Archive for the ‘1878-1903: Leo XIII’ Category
Norvegia Catholica – et apropos til grunnlovsjubileet
§ 2. Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.
Det nest siste leddet i paragrafen er populært blitt kalt «jesuittparagrafen». Etter ønske fra norske katolikker ble det i 1892 levert inn en endringsforslag til grunnloven om å oppheve jesuittparagrafen, De oppfordret Viggo Ullmann fra Venstre om å fremme det. Forslaget kom til behandling i 10. mai 1897, sammen med to andre forslag.
Ullmann hadde foreslått å stryke forbudet mot både jesuitter og munkeordener. Hans partifrender Thomas Georg Münster og Hans Jacob Horst sørget likevel for å beholde forbudet mot jesuittene. Hans Andersen fra Høyre fremmet et forslag om å stryke forbudet mot både jesuitter og munkeordener, og i tillegg innføre full religionsfrihet. Et tredje forslag fra Venstremennene Ole Olsen Five og Johannes Okkenhaug gikk ut på å beholde både jesuitt- og munkeordensforbudet, og i tillegg forby frimurerordener.
Resultatet ble at forbudet mot katolske munkeordener ble fjernet, mens jesuittforbudet ble opprettholdt. Forslaget om å fjerne jesuittforbudet fikk 63 mot 43 stemmer, men manglet det kvalifiserte flertallet på 2/3. Endringen fant sted gjennom grunnlovsbestemmelse av 3. august 1897. [1]
Nå kunne de fryktede «munkeordener» igjen etablere seg i Norge, og dominikanere begynte å komme til landet – i første omgang for å preke retretter for prestene. Hva var det grunnlovsfedrene ville unngå? At papistene med sin veltalenhet og sunne fornuft ville forvirre godtroende folk og gjøre dem «Catholsk i Hovedet»…
Monsignor Karl Kjelstrup, dominikansk tertiær og veltalende nok, skrev følgende sang ca. 1934 [2] — antagelig til bruk i Ynglingeforeningen. Den synges til samme melodi som Norges Skaal (For Norge, Kjæmpers Fødeland) og Smaaguttenes Nationalsang (Vi ere en Nation vi med):
Norvegia Catholica, mot dette mål vi stevner.
Er veien lang, vi frem skal nå
hvis vi gjør alt vi evner.
Katolsk aksjon vårt løsen er
som bringer målet mere nær:
Norvegia Catholica, mot dette mål vi stevner.Norvegia Catholica, vår fortids stamme kaller:
Sankt Olav, Hallvard, Sunniva
på Norges nutid kaller,
og Eystein, Torfinn minner om
å verge Norges helligdom:
Norvegia Catholica på Norges nutid kaller.Norvegia Catholica, du stod med løftet pande.
Da du ble sviktet av ditt folk,
slo trældom ring om landet.
se dagen gryr, i fylking sterk
vi sikre må vårt frihetsverk:
Norvegia Catholica skal stå med løftet pande.Norvegia Catholica av heltemot er rundet
når du blir det du engang var,
først da er frihet vunnet.
Til kamp for kirke, land og hjem,
med mot og styrke vi går frem:
Norvegia Catholica, først da er frihet vunnet.Norvegia Catholica, det skal vårt banner være,
og under det vi seire må
for Norges fremtids ære.
Vårt fedreland vi hilser dig,
vi verge skal din frihetsvei:
Norvegia Catholica blir Norges fremtids ære.Norvegia Catholica, mot dette mål vi stevner.
Er veien lang vi frem skal nå
hvis vi gjør alt vi evner.
Katolsk aksjon oss fører frem,
til frihet for vårt land og hjem:
Norvegia Catholica, vi vil, vi kan, vi evner.
Hans medsammensvorne i den gode strid, Sigrid Undset, ble engang spurt om hun trodde at Norge om 500 år ville ha blitt katolsk igjen. Nei, svarte hun — men jeg tror at det vi da har av kristendom, vil være katolsk. [3]
Dog, som Msgr. Kjelstrup skrev: Er veien lang, vi frem skal nå — hvis vi gjør alt vi evner.
[1] Wikipedia om Norges grunnlov § 2
[2] En kortere versjon med tre vers finnes her: Norvegia Catholica i Liturgisk ressursbank.
[3] Lars Roar Langslet, Uhistoriske sluttord. I: Den katolske kirke i Norge, 1993, s. 443.
Pave Leo XIII, monsignor Fallize og Vår Frue av gode råd
Meg tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, meg hører styrke til. (Salomos ordspråk 8,14)
Den 6. februar 1887 kom, som lyn fra klar himmel, meddelelsen fra Propagandaministeriet i Rom til Luxemburg-presten Johannes Fallize. Han var, til sin bestyrtelse, blitt utnevnt til apostolisk prefekt av Norge! Ingen hadde nevnt noe om dette på forhånd. Hans helse var så elendig at han ikke kunne fordøye noe uten å ta pepsin (som forøvrig inngikk i den opprinnelige oppskriften til Pepsi-Cola, derav navnet). Han ville bli nødt til å rive seg løs fra alt han hadde kjært, alt han hadde begynt på måtte han droppe uten å bli ferdig. Han måtte se for seg et protestantisk land, der han hverken kjente til språk eller skikk og bruk, og ikke ante noe som helst om religiøse og politiske forhold.
Sterkt preget skrev han til Rom at han ikke våget å følge dette kallet. Kardinalprefekt Simeoni svarte ham at han skulle komme til Rom, så fikk man finne ut av det. Der gjorde kardinalen ham kjent med de sørgelige forhold i den ennå ganske unge og uorganiserte misjon, og ba ham om å vie sin utprøvde erfaring til dette verk. Det var også viktig at den nye overhyrde kom fra et lite land som ikke stilte noen i skyggen, og sikkert ville hjelpe med prester og pengemidler. Denne samtalen viste tydelig at hans tidligere aktiviteter ikke hadde gått upåaktet hen i Rom, og gjort at man hadde utsett seg Fallize for dette ærefulle, men også vanskelige oppdrag.
Da Fallize fremdeles skalv for og nølte med å ta på seg ansvaret, sa den hellige far Leo XIII selv til ham, at han kunne ta en pilegrimsreise til det høyt skattede nådebilde av Vår Frue av gode råd i Genazzano. Hun ville gi ham råd. Presten adlød. Foran nådebildet i Genazzano knelte han, og bønnfalt Gudsmoderen å råde ham fra oppdraget. Men han reiste seg med en fast beslutning om å bringe dette vanskelige offer. Som takk for dette, og til sin stadige påminnelse, besluttet han der og da å sette dette nådebildet i sitt våpenskjold. Banneret under har siden båret hans motto: «Meum est consilium» — «Meg tilhører råd» — et ord fra Salomos ordspråk som Kirken har tilegnet Maria. Den hellige far gledet seg over dette så vellykkede råd, og velsignet Fallize. Allerede den 25. mars ble han utnevnt til apostolisk pronotar og pavelig husprelat, med tittel av monsignor.
I Rom fikk han nå lære om den religiøse situasjon i Norge, om hvilke metoder og midler han måtte ta i bruk. Cardinal Simeoni, kardinalprefekt for Propagandaen, avfeiet alle hans bekymringer om å være lite egnet, og gav Fallize all den informasjon han trengte. Formentlig ble han nå også introdusert til den norske baron Wedel Jarlsberg og danske frue, som begge hadde konvertert til den katolske tro i 1881 og siden bosatt seg i Den evige stad. Her ble han opplyst og styrket i sitt misjonsoppdrag av den store pave Leo XIII, verdens lærer, som sa:
En dag, når disse skandinaviske land og folk, så intelligente og så handlekraftige, med hjerter så store som deres hav, vender tilbake til Kirkens favn, vil de bli Kirkens pryd og støtte.
Disse ord talte paven mens han la hånden på hodet til en knelende og skjelvende Fallize, ord som gjorde dypt og uutslettelig inntrykk på ham.
Den 17. mai 1887 kom monsignor Fallize, hans gamle mor og yngste søster Julie — som skulle bli hos ham som husholderske gjennom 48 år — til Kristiania. Dagen etter ble de tatt imot av katolikkene i Kristiania — to prester, noen ordenssøstre, omtrent 25 katolikker inkludert barn. Blant Norges snaut to millioner innbyggere var tre-fire hundre katolikker. Ørnen var landet. [1]
Som apostolisk vikar for Norge (og titularbiskop av Elusa siden 1892) viet han siden sognekirken i Porsgrunn til «Vår Frue, det gode råds mor» da den sto ferdig i 1899. Biskop Johannes Olav Fallize var medlem av den dominikanske tredje-orden, men når (og hvor) han ble det er ukjent.
Om ni dager, den 26. april, feirer vi Vår Frue av gode råd. Tid til en novene, om du står foran et vanskelig valg eller av annen grunn sårt trenger råd:
Herre, forbarm deg over oss!
Kristus, forbarm deg over oss!
Herre, forbarm deg over oss!
Kristus, hør oss!
Kristus, bønnhør oss!
Gud Fader i himmelen, forbarm deg over oss!
Gud Sønn, verdens Frelser, forbarm deg over oss!
Gud Hellige Ånd, forbarm deg over oss!
Hellige Treenighet, én Gud, forbarm deg over oss!
Hellige Maria, be for oss.
Hellige Guds mor, be for oss.
Hellige jomfru over alle jomfruer, be for oss.
Du det gode råds mor, be for oss.
Du den himmelske Fars datter, be for oss.
Du Guds sønns mor, be for oss.
Du Den Hellige Ånds brud, be for oss.
Du Den Hellige Treenighets tempel, be for oss.
Du himmelens port, be for oss.
Du profetenes smykke, be for oss.
Du apostlenes rådgiver, be for oss.
Du martyrenes rådgiver, be for oss.
Du skriftefedrenes rådgiver, be for oss.
Du jomfruenes rådgiver, be for oss.
Du alle helliges rådgiver, be for oss.
Du de plagedes rådgiver, be for oss.
Du de sykes rådgiver, be for oss.
Du de fattiges rådgiver, be for oss.
Du som gir råd i alle farer, be for oss.
Du som gir råd i alle fristelser, be for oss.
Du de angrende synderes rådgiver, be for oss.
Du de døendes rådgiver, be for oss.
I alle våre anliggender og mangler, råd oss!
I all tvil og forvirring, råd oss!
I all sorg og motstand, råd oss!
I alle farer og ulykker, råd oss!
I alle våre bedrifter og arbeid, råd oss!
I alle våre behov, råd oss!
I kors og lidelse, råd oss!
I usikkerhet, råd oss!
I alle fristelser og snarer, råd oss!
I forfølgelser og baksnakkelser, råd oss!
I all urett vi utsettes for, råd oss!
I alle legemlige og sjelelige farer, råd oss!
I alle vårt livs omstendigheter, råd oss!
I vår dødsstund, råd oss!
Hellige Maria, det gode råds mor, råd oss!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
skån oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
bønnhør oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
Forbarm deg over oss, Herre!
I all vår angst og lidelse, hjelp oss med godt råd, hellige Jomfru Maria.
La oss be: Gud, alle gode og fullkomne gavers giver, gi oss som søker vår tilflukt hos Jomfru Maria, å få fra Hennes moderlige hånd råd og hjelp i alle våre mangler, angst og behov. Ved Kristus, din Sønn. Amen.
[1] Historien om monsignor (senere biskop) Fallize er basert på: Johannes Olav Fallize : ein bischöflicher Pionier des Skandinavischen Nordens / von Dr. Theol. Franz Baeumker. — (Pioniere der Weltmission ; 6). — Aachen : Xavierus Verlagsbuchhandlung, 1924.
[2] Litaniet er oversatt fra tsjekkisk etter: Litanie / [samlet av] Pavel Pankrác Křivý. — Olomouc : Matice cyrilometodějská, 2010.
Legdominikaner 