Burton, frk. Karen Meidell og frk. Mary Farrelly; de «to aspiranter» (forstått som postulanter, altså ennå ikke ikledt) kan ha vært frk. Sally Lund og frk. Gjertrud Falkanger. Eller betyr «aspirant» det samme som (ikledt) novise her?
Nekrologium: Avdøde tertiærer i Norge, etter dødsdato
Der det er kjent, er angitt opptagelse i Kirken (når det dreier seg om en konvertitt, det var de fleste i Norge), opptagelse i tredje-ordenen (ikledning, mottar skapular og ordensnavn) og endelig løfte i tredje-ordenen. «Midlertidige» løfter (for f.eks. 3 år, slik man begynte med på 1960- eller 70-tallet) er ikke nevnt i det gamle ceremoniale, men det ser ut til at enkelte utsatte løfteavleggelsen noen år. Normalen var å avlegge sitt løfte nøyaktig ett år etter ikledningen.
Datoer er funnet i brødrenes krønike, norske folketellinger, Gravminner i Norge, St. Olav menighets Liber defunctorum og genealogiske databaser. Nye opplysninger og rettelser mottas med takk!
Januar
Frk. Ebba Svarstad, kontordame. Født 09.11.1903 i Oslo; opptatt i tredje-ordenen av p. Béchaux 30.04.1935 med ordensnavn sr. Dominique-Marie-Olav; avla løftet 30.04.1936 til samme; døde 05.01.1984 i Oslo. Datter av kunstmaler Anders Castus Svarstad (1869-1943) og Ragna Moe (1882-1963).
Hr. Sigurd Bruun Tønnessen. Født 07.06.1906 i Egersund; opptatt i tredje-ordenen 12.11.1933 av p. Béchaux med ordensnavn br. Dominique; avla løftet 11.11.1935 til samme; døde 09.01.1957 i USA.
Frk. Sigrid Steen, oversetter og norsklærer for franskmenn. Født 27.06.1865 i Levanger; døde 27.01.1953 i Oslo. Datter av banksjef Bernt Anker Steen (1816-1909) og Jacobine, f. Mørch (1833-1924).
Februar
Frk. Karen Alette Meidell, lærerinne i kunstvevning. Født 29.09.1861; opptatt i tredje-ordenen med ordensnavn Maria Dominica 30.04.1925 av p. Lutz; avla løftet 30.04.1926 til samme; døde 10.02.1946 i Oslo. Datter av kaptein Jacob Gerhard Meidell (1825-1884) og Sara Lorentzia, f. Holck (1834-1921)
Fru Ragnfrid Five, f. Moen. Født 28.04.1922; avla midlertidig løfte 01.11.1988; endelig løfte 09.11.1991; døde 19.02.2015 på Høvik.
Fru Nina Augusta Prytz, f. Eberhardt. Født 16.03.1903; døde 28.02.2000 i Oslo. Datter av lege Immanuel Nicolai de Younge Eberhardt (1866-1928) og Bertha Agnete Amalie, f. Hindenburg (1873-1959).
Mars
Frk. Hjørdis Marie Christine Schøien. Født 09.11.1898 i Oslo; opptatt i tredje-ordenen av p. Lutz 26.02.1930 med ordensnavn sr. Marie-Christine; avla løftet 11.02.1931 til samme; døde 16.03.1976 i Oslo.
Frk. Sonja Løchen. Født 07.12.1908 i England, døde 16.03.1998 i Oslo.
April
Fru Karin Maria Wickmann. Født 18. juni 1945, døde 02.04.2020 i Oslo.
Frk. Else Bit Holst, adjunkt. Født 05.02.1928; døde 03.04.1983 i Oslo. Datter av historiker Ulrich Noack (1899-1974) og barnehagelærerinne Valborg Holst (1898-1963)
Fru Karen Sundt, f. Schjetlein. Født 07.07.1905 i Kvalsund; døde 04.04.1995 i Oslo. Datter av kjøpmann Ivar Sofus Schjetlein (1878-1913) og Sigrid, f. Nielsen (1869-1950)
Frk. Lucy Suzanna Rustad, språklærerinne. Født 21.08.1902 (i Frankrike?); døde 05.04.1988 i Oslo.
Frk. Ragnhild Antonie Marie Foss, lærerinne og oversetter. Født 09.07.1883 i Sokndal, døde 27.04.1952 i Oslo. Datter av skolebestyrer Erik Hansen Foss (1842-1921) og Annette Kathinka Gulovna Helene, f. Gulbrandsen (1848-1915).
Mai
Frk. Yvonne Léguy, husholderske for dominikanerne i Neuberggaten. Født 15.01.1886 i Frankrike; tertiær fra Châtillon med ordensnavn sr. Anne-Marie; døde 01.05.1959 i Oslo.
Frk. Marie Knudtzon. Født 21.04.1879 på Ulleberg; opptatt i Kirken 06.02.1903 av p. Erik Benelius i Stockholm; avla løftet i tredje-ordenen med ordensnavn Caterina 26.04.1907 til p. Domenico Antoni i Roma; døde 05.05.1966 på Lunden. Datter av kammerherre Harald Christian Fernando Knudtzon (1814-1905) og Anna Jeanette Knudtzon (1860-1933).
Fru Gerda Amalia Olsen, f. Forsberg, sykesøster, senere husholderske for dominikanerne i Neuberggaten. Født 27.01.1870 i Göteborg; årlige løfter som St. Josephsøster i Oslo med ordensnavn sr. Birgitta 27.07.1894; trådte ut derfra i juli 1900; opptatt i tredje-ordenen med ordensnavn sr. Zedislava 15.08.1922 av p. Hélaine; avla løftet 08.09.1923; døde 15.05.1958 i Oslo. Datter av de ugifte samboende Charlotta «Lotta» Larsdotter/Larsson (1839-1927) og snekker Anders Forsberg (1830-1902).
Fru Ragnhild Nylund, f. Berg. Født 29.08.1893; opptatt i tredje-ordenen 29.04.1927 av p. Béchaux med ordensnavn sr. Marguerite-Marie; avla løftet 30.04.1928; døde 19.05.1980 i Oslo. Datter av politikonstabel Edvard Olsen Berg (1864-1927) og Jørga, f. Kristiansen (1865-1944)
Fru Hanne Fürst Aalholm. Født 04.10.1911; døde 23.05.1992 i Arendal. Datter av overrettssakfører Thomas Olsen Aalholm (1872-1935) og Dagmar Hildegard, f. Grüner (1876-1950).
Fru Vera Margrethe Henriksen, f. Roscher Lund, forfatter. Født 22.03.1927 i Oslo; døde 23.05.2016 i Lom. Datter av oberst Ragnvald Alfred Roscher Lund (1899–1975) og Bergljot Staubo (1897–1980).
Frk. Margarethe Julie Falkanger. Født 01.12.1900 i Trondhjem; opptatt i Kirken 24.04.1934; opptatt i tredje-ordenen 02.10.1936 av p. Vanneufville med ordensnavn sr. Ingrid-Marie; døde 27.05.1991 i Oslo. Datter av Thor Falkanger (1858-1932) og Ågot, f. Kamstrup (1872-1902)
Frk. Turid Reimers Håkonson. Født 10.04.1917 i Trondhjem; døde 28.05.2005 i Oslo. Datter av ekspedisjonsbetjent Haakon Haakonson Hansen (1884-1962) og Reidun Elfrida f. Alness (1885-1977)
Juni
Frk. Sally Lund, folkeskolelærerinne. Født 11.06.1859 i Kristiania; opptatt i tredje-ordenen 02.02.1927 med ordensnavn sr. Marie-Thérèse av p. Béchaux; avla løftet 07.03.1928 til p. Vanneufville; døde 05.06.1952 i Oslo. Datter av skipsfører Hans Lund og Elisabeth (Betzy) Louise Lund (f. 1833)
Hr. Henrik Christian Borchgrevink, skogforvalter. Født 18.08.1879 i Engerdal, opptatt i Kirken 1931; opptatt i tredje-ordenen 20.10.1934 av p. Béchaux med ordensnavn br. Augustin; døde 07.06.1959 på St. Torfinns klinikk i Hamar. Sønn av Hans Henrik Christian Borchgrevink (1847-1913) og Anna Johanne «Hanna» f. Astrup (1847-1905).
Fru Sigrid Undset, forfatterinne. Født 20.05.1882 i Kalundborg; opptatt i Kirken 01.11.1924 av pastor Kjelstrup; opptatt i tredje-ordenen med ordensnavn sr. Olave av p. Béchaux 07.03.1927; avla løftet 07.03.1928 til samme; døde 10.06.1949 på Lillehammer. Datter av arkeolog Ingvald Martin Undset (1853-1893) og Marie Nicoline Charlotte, f. Gyth (1855-1939)
Monsignor Arne Olav Halvor Beissel Sund. Født 29.01.1898 i Drammen; opptatt i Kirken 04.05.1920 av pastor Offerdahl; presteviet 20.12.1925 i Roma; ble opptatt i tredje-ordenen med ordensnavn p. Dominikus 07.03.1928 av p. Vanneufville; avla løftet 21.11.1941 til p. Thorn; døde 15.06.1984 i Stavanger. Sønn av grosserer Carl Magnus Christian Sund (1869-1929) og Kaia Karoline Halvarda, f. Kahrs (1874-1934)
Juli
Frk. Annie Mary Scarre, språklærerinne. Født 07.01.1883 i Teesdale, England; døde 01.07.1964 i Vang ved Hamar. Datter av William Horner Scarre (1821-1892) og Mary Annie Bradley (1844-etter 1892)
Frk. Kristin Elisabeth Butenschøn. Født 27.08.1941; døde 01.07.1977 i Enebakk. Datter av forlegger Barthold Andresen Butenschøn (1904-2001) og billedhugger Ragnhild, f. Jakhelln (1912-1992)
Fru Signe Sylou-Kreutz, f. Jonson. Født 22.08.1877 i Kristiania; opptatt i Kirken 24.12.1927 av p. Vanneufville; opptatt i tredje-ordenen av p. Béchaux med ordensnavn sr. Marie-Ingrid; avla løftet 30.04.1936 til samme; døde 05.07.1966 i Oslo. Datter av hattefabrikant Elof Jonson (1844-1911) og eier av damehattforretning Julie Alvida Mathilde, f. Halvorsen (1842-1927)
Fru Ella McGeorge, f. Orning. Født 14.03.1914; døde 23.07.2003. Datter av sakfører Ole Christian Orning (1873-1939) og Anna, f. Rolfsen (1874-1958)
August
Hr. Walter Otto Paul Buker. Født i Tyskland 10.07.1912; opptatt i tredje-ordenen 22.12.1933 av p. Vanneufville med ordensnavn br. Albert-Marie; avla løftet 03.02.1935 til samme; døde 07.08.1996 i Oslo.
Fru Ingjerd Borge Aaknæs. Født 26.09.1921 i Oslo; døde 15.08.1988 i Oslo. Datter av Johan Olai Borge (1878-1960) og comtesse Vilhelmine «Minna» Alexandra Eugenie Catharina Jenny Knuth (1884-1977)
September
Fru Inga Lærum Liebich, komponist. Født 16.11.1864; opptatt i tredje-ordenen 04.10.1930 av p. Béchaux med ordensnavn sr. Katarina; avla løftet 15.07.1934 til samme; døde 15.09.1936 i Oslo. Datter av trelasthandler Johan Lærum (1830-1906) og Antonie (1839-1920)
Frk. Mary Adams-Ray. Født 10.11.1903; opptatt i tredje-ordenen 30.04.1928 av p. Béchaux med ordensnavn sr. Marie-Dominique; avla løftet 26.04.1929 til samme; døde 19.09.1996 i Stockholm.
Oktober
Erkebiskop Johannes Baptist Olav Fallize. Født 09.11.1844 i Betlingen i Belgia; døde 23.10.1933 i Luxembourg. Sønn av garvermester Johannes Fallize og Theresia, f. Pfeffer.
November
Frk. Reidun Maria Berit Skjærsaker. Født 03.02.1935; døde 03.11.2005. Datter av eiendomsmegler Konrad Johannes Skjærsaker (1901-1962) og Borghild Amalie S. (1904-1992).
Frk. Elsa Theting. Født 10.09.1915; døde 17.11.1982 i Oslo. Datter av bokbinder Arthur Fridtjof Theting (1879-1927) og Ragna Konstanse, f. Didriksen (1880-1954)
Monsignor Karl Otto Mangolf Kjelstrup. Født 24.12.1874 i Christiania; opptatt i Kirken 11.11.1891; opptatt i tredje-ordenen av p. Conrad Fischer med ordensnavn p. Dominikus; avla løftet 15.08.1909 til p. Constantin Wirtz; døde 21.11.1946 i Arendal. Sønn av jernbaneingeniør og infanterikaptein Bernhard Hartvig Kjelstrup (1844-1891) og Thora, f. Clemmetsen (1849-1914).
Frk. Dorothy Mary Anna Burton. Født 21.06.1895 i Tunstall, Lancashire; opptatt i tredje-ordenen 21.08.1919 av p. Wulstan McCuskern; avla løftet 20.09.1920 til samme; døde 29.11.1949 i Aurdal. Datter av vicar Henry Viveash Burton (1841-1898) og Henriette Christiane Jeanette, f. Engelschiøn (1869-1947).
8. november (med ukjent dødsdato)
Frk. Virginie Riesterer, husholderske for sin bror, pater Cølestin Riesterer i Trondhjem. Født 12.03.1860; opptatt i tredje-ordenen 1908 av p. Lamotte med ordensnavn sr. Sunniva.
Frk. Bergljot Lunde. Opptatt i tredje-ordenen 25.12.1923 av p. Hélaine med ordensnavn Dominica.
Frk. Gunvor Signe Pettersen. Født 18.09.1907 i Oslo; opptatt i Kirken 01.02.1927 av p. Vanneufville; opptatt i tredje-ordenen av p. Vanneufville 02.02.1929 med ordensnavn sr. Marie-Thérèse; avla løftet 06.01.1931. Datter av kontorsjef Anton Pettersen (1858-etter 1930) og Anna Petronelle, f. Christoffersen (f. 1869)
Hr. Harry Jørgensen. Opptatt i tredje-ordenen av p. Vanneufville 07.12.1928 med ordensnavn br. Reginald.
Frk. Ellen Torgersen. Opptatt i tredje-ordenen 30.04.1932 av p. Vanneufville.
Frk. Lilly Braathen. Opptatt i tredje-ordenen 28.03.1933 av p. Vanneufville med ordensnavn sr. Maria Magdalena; avla løftet 07.10.1934 til samme.
Sr. Ingeborg Amundsen. Opptatt i tredje-ordenen 30.08.1933 av p. Béchaux med ordensnavn sr. Rose.
Frk. Anna Paulsen. Opptatt i tredje-ordenen av p. Béchaux 30.04.1935 med ordensnavn sr. Gertrud; avla løftet 30.04.1936 til samme.
Frk. Borghild Sævig. Opptatt i tredje-ordenen av p. Béchaux 30.04.1935 med ordensnavn sr. Maria-Dominica; avla løftet 30.04.1936 til samme.
Fru Sonja Mortensen. Død senest 1998.
Desember
Sr. Snefrid Halgunn Gerda Hansen, sykesøster, husholderske for dominikanerne i Neuberggaten. Født 07.10.1905 i Odense; opptatt i Kirken 22.12.1930 av p. Vanneufville; opptatt i tredje-ordenen 25.12.1933 av p. Vanneufville med ordensnavn sr. Marie-Emmanuel; døde 03.12.1990 i Oslo. Datter av fru brigader Ellen Hansen (1869-1947)
Frk. Ellen Ingeborg Faaberg, lektor. Født 24.04.1899 i Kristiansund; opptatt i Kirken 21.06.1924 av p. Lutz; opptatt i tredje-ordenen med ordensnavn sr. Marguerite des cinq plaies 08.04.1929 av p. Lutz; døde 07.12.1979 i Arendal. Datter av skipsfører Hans Oluf Faaberg (1858-1930) og vinhandlerske Ingeborg Dorothea, f. Lønnichen (1858-1932)
Fru Helga Martha Hovden, f. Andersen. Født 10.11.1895 i Randers i Danmark; døde 11.12.1975 i Fredrikstad. Datter av Anton Marinus Andersen (1864-1950) og Johanne Birgitte, f. Christensen (1870-1952).
Fru Signe Bjerke, f. Bjørk. Født 18.11.1904 i Kristiania; opptatt i tredje-ordenen av p. Vanneufville 02.10.1936 med ordensnavn sr. Johanne-Marie; døde 14.12.1997 i Oslo. Datter av kjøpmann Svend Sørensen Bjørk (1874-1948) og Pauline, f. Schauw (1876-1955).
Tertiærer som siden gikk i kloster
Frk. Thora Hammer (1864-1946). Ble dominikanerinne i Lyon.
Frk. Mary Margareth Farrelly. Født 16.06.1898 i Kristiania; opptatt i tredje-ordenen av 04.08.1926 med ordensnavn Marie-Réginald (til minne om p. Hélaine) av p. Vanneufville; avla løfter 01.10.1927 til p. Lutz; døde 26.02.1993 i Oslo. Trådte inn i novisiatet i Châtillon i november 1928 og ble søster på Katarinahjemmet. Hun beholdt sitt ordensnavn som sr. Mary Reginald.
Frk. Gjertrud Falkanger. Født 21.04.1899 i Trondhjem; opptatt i Kirken 29.04.1925 av p. Béchaux; opptatt i tredje-ordenen med ordensnavn sr. Gertrude-Thérèse av p. Béchaux; avla løftet 07.03.1928 til p. Vanneufville; trådte inn i Katarinahjemmets novisiat i Châtillon i november 1928, men måtte reise hjem året etter pga sykdom; trådte inn hos dominikanerinnene i Montpellier i begynnelsen av 1950-tallet, kom til det nyopprettede datterkloster i Rögle 1957 eller 1958; døde 06.07.1980 i Rögle. Datter av Thor Falkanger (1858-1932) og Ågot, f. Kamstrup (1872-1902)
Frk. Ida Secunda Johnson. Født 06.09.1898 på Madagaskar; opptatt i Kirken 1922; opptatt i tredje-ordenen med ordensnavn sr. Marie-Madeleine 08.12.1924 av p. Béchaux; opptatt som novise 23.09.1927 i Lourdes med ordensnavn sr. Marie-Sunniva; evige løfter 03.10.1931; døde 05.08.1980 på Lunden der hun ble kalt sr. Ida Sunniva.
Frk. Guri Søberg. Opptatt i Kirken 24.12.1928; opptatt i tredje-ordenen av p. Vanneufville i desember 1929 med ordensnavn sr. Marie-Agnès. Sr. Agnès-Marie på Katarinahjemmet (Liber defunctorum har en Gunvor Søberg — født 30.05.1903 og døde 28.11.1959 — mulig det er samme person?)
Frk. Frieda Svenningsen. Født 05.12.1903 i Oslo; opptatt i tredje-ordenen 30.04.1930 av p. Vanneufville; døde 27.09.1983 i Oslo. Sr. Marie-Catherine på Katarinahemmet
Sr. Ellen Schønberg. Født 23.12.1894; opptatt i tredje-ordenen 28.02.1933 av p. Béchaux med ordensnavn sr. Dominica; døde 04.03.1976 i Oslo. Datter av handelsborger Bertha Marie Schønberg (1867-1936). Sr. Ellen Dominica på Katarinahjemmet.
P.S. Denne side vil bli oppdatert når nye opplysninger foreligger. (Det gjelder forsåvidt alle sider på denne bloggen).
Sta. Katarinahjemmet, 2. oktober 1936
Klokken 6 var hele huset i bevegelse. 6:30 begynte p. Béchaux velsignelsen av kapellet. Da han var ferdig holdt p. Béchaux en kort tale. Litanier sunget av p. Vanneufville og søstrene.
Våre kjære søstre på Sankta Katarinahjemmet feiret nylig at kapellet deres er 80 år, og viser til sin krønike der det listes opp noen av dem som var tilstede denne høstmorgenen.
Nede [mulig / sannsynlig / sikker identifikasjon i skarpe klammer]:
- Fru Schneider
- Fru Sundt [Karen Sundt?]
- Frk. Meidell [Karen Alette Meidell]
- Frk. Sandborg [Marie Sandborg]
- Sr. Lily
- Fru Sylou-Kreutz [Signe Sylou-Creutz]
- Fru Bjerke [Signe Bjerke]
- Ellen Torgersen
- Martha [Marta Warren Myklebust]
- Frk. Bråthen [Lilly Braathen]
- Frk. Øde [Sigrid Øde]
- Anne Marie [Yvonne Leguy]
- Frk. Knudtzon hadde unnskyldt seg på grunn av helsen [Marie Knudtzon]
- Margarethe [Margarethe Falkanger]
- Gertrude [Gjertrud Falkanger]
- Gerd [Gerd Thorsen]
- Anne-Gi [Anne-Gurine Sømme]
- Clara [Clara Faye]
- Ingeborg [flere mulige blant pensjonærene]
- Margaret [Margaret Aarrestad]
- Ebba [Ebba Svarstad]
- Hjørdis [Hjørdis Schøien]
- Dagny [Dagny Dahl]
Alle de andre pensjonærene var på galleriet, med unntak av Joron, som ikke var stått opp, og Elly Salomon.
Den første messe ble lest av p. Béchaux, og to barn fra koret ministrerte.
Man sang:
- Jesus rex admirabilis av p. Lutz.
- Virgo Dei genitrix.
- Ave Verum av St. Saëns
- Anima Christi, solo ved fru Schneider
- Og til avslutning en fransk salme […]
Den andre messe ble lest av pater Vanneufville og alle våre pensjonærer assisterte. Der var 21 kommunioner uten å telle søstrene.
Det som ikke står i søstrenes krønike denne dagen, men i brødrenes, er:
Klokken 10 ½ i samme kapell, mottok p. Vanneufville til å ikle seg tredje-ordens drakt fru Signe Bjerke (sr. Johanne-Marie) og frk. Margarethe Falkanger (sr. Ingrid-Marie).
Det dominikanske tredje-ordens kapittel i Oslo begynte i 1937 å møtes på Santa Katarinahjemmet siste mandag i måneden; hittil hadde de møttes i St. Dominikus første lørdag. Dette er forøvrig siste gang brødrenes krønike nevner en ikledning eller løfteavleggelse i den dominikanske tredje-orden, med unntak av da pastor Arne Sund (senere monsignor Sund) avla sine løfter som preste-tertiær i 1941. Tredje-ordenens egne protokoller er gått tapt, og vi mangler derfor et register over opptagelser og løfteavleggelser siden denne dag.
Ved hjelp av den kommunale folketelling for Oslo 1. desember 1936 for Gjørstads gt. 8 (i Byarkivet) og Oslo Adressebok 1937 – samt andre opplysninger som jeg har samlet – er det mulig å identifsere de fleste av disse nærmere, både pensjonærer og gjester. Og søstrene selv!
Søstre angitt i folketellingen (ordensnavn ikke angitt der, mens det i Oslo Adressebok bare står ordensnavn og ikke borgerlig navn – jeg har forsøkt å sette dem sammen riktig):
- Marthe Berthe Georgette Hervien, priorinne (sr. Marie des Anges), f. 23.05.1890 i Paris. Flyttet til denne adresse 28. juli, fra Châtillon-sous-Bagneux.
- Charlotte Anna Juliette Glaizot, bestyrerinne (sr. Marie-Etienne), f. 26.06.1878 i Landernau. [d. 09.04.1955]
- Louise Alice Bucourt (sr. Marie-Aimée?), f. 21.08.1896 i St. Denis. [d. 06.04.1969]
- Yvonne Marie Chauvin (sr. Elisabeth), f. 14.04.1908 i Oslo. Flyttet hit 28. juli, fra Châtillon-sous-Bagneux. [d. 25.12.1982]
- Mary Margareth Farrelly (sr. Mary Reginald), f. 16.06.1898 på Smedstad i Vestre Aker. [d. 26.02.1993]
- Josepha Marie Neuberth (sr. Dominique François?), f. 08.02.1887 i Paris.
- Louise Augusta Lund Pettersen (sr. Marie Louise), f. 08.01.1909 i Tønsberg. Flyttet hit 14. juli, fra Châtillon-sous-Bagneux. [d. 23.12.1998]
- Jeanne Soulier (sr. Marie du Christ), f. 01.05.1899 i Paris.
- Frieda Svenningsen (sr. Marie Catherine), f. 05.12.1903 i Oslo. [d. 27.09.1983]
Pensjonærer og ansatte angitt i folketellingen 1. desember (det er bare to måneder etter, men noen få kan ha flyttet i mellomtiden):
- Frk. Margaret Aarrestad, f. 08.03.1914 i Stavanger. Stud.med.
- Frk. Inger-Louise Abrahamsen, f. 06.10.1903 i Oslo. Sekretær, Thuses Mek. Værksted. Flyttet hit 23. august, fra Valkyriegt. 5.
- Frk. Bergliot Marie Anda, f. 29.03.1912 i Stavanger. Elev av Märthaskolen [en syskole for de kondisjonerte; prinsesse Astrid lærte kjolesøm der]. Flyttet hit 29. august, fra Stavanger.
- Frk. Olga Louise Sahlgaard Andersen, f. 02.11.1906 på Kongsberg. Stud.filol. Flyttet hit 8. september, fra Kongsberg.
- Frk. Ingeborg Anstensen, f. 03.08.1914 i Hammerfest. Stud.med.
- Frk. Randi Hiis Bergh, f. 06.10.1918 i Bergen. Stud.med.
- Frk. Dagny Dahl, f. 31.08.1911 i Lillehammer. Stud.med.
- Frk. Annie Sofie Erichsen, f. 01.10.1898 i Oslo. Kontordame ved Oslo Telefonanlegg. (Besøkende, bosatt på Jar, var neppe tilstede 2. oktober)
- Frk. Gjertrud Falkanger, f. 21.04.1899 i Trondheim. Cand.mag. (uten stilling)
- Frk. Margarethe Julie Falkanger, f. 01.12.1900 i Trondheim. Uten stilling. Flyttet hit 9. mai fra Mesnalien Sanatorium.
- Frk. Clara Faye, f. 07.06.1914 på Ljan pr. Oslo. Elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole. Flyttet hit 4. januar, fra Tromsø.
- Fru Ingeborg Grant, f. 22.09.1906 i Stavanger. Elev av Märthaskolen. Flyttet hit 30. mai, fra Asbjørn Klosters gate 9, Stavanger.
- Frk. Marie Hagen, f. 08.05.1911 på Koppang. Kokke på Katarinahjemmet.
- Frk. Ruth Ottilie Hellum, f. 12.01.1920 på Strømm pr. Svelvik. Hushjelp på Katarinahjemmet. Flyttet hit 29. oktober fra Strømm, og var følgelig neppe tilstede i kapellet 2. oktober.
- Frk. Anna Hedvig Faye Holmboe, f. 05.12.1914 i Tromsø. Kontordame hos Agent Arne Manshaus i Toldbodgt. 12. Flyttet hit 4. september fra Bygdø allé 70.
- Frk. Sonja Killén, f. 19.05.1917 i Trondheim. Elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole. Flyttet hit 16. september fra Museumspl. 1, Trondheim.
- Frk. Helga Aasta Sommerfeldt Løvland, f. 05.08.1915 i Froland. Elev ved Oslo Handelsgymnasium. Flyttet hit 8. januar fra Arendal (1. desember 1935 oppholdt hun seg i Couvent St. Joseph, Montzen, Belgia)
- Henny Mjelve, f. 18.10.1896 i Oslo. Prokuriset ved Aas & Wahls Boktrykkeri. (Besøkende, bosatt på Jar, var neppe tilstede 2. oktober)
- Frk. Gerd Dorothea Moum, f. 10.03.1917 i Rødingen. Stud.jur. Flyttet hit 28. november fra Huitfeldtsgt. 6, neppe tilstede i kapellet 2. oktober.
- Frk. Marta Watten Myklebust, f. 15.01.1913 i Ålesund. Kontordame hos «Unge Høire» i Stortingsgt. 20.
- Frk. Brit Oftedal, f. 18.11.1918 i Stavanger. Elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole. Flyttet hit 14. september fra Stavanger.
- Frk. Gunvor Signe Pettersen, f. 18.09.1907 i Oslo. Uten stilling (kronisk syk).
- Frk. Andrea Olsen Rochmann, f. 24.01.1910 i Kvæfjord. Kontordame ved Arbeiderpressens annoncekontor. Flyttet hit 4. november fra Waldemar Thranes gt. 6B, og var følgelig ikke tilstede i kapellet 2. oktober.
- Frk. Edna Røeggen, f. 27.09.1918 i Bremsnes, Nordmøre. Hushjelp på Katarinahjemmet.
- Frk. Olga Bergljot Røeggen, f. 05.10.1916 i Bremsnes. Hushjelp på Katarinahjemmet.
- Frk. Valborg Røeggen, f. 11.01.1921 i Bremsnes. Hushjelp på Katarinahjemmet. Flyttet hit fra Bremsnes 20. september.
- Frk. Elly Salomon, f. 23.07.1910 i Oslo. Uten stilling. Flyttet hit 15. august fra Fossheim Hotel, Slemdal; oppholdt seg i København 1. desember 1935. [Deportert med DS Donau og drept i gasskammeret ved ankomst til Auschwitz 01.12.1942]
- Frk. Hallfrid Sand, f. 14.07.1910 i Hadsel. Elev ved Telegrafskolen. Flyttet hit 22. august fra Bodø.
- Frk. Hjørdis Schøien, f. 09.11.1898 i Oslo. Uten stilling.
- Frk. Gerd Stousland, f. 02.11.1914 i Oslo. Elev ved Den Kvinnelige Industriskole. Flyttet hit 6. november fra Jon Smedstadv. 7, neppe tilstede i kapellet 2. oktober.
- Frk. Liv Stousland, f. 28.06.1911 i Oslo. Sekretær hos «Fotorama i Stortingsgt. 16. Flyttet hit 6. november fra Jon Stemdstadsv. 7, neppe tilstede i kapellet 2. oktober.
- Frk. Ebba Svarstad, f. 09.11.1903 i Oslo. Kontordame hos Norges Kooperative Landsforening.
- Frk. Anne-Gurine Sømme (Anne-Gi står det i Adresseboken), f. 08.08.1915 i Stavanger. Elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole.
- Frk. Gerd Thorsen, f. 01.12.1913 i Bergen. Stud.jur.
- Frk. Hjørdis Ursfjord, f. 02.11.1915 i Vadsø. Stud.med.
- Frk. Joronn Silje Vogt, f. 08.10.1919 i Tromsø. Elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole. Flyttet hit 13. september fra Trondheim.
- Frk. Ida Weigner, f. 22.08.1916 i Stavanger. Student. Flyttet hit 30. august fra Stavanger.
- Frk. Bergljot Kristine Ødegård, f. 01.09.1907 i Nesbyen, Hallingdal. Stud.med. Flyttet hit 5. november fra Hjelmsgt. 6, neppe tilstede i kapellet 2. oktober.
- Sr. Snefrid Hansen, f. 07.10.1905 i Odense. Sykepleierske.
Av søstre, pensjonærer og gjester var (eller ble) følgende dominikanske tertiærer (merkert med fet skrift i listene over):
- Mary Margareth Farrelly (ikledt med ordensnavn sr. Marie-Reginald 04.08.1926, profess 01.10.1927 – siden søster på Sankta Katarinahjemmet)
- Frieda Svenningsen (ikledt 30.04.1930 med ordensnavn sr. Katarina – siden søster på Sankta Katarinahjemmet)
- Gjertrud Falkanger (konverterte 29.04.1925, ikledt med ordensnavn sr. Gertrude-Thérèse 02.02.1927, profess 07.03.1928. I november 1928 trådte hun inn som søster for Sta. Katarinahjemmet sammen med sr. Mary Farrelly, men ble syk og måtte trekke seg etter et år. Siden ble hun dominikanerinne i Rögle kloster istedet)
- Margarethe Julie Falkanger (konverterte 24.04.1934, ikledt med ordensnavn sr. Ingrid-Marie 02.10.1936)
- Gunvor Signe Pettersen (konverterte 01.02.1927, ikledt med ordensnavn sr. Marie-Thérèse 02.02.1929, profess 06.01.1931)
- Hjørdis Schøien (ikledt med ordensnavn sr. Marie-Christine 26.02.1930, profess 11.02.1931)
- Ebba Svarstad (ikledt med ordensnavn sr. Dominique-Marie-Olav 30.04.1935, profess 30.04.1936)
- Snefrid Halgunn Gerda Hansen (konverterte 22.12.1930, ikledt med ordensnavn sr. Marie-Emmanuel 25.12.1933). Året etter (01.12.1937) står hun i folketellingen som søster på Sankta Katarinahjemmet, men trådte senere ut igjen.
- Karen Sundt, f. Schetlein
- Karen Alette Meidell (ikledt med ordensavn sr. Maria Dominica 30.04.1925, profess 30.04.1926)
- Signe Sylou-Creutz, f. Jonson (konverterte 24.12.1924, ikledt med ordensnavn sr. Marie-Ingrid 30.04.1935, profess 30.04.1936)
- Signe Bjerke, f. Bjørk (ikledt med ordensnavn sr. Johanne-Marie 02.10.1936)
- Ellen Torgersen (ikledt 30.04.1932)
- Lilly Braathen (ikledt med ordensnavn sr. Maria Magdalena 28.03.1933, profess 07.10.1934)
- Yvonne Leguy (ordensnavn sr. Anne Marie) kom fra Châtillon som husholderske til St. Dominikus.
- Marie Knudtzon (konverterte 06.02.1903 i Stockholm, profess 26.04.1907 i Roma, ordensnavn sr. Katarina).
St. Dominikus syforening, 4. januar 1926
Til ære for sin skytshelgen i Tredje Orden, den salige Zdislava (som vi feiret igår), samlet fru Olsen idag St. Dominikus’ syforening. Vi pyntet lokalet for henne, hvor hun inviterte oss. Medlemmene er de som har for vane å komme til vårt kapell, og møtes hver fjortende dag for å arbeide for sakristiet. Møtene finner sted hjemme hos den ene eller den andre, og går på rundgang. En Pater hjelper ofte til, og gir da et lite kåseri som takk for hjelpen.
— Fra brødrenes krønike, innførsel mandag 4. januar 1926. (Min oversettelse fra fransk)
Når er en katolsk syforening ikke bare en vanlig syforening? Når den er en paramentforening. På Jesu hjertefest 1893 — fredag 9. juni — etablerte biskop Fallize en «Paramentforening i tilslutning til Erkebroderskabet af alterets hste. sakramentes stedsevarende tilbedelse og til Bønnens apostolat.» Protokollen er idag å finne i St. Hallvard menighets arkiv. Medlemslistene går fra 1893 til 1899, da det står oppført hele 40 medlemmer.
Foreningens formål var:
- at virke til, at Jesus Kristus i alterets hste. sakramente erkjendes, elskes og uafbrudt tilbedes;
- at fyldestgjøre for de fornærmelser, som bliver Ham tilføiet i dette høihellige sakrament;
- at understøtte de fattige sogne, hvis kirker mangler paa de til gudstjenesten fornødne gjenstande.
De var forventet å arbeide hjemme, møtes første søndag i måneden for å levere arbeider og få nye, og ofre én time til sakramentstilbedelse i måneden, fortrinnsvis første fredag i måneden under menighetsmessen i St. Olavs kirke, i forbindelse med hvilken det var «en særegen andagt for foreningens medlemmer«.
Hva slags arbeider? Følgende er formentlig en slags årsrapport:
Paramentforeningen har forfærdiget og istandsat følgende gjenstande:
- Repareret en fuldstændig messedragt
- Heklet en blonde for høialteret.
- Foræring af to smaa rochetter for messetjenerne.
- Istandsat en rochet og fem alterblonder.
- Forfærdiget tre alterblonder for forskjellige stationer, og en albe.
Endelig medlemmernes iver for at skaffe de nødvendige gjenstande for kirkens udpyntning paa Kristi legemsfest.
St. Dominikus’ syforening var neppe en direkte fortsettelse av biskop Fallizes paramentforening, men ett eller to medlemmer — frk. Miriam Sandborg og kanskje frk. Meidell (om det er samme frk. Meidell) — var med i begge.
Klosterkrøniken skriver videre:
Det er bare rett og riktig å notere i klosterkrøniken navnene til disse velgjørere som var de første som samlet seg for å hjelpe Patrene:
- Fru Olsen
- Frk. Lund
- Frk. Meidell
- Frk. Breien
- Frk. Øde
- Frk. Bredal
- Frk. Kjelstrup
- Frk. I. Johnson
- Frk. Farrelly
- Frk. Sandborg
- Frk. Gjør
- Frk. Parr
- Fru Winther
- Frk. Burton
- Frk. Falkanger
- Frk. Schøien
Patrene, det var i januar 1926 trekløveret p. Ambrosius Lutz (1875-1955), p. Henri Étienne Béchaux (1882-1965) og p. Gabriel Marie Vanneufville (1890-1973). Borghild Krane, som bodde på Katarinahjemmet på 1930-tallet og kjente dem alle, beskriver dem slik [1]:
De var alle tre meget forskjellige. P. Lutz var den lærde og solide teolog og apologet, noe av en dikter og musiker også, p. Béchaux en eksponent for fransk ésprit og religiøsitet, p. Vanneufville et oppkomme av menneskelig humor og elskelig, dyp fromhet.
St. Dominikus kirke var ennå ikke bygget, den ble innviet først 2. oktober 1927, så de hadde på dette tidspunkt bare et lite kapell i det tre-etasjers våningshuset i Neuberggaten 15. Ved folketellingen 1910 var det registrert 5 leiligheter i huset, med ialt 23 hjemmehørende personer, og som sidebygninger er angitt «stall, vedskjul og klosett & bryggerhus». Våningshuset ble revet i 1970, da dagens kloster ble bygget.
Hvem var så disse seksten flittige damene som arbeidet for sakristiet? Jeg har klart å identifisere mange av dem, selv om tidens skikk med å bare omtale med etternavn ikke gjør det helt lett:
- Fru Olsen — enkefru Gerda Amalia Olsen, f. Forsberg (1870-1958). Husholderske for patrene i St. Dominikus 1921-29. Tertiær, altså medlem av den dominikanske tredje-orden (T.O.P.) siden 1922.
- Frk. Lund — Sally Lund (1859-1952). Ble tertiær 1927.
- Frk. Meidell — Karen Alette Meidell (1861-1946). Lærerinne ved privat vevskole, kunstveverske, tertiær siden 1925.
- Frk. Breien
- Frk. Øde — Sigrid Øde (1875-1952), konverterte i St. Hallvard 1919. Arbeidet ved flere skolehjem for piker, senere sjef for Vernekontorets kvinneavdeling (det som nå heter Familievernkontoret) i Oslo. Satt i Katarinahjemmets første styre 1928, ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull 1935, og ledet senere menighetspleien i St. Olav og St. Hallvard. Ble novise i den fransiskanske tredje-orden 6. juni 1941 (med ordensnavn sr. Sunniva) og avla profess 12. juni 1942.
- Frk. Bredal — Emma «Ba» Bugge Bredal (1902-1994). Ble dominikanerinne i Frankrike (Sœurs dominicaines de Béthanie), kom tilbake til Norge 1968 idet hun ble overflyttet til Katarinahjemmet før hun trådte helt ut.
- Frk. Kjelstrup — Sara Bergljot Kjelstrup (1879-1946). Musikklærerinne, alternerende organist i St. Dominikus, søster til mgr. Karl Kjelstrup T.O.P. (1874-1946).
- Frk. I. Johnson — Ida Secunda Johnson (1898-1980), konverterte i Roma 1922, tertiær siden 1924, senere nonne hos dominikanerinnene i Lourdes og Lunden kloster (sr. Ida Sunniva). Hennes lillebror Alex Johnson (1910-1989) ble luthersk biskop i Hamar.
- Frk. Farrelly — Mary Margareth Farrelly (1898-1993), ble tertiær 1926, siden søster på Katarinahjemmet (sr. Mary Reginald).
- Frk. Sandborg — Marie Miriam Henriette Sandborg (1872-1937), var blant sangerne i St. Dominikus’ sangkor. Kusine til «den norske misjons store velgjører», madame Valborg Cady de Navacelle (1857-1940).
- Frk. Gjør — Marie Beate Gjør (1872-1957), konverterte 1924, firmenning av tertiær frk. Sigrid Steen (1865-1953). Hennes grandonkel Magnus A. Gjør (1801-1874) var en av stifterne til Det Norske Misjonsselskap.
- Frk. Parr — muligens Hagar Parr (1855-1927), sanglærerinne.
- Fru Winther — Eugenie Benedicte Winther, f. Geelmuyden (1901-1975), forfatterinne. Filletante til sr. Else-Marie Bretteville OP i Rögle.
- Frk. Burton — Dorothy Mary Anna Burton (1895-1949), konverterte 1918, tertiær siden 1919 (opptatt i Woodchester, England). Hun var født i England, men faren døde tidlig og hun vokste opp i Norge med mor f. Engelschiøn.
- Frk. Falkanger — Gjertrud Falkanger (1899-1980), konverterte 1925, tertiær 1927, prøvde seg først som søster på Katarinahjemmet, men ble etter hvert nonne i Rögle kloster (sr. Gjertrud-Thérèse). Hennes lillesøster Margarethe ble tertiær noen år senere. Tante til br. Bjarne Falkanger OFM.
- Frk. Schøien — Hjørdis Marie Christine Schøien (1893-1976), sykepleierske, konverterte 1918, ble tertiær 1930, bodde i mange år på Katarinahjemmet.
Om noen skulle vite mer om disse — særlig de som jeg ikke kjenner fornavnet på engang — er jeg takknemlig for opplysninger og bilder!
[1] Sigrid Undset : liv og meninger / Borghild Krane. — Oslo : Gyldendal, 1970.
St. Dominikus’ klare lys i natten
«I denne flaska,» sa ho, «er ljoset or Eärendilsstjerna fanga og gøymt i votni frå mitt springvatn. Det vil skina endå bjartare når notti er kringum deg. Munde det vera eit ljos fyre deg på alle døkke stader, når alt anna ljos sloknar.» [1]
Den 9. august [1233] vitnet broder Bonvisus, prest av Prekebrødrenes Orden, under ed at han hadde trådt inn i Prekebrødrenes Orden for litt mer enn fjorten år siden. Han bodde sammen med salige broder Dominikus for omtrent ti måneder i St. Nicholas-klosteret i Bologna; siden i Roma og Milano. De reiste sammen til Roma. Han tok seg også av ham når han var syk.
[…]
En gang da de vandret langs den samme ruten, ble de tatt av et kraftig regnvær, det fosset ned. Bekkene og elvene svulmet opp, men, siden han gledet seg over motgang, priste og velsignet den salige broder Dominikus Gud ved å synge «Ave Maris Stella» med kraftig stemme. Da han var ferdig å synge denne hymnen, begynte han med en annen, «Veni Creator Spiritus.» Han sang alt med klar stemme.
Da de kom til et område som var oversvømmet på grunn av alt regnet og vannet som rant overalt, gjorde salige broder Dominikus korsets tegn over vannet og sa til vitnet, som var veldig redd for vannet, at han skulle gå inn i Herrens navn. I tillit til det Korsets Tegn som [broder Dominikus] hadde gjort og sikker i sin lydighet, gikk han ut i vannet som syntes så farlig og kom trygt igjennom. [2]
Ave Maris Stella er en hymne som ofte synges til vesper på Maria-fester. Eldste kjente manuskript er fra det 9. århundre.
1. Ave maris stella,
Dei Mater alma,
atque semper Virgo,
felix coeli porta.2. Sumens illud Ave
Gabrielis ore,
funda nos in pace,
mutans Hevae nomen.3. Solve vincla reis,
profer lumen caecis
mala nostra pelle,
bona cuncta posce.4. Monstra te esse matrem:
sumat per te preces,
qui pro nobis natus,
tulit esse tuus.5. Virgo singularis,
inter omnes mites,
nos culpis solutos,
mites fac et castos.6. Vitam praesta puram,
iter para tutum:
ut videntes Jesum
semper collaetemur.7. Sit laus Deo Patri,
summo Christo decus,
Spiritui Sancto,
tribus honor unus.
Amen.
Katolsk salmebok av 1964 gjengir en oversettelse [3] etter Thor Næve Lange (1851-1915), dansk konsul i Russland:
1. Hill deg, havets stjerne,
send ditt lys, det milde
redningsbluss på livets
mørke vover ville.2. Englebud deg sendtes,
trengselens tid var leden,
Eva-navnet vendtes,
vreden ble til freden.3. Klare lys i natten,
alle blindes øye,
hill deg, havets stjerne,
hjelp, Guds mor, du høye.4. Røkt ditt verv, din milde
røst vår dommer røre,
som for vår skyld ville
deg som Sønn tilhøre.5. Jomfrumor, du rene,
nådens morgenrøde,
lær oss Gud å tjene,
frelst fra synd og brøde.6. Når vårt liv du signer
her i syndens verden,
Jesus mer vi ligner
under pilgrimsferden.7. Hill deg, havets stjerne,
med vår sol tilsammen,
med din Sønn, allverdens
Gud og frelser.
Amen.
St. Josefssøstrenes tidebønner av 1961 har denne versjonen [4]:
1. Hill deg, havets stjerne,
Herrens mor, du milde,
jomfru skjær og fager,
port til himmelgleden.2. Herrens engel ga deg
Gud, din skapers, hilsen,
kom med bud om frelse,
ga oss fred og glede.3. Løs du syndens lenker,
leg de blindes øyne.
Vern oss mot det onde
så vi finner frelse.4. Bær du våre bønner
fram for Kristi åsyn,
han, din sønn, som kåret
deg til mor for alle.5. Jomfru, mild og mektig,
hjelp oss til å være
fri fra synd og brøde
og deg lik i renhet.6. Lær oss mens vi lever,
å gå nådens veier,
så vi, fylt med glede,
priser Kristus med deg.7. Gud i høye himmel
med vår Herre Kristus
og hans Ånd, vår trøster,
være makt og heder. Amen.
Vår dominikanske tertiær Ragnhild Foss (1883-1952) har naturligvis gjendiktet sangen til høgnorsk [5], en tekst som pater Lutz har satt melodi til (se Lov Herren, nr. 563).
1. Heil deg, havsens stjerna,
Herrens moder milde,
møy som Gud hev verna,
himmelhamn du stille!2. Med sitt «Heil deg, sæle»,
Gabriel deg helsa;
underfullt hans mæle
bar oss bod um frelsa.3. Sjå med dine klåre
augo for dei blinde
som i natt og fåre
kann ‘kje ljoset finne!4. Vil vår mor du vera,
våre ringe bøner
framfor Sonen bera,
han din kjærleik løner.5. Sæle mor, me eine
honom likjest vilde,
vera gode, reine, —
bed for oss du, milde!6. Måtte Gud det gjeva,
at me i hans gleda
fær med Jesus leva
og hans lovsong kveda.7. Gud, du eine, sanne,
lat oss deg få prise,
Fader son og Ande
upp i Paradiset!
[1] Ringdrotten / av J. R. R. Tolkien ; omsett av Eilev Groven Myhren. — Oslo : Tiden, 2006.
[2] The Process of Canonization at Bologna
[3] Katolsk salmebok. — 6. utgave. — Oslo : Oslo katolske bispedømme, 1964.
[4] Tidebønner. — Oslo : St. Josefssøstrenes provinsialhus, 1961.
[5] Latinske hymnor og sekvensar / på norsk ved Ragnhild Foss. — [nyutgave]. — Oslo : St. Olav forlag, 1988.
10. juni 1949 – I dag er Sigrid Undset død
I dag er Sigrid Undset død
Ein junidag går stilt til ro
og kvelden stig inn, bleik og grå.
Ho er her ikkje, ho.
Sjå bakken ute lyser blått
av blomar mellom kjørr og stein.
Når ho stod over blomar bøygd
dei tunge auga skein.
Så stilt det blir. Enn fuglane?
Det er visst ikkje deira kveld.
Ho sa helst lite støtt. Men høyr
kor tung ei togn som fell.
Ein virrar rådlaus. Kva, ein mur
har reist seg brått? Og ingen port?
Ver still. Du høyrde rett. I dag
gjekk Sigrid Undset bort.
— Halldis Moren Vesaas
Dominikanere i grenseland – «las fronteras»
Dominikanerordenens høyeste myndighet er Generalkapitlet, som feires (ja, det heter så!) hvert tredje år. Der revideres Ordenens konstitusjoner, der velges ordensmagisteren (for 9 år), og der vedtas anbefalinger, formaninger og bestemmelser for dominikanere over hele verden.
Ordenens generalkapittel i Avila 1986 [1] minnet om at vårt virke helt fra begynnelsen av har vært orientert mot las fronteras, forpostene, rendene, randlandene, grensene, grenselandene, markene.
Generalkapitlet minnet alle medlemmer av den dominikanske familie om dette — og identifiserte fem randsoner eller kampsoner, fem misjonsmarker, fem særlige utfordringer der dominikanere oppfordres til å ta opp hansken:
- Grenselandet mellom liv og død, der vi utfordrer verden om rettferdighet og fred.
- Grenselandet mellom det menneskelige og det umenneskelige, der vi utfordrer samfunnet på vegne av de marginaliserte.
- Kristendommens grenseland, der vi utfordrer de ikke-kristne religioner.
- Den religiøse erfarings grenseland, der vi utfordrer de sekulære ideologier.
- Kirkens grenseland, der vi utfordrer kristne konfesjoner og sekter.
Disse misjonsmarkene er ikke langt borte. Misjonsmarken er her. Vi er mange som daglig beveger oss i de grenseland som Avila-kapitlet nevner, uten å ha valgt det selv — er det ikke vi selv som utfordrer de ikke-troende, så er det disse som utfordrer oss: iblant opplever vi rene stormløp mot Kirken. Det å være katolikk i dagens Norge er krevende, mange av oss er dårlig rustet til å snakke om Skriften, om historie, om filosofi, om teologi, om trosliv og om Kirken. Mange velger å grave seg ned — i tide og utide — fordi de ikke vet hva de skal svare.
Men skyttergravene er intet værende sted, vi må opp og frem! Det dominikanske livs grunnpillarer er bot, bønn og studier [2] — «for alt dette forbereder oss og driver oss til […] det apostoliske liv i ordets fulle forstand, hvor forkynnelsen og undervisningen i Kirkens lære skal flyte fra kontemplasjonens kildevell». [3]
Det hender iblant at mennesker som kommer vandrende inn over grensen, konvertittene, blir våre beste forkynnere. Det er bare å nevne den salige Bartolo Longo (1841-1926) som var satanistprest før han vendte seg bort fra den mørke siden og ble dominikansk tertiær. Intet er umulig for Gud.
Stå da parat! med sannheten som belte om livet, kledd i rettferdigheten som brynje, med beredskap for fredens evangelium som sko på føttene; og fremfor alt, med troens skjold i hånden — for med det kan dere avverge alle den Ondes brennende piler; ta så frelsens hjelm på, og grip Åndens sverd — det vil si, Guds ord!
Be stadig til Gud, og kall på ham på alle måter; be, til enhver tid, som Ånden gir. Vær våkne, vær utholdende, og gå i forbønn for alle de hellige. [4]
[1] Acta Capituli Generalis (1986). I: Istituto Storico Domenicano, Constitutiones et Acta Ordinis Fratrum Praedicatorum. — Berlin : Directmedia, 2002. — ISBN 3-932544-68-4. (Det aktuelle kapittel har originaltekst på spansk, derfor «fronteras»).
[2] Sal. Hyacinthe-Marie Cormier OP, Instructions for Novices. — [Washington, D.C.] : CreateSpace, 2013. — S. 36. (Noen amerikanske dominikanere på 1960-tallet begynte på eget initiativ å forklare dominikansk spiritualitet til legdominikanere med «the four pillars» — bønn, studier, fellesskap og apostolat — og dette har glidd inn uten at noe generalkapittel har sagt noe, og uten at alle dominikanere har hørt om disse fire søyler. Det er sikkert tilfeldig at fellesskapet — for oss legdominikanere er det først og fremst møtene — har tatt botens plass…)
[3] Constitutio Fundamentalis O.P. §4
[4] Paulus’ brev til efeserne (Ef 6,14-18). I: Det nye testamente / oversatt fra gresk av Erik Gunnes. — Oslo : St. Olav, 1968. — S. 323.
Ordenslivets år 2015 – tradisjon, liv, håp (også for tertiærer!)
Dere har ikke bare en skinnende historie å se tilbake på og minnes, men ennå en lysende historie å bygge! Se til fremtiden, dit Ånden sender dere for å gjøre enda større ting.
Med disse ord fra den hellige pave Johannes Paul II [1] leder pave Frans oss inn i Ordenslivets år.
Fra første søndag i advent 30. november 2014 til festen for Herrens fremstilling i templet 2. februar 2016 oppfordrer paven oss til å
- Se tilbake på vår fortid med takknemlighet, til våre respektive ordeners opprinnelse og historie, så vi kan takke Gud, som har skjenket Kirken så mange gaver som pryder henne og utruster henne til alle slags gode verk.
- Være lidenskapelig tilstede i nåtiden, lytte til hva Den Hellige Ånd forteller Kirken idag, virkeliggjøre stadig mer de grunnleggende aspekter ved vårt gudviede liv.
- Å omfavne fremtiden med et levende håp, på tross av alle vanskeligheter, trusler og usikkerhet som vi aner, ser og opplever. “Vær ikke redde… for jeg er med dere” (Jer. 1:8)
Men er ikke dette bare ment for de vi tradisjonelt kaller gudviede — klosterfolket, ordensbrødre og ordenssøstre, munker og nonner? Nei, horisonten er videre enn som så, skriver pave Frans i sitt brev [2]. Til Ordenslivets år, til denne feiring og bevisstgjøring av ordenslivet i Kirken, er også vi tertiærer invitert:
I dette brev ønsker jeg ikke å snakke bare til gudviede personer, men også til de legfolk som deler med dem de samme idealer, den samme ånd og sendelse. Enkelte ordenssamfunn har en lang tradisjon med dette, mens andres erfaringer er av nyere dato. Faktisk finner vi omkring hver ordensfamilie, hvert selskap for apostolisk liv, og til og med rundt sekulærinstituttene, en større familie, den “karismatiske familie”. Denne omfatter flere institutter som identifiserer seg med samme karisme, og spesielt troende legfolk som føler seg kallet, nettopp som legfolk, til å ta del i den samme karismatiske virkelighet.
Jeg oppfordrer dere, som legfolk, til å leve dette Ordenslivets år som en nåde som kan gjøre dere mer bevisst den gave som dere selv har mottatt. Feire det med hele deres “familie”, slik at dere kan vokse og svare sammen på det Ånden kaller dere til i dagens samfunn. Ved enkelte anledninger der gudviede menn og kvinner fra forskjellige ordener kommer sammen, sørg for å være tilstede selv også for å gi uttrykk for Guds ene gave. På denne måten vil dere lære å kjenne erfaringer fra andre karismatiske familier, andre legmannsgrupper, og slik få en anledning til gjensidig berikelse og støtte.
[1] Pave Johannes Paul II: Apostolic exhortation Vita Consecrata, 25.03.1996, §110.
[2] Pave Frans: Apostolic letter to all consecrated people on the occasion of the Year of Consecrated Life, 21.11.2014, III. The Horizons of the Year of Consecrated Life.
Før dagens siste lysning dør – til kompletorium
Denne faste hymne som synges til vår aftenbønn (kompletorium) hver dag hele året – utenom fastetiden og påsketiden – er tradisjonelt tillagt den hellige biskop Ambrosius av Milano (ca. 339-397, minnedag 7. desember). Den synges på forskjellige melodier, alt etter liturgisk årstid – og om det er lørdag eller søndag, hverdag eller fest.
Vi dominikanere bruker selvsagt den tradisjonelle latinske tekst, ikke de moderne varianter (hah!) som ble innført i den romerske ritus av henholdsvis Urban VIII (pave 1623-1644) og salige Paul VI (pave 1963-1978):
Te lucis ante terminum,
rerum Creator, poscimus
ut solita clementia
sis præsul ad custodiam.Procul recedant somnia,
et noctium phantasmata:
hostemque nostrum comprime,
ne polluantor corpora.Præsta Pater omnipotens,
per Jesum Christum Dominum,
qui tecum in perpetuum
regnat cum Sancto Spiritu.
Amen.
Gjendiktning av Msgr. Karl Kjelstrup T.O.P. i Lov Herren, nr. 697:
Før dagens siste lysning dør,
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, skaper, mild og kjær,
vær du med oss din allmakt nær.La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd,
allverden styrer med din hånd.
Amen.
I det blå hefte «Completorium efter Dominikanernes ritus» (fra Lunden klosters trykkeri, utgitt på 1980-tallet) finner vi en annen versjon, oversetter ukjent:
All verdens skaper, hør vår bønn:
Vær du vårt lys når sol går ned.
Bli hos oss, Herre, dagen lir,
og gi til alle nådens fred.Vær du i natt vårt trygge vern,
steng onde drømmers blendverk ut.
Dem opp for fiendens hat og makt,
vokt sjel og legem, gode Gud.Bønnhør oss nådig, allmakts Gud,
ved Jesus Krist, vår Herre kjær.
Med Ånden sterk, vår hjelp og trøst,
du evig verdens konge er.
Amen.
Og så har vi Arve Brunvolls fine oversettelse til nynorsk i Norsk Salmebok 1985, nr. 799:
Før dagsens siste ljos døyr ut
vi kjem med bøn til deg, vår Gud:
Ver vakt og vern for flokken din,
og lei han trygt til kvila inn!Vend bort frå oss den vonde draum
og tome skuggars ville straum!
Lat ordet slå vår fiend ned,
og gjev i natt vår lekam fred!Å, høyr oss, Far, allmektig god,
for Son din, Jesu Kristi blod,
han rår med Anden og med deg
i tida no og æveleg.
Amen.
Kompletorium – aftenens høydepunkt
Pater Zoetmulder flyttet fra Bornholm til København i 1953. Den 4. oktober samme år overtok dominikanerne Sankt Andreas kirke i Ordrup etter jesuittene, som hadde vært der siden 1873. Pater Raulin (1919-2003) kom til, og virket som kapellan og skoleprest 1953-1956. I 1954 utga dominikanerne i Ordrup den lille boken «Komplet efter dominikansk ritus», med latinsk tekst og dansk oversettelse.
Boken ble sikkert brukt i Oslo også – mitt eksemplar har nemlig tilhørt en av tertiærene i Oslo, Hjørdis Schøyen (1893-1976), som bodde på Katarinahjemmet i mange år. Frk. Schøyen ble ikledt den 26.02.1930 av p. Lutz med ordensnavn sr. Marie-Christine, og avla løfter til ham et år senere 11.02.1931. På den tid var det nemlig slik at man normalt ble ikledt, var novise ett år, og så avla løfter – for livet. Ikke slik som nå, da legdominikanere først opptas som noviser, er novise ett år, avlegger midlertidige løfter for tre år, og først deretter kan avlegge evige løfter.
Fra bokens forord, datert julen 1953:
Komplet er Kirkens liturgiske aftenbøn. Derfor holder vi meget av den. I vor tid søger mange fra de mere private andagtsformer tilbage til den ældre fælles liturgiske bøn, som knytter Kristi disciple sammen uden den begrænsning, der skabes af tid og rum. Liturgien er en skat, som flere og flere har lært at værdsætte, og som aldrig udtømmes.
Aftenbønnen har altid været menneskets yndlingsbøn. Selv når ens religiøse liv er ved at bryde sammen, bliver aftenbønnen alligevel ved at være en kær vane, og ingen troende kristen vil nogen sinde kunne afslutte dagens arbejde uden at takke Gud for den dag, som gik, og anbefale sig til hans faderlige omsorg for den nat, som stunder til.
Den liturgiske aftenbøn har derfor alle forudsætninger for at blive aftenens højdepunkt.
Dominikanerordenen har altid næret en særlig kærlighed til komplet. En gammel krønike beretter at »der var fest og glæde over ansigterne, når de første prædikebrødre samledes til komplet«. Et festligt islæt er også Salve Regina-processionen, som finder sted hver aften i ethvert dominikanerkloster. Lægfolk har gennem alle tider delt munkenes kærlighed til den skønne aftenbøn og har gerne samlet sig hos prædikebrødrene for at deltage i deres sang. Intet ligger munkene mere på sinde end at se så mange troende som muligt om aftenen i deres klosterkirker, troende, som ikke bare lytter til sangen, men også tager del i den.
Takk til p. Jesper Fich OP, dominikansk sekularprest (altså tertiær), som selv vokste opp i Ordrup. Sankt Andreas kloster ble oppløst i 1976.
Legdominikaner 