Legdominikaner

800 år under den hellige Dominikus' hvite banner

Archive for the ‘Pontifikat’ Category

800 år med «de som velger ordenslivet»

leave a comment »

Idag, 22. desember 2016, er det 800 år siden pave Honorius III utstedte bullen Religiosam vitam, tok Dominikanerordenen under sin beskyttelse og gav den sin godkjennelse.

religiosam_vitam

Et helt år har vi som har latt oss hverve under den Hellige Dominikus’ hvite banner feiret vårt 800-årsjubileum — helt fra den dominikanske allehelgensdag 7. november 2015, og vi skal holde på til 21. januar 2017. Et langt jubelår, som passende nok har overlappet med både Ordenlivets år og Barmhjertighetens år.

Og ennå er det avlat å få — løp og kjøp! Som vanlig er det ikke penger det står på: «Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger! Kjøp korn, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk!» (Jes. 55)

Avlat får man i alle dominikanske kirker og kapell som ens pilegrimsvandring bringer en til, der man, etter å ha skriftet og fått absolusjon kort tid i forveien, mediterer foran Det allerhelligste sakrament en stund, ber Fadervår, leser Trosbekjennelsen, Jubileumsbønnen (se under), og ber rosenkransen (eller som det står i avlatsbullen: påkaller Vår Frue av Rosenkransen).

Miskunnsrike Gud,
i din evige visdom kalte du din tjener Dominikus
til å ta fatt på veien som en pilegrim i troen,
og som forkynner av din nåde.
Med ham som forbillede gjennom dette jubileet
ber vi deg nå om på nytt å inngi oss
den oppstandne Kristi Ånd,
slik at vi trofast og med glede kan vitne om fredens evangelium,
ved ham, Jesus Kristus vår Herre.
Amen.

Og forresten — sannelig kan vi også feire 100-årsjubileet for dette postkortet!

2016-12-22-13-34-53

2016-12-22-13-35-02

Written by Jordanus

22.12.2016 at 14:41

Sta. Katarinahjemmet, 2. oktober 1936

with 2 comments

Klokken 6 var hele huset i bevegelse. 6:30 begynte p. Béchaux velsignelsen av kapellet. Da han var ferdig holdt p. Béchaux en kort tale. Litanier sunget av p. Vanneufville og søstrene. 

EPSON MFP image

Våre kjære søstre på Sankta Katarinahjemmet feiret nylig at kapellet deres er 80 år, og viser til sin krønike der det listes opp noen av dem som var tilstede denne høstmorgenen.

Nede [mulig / sannsynlig / sikker identifikasjon i skarpe klammer]:

  • Fru Schneider
  • Fru Sundt [Karen Sundt?]
  • Frk. Meidell [Karen Alette Meidell]
  • Frk. Sandborg [Marie Sandborg]
  • Sr. Lily
  • Fru Sylou-Kreutz [Signe Sylou-Creutz]
  • Fru Bjerke [Signe Bjerke]
  • Ellen Torgersen
  • Martha [Marta Warren Myklebust]
  • Frk. Bråthen [Lilly Braathen]
  • Frk. Øde [Sigrid Øde]
  • Anne Marie [Yvonne Leguy]
  • Frk. Knudtzon hadde unnskyldt seg på grunn av helsen [Marie Knudtzon]
  • Margarethe [Margarethe Falkanger]
  • Gertrude [Gjertrud Falkanger]
  • Gerd [Gerd Thorsen]
  • Anne-Gi [Anne-Gurine Sømme]
  • Clara [Clara Faye]
  • Ingeborg [flere mulige blant pensjonærene]
  • Margaret [Margaret Aarrestad]
  • Ebba [Ebba Svarstad]
  • Hjørdis [Hjørdis Schøien]
  • Dagny [Dagny Dahl]

Alle de andre pensjonærene var på galleriet, med unntak av Joron, som ikke var stått opp, og Elly Salomon. 

Den første messe ble lest av p. Béchaux, og to barn fra koret ministrerte.

Man sang:

  • Jesus rex admirabilis av p. Lutz.
  • Virgo Dei genitrix. 
  • Ave Verum av St. Saëns
  • Anima Christi, solo ved fru Schneider
  • Og til avslutning en fransk salme […]

Den andre messe ble lest av pater Vanneufville og alle våre pensjonærer assisterte. Der var 21 kommunioner uten å telle søstrene.

Det som ikke står i søstrenes krønike denne dagen, men i brødrenes, er:

Klokken 10 ½ i samme kapell, mottok p. Vanneufville til å ikle seg tredje-ordens drakt fru Signe Bjerke (sr. Johanne-Marie) og frk. Margarethe Falkanger (sr. Ingrid-Marie). 

Det dominikanske tredje-ordens kapittel i Oslo begynte i 1937 å møtes på Santa Katarinahjemmet siste mandag i måneden; hittil hadde de møttes i St. Dominikus første lørdag. Dette er forøvrig siste gang brødrenes krønike nevner en ikledning eller løfteavleggelse i den dominikanske tredje-orden, med unntak av da pastor Arne Sund (senere monsignor Sund) avla sine løfter som preste-tertiær i 1941. Tredje-ordenens egne protokoller er gått tapt, og vi mangler derfor et register over opptagelser og løfteavleggelser siden denne dag.

Ved hjelp av den kommunale folketelling for Oslo 1. desember 1936 for Gjørstads gt. 8 (i Byarkivet) og Oslo Adressebok 1937 – samt andre opplysninger som jeg har samlet – er det mulig å identifsere de fleste av disse nærmere, både pensjonærer og gjester. Og søstrene selv!

Søstre angitt i folketellingen (ordensnavn ikke angitt der, mens det i Oslo Adressebok bare står ordensnavn og ikke borgerlig navn – jeg har forsøkt å sette dem sammen riktig):

  • Marthe Berthe Georgette Hervien, priorinne (sr. Marie des Anges), f. 23.05.1890 i Paris. Flyttet til denne adresse 28. juli, fra Châtillon-sous-Bagneux.
  • Charlotte Anna Juliette Glaizot, bestyrerinne (sr. Marie-Etienne), f. 26.06.1878 i Landernau. [d. 09.04.1955]
  • Louise Alice Bucourt (sr. Marie-Aimée?), f. 21.08.1896 i St. Denis. [d. 06.04.1969]
  • Yvonne Marie Chauvin (sr. Elisabeth), f. 14.04.1908 i Oslo. Flyttet hit 28. juli, fra Châtillon-sous-Bagneux. [d. 25.12.1982]
  • Mary Margareth Farrelly (sr. Mary Reginald), f. 16.06.1898 på Smedstad i Vestre Aker. [d. 26.02.1993]
  • Josepha Marie Neuberth (sr. Dominique François?), f. 08.02.1887 i Paris.
  • Louise Augusta Lund Pettersen (sr. Marie Louise), f. 08.01.1909 i Tønsberg. Flyttet hit 14. juli, fra Châtillon-sous-Bagneux. [d. 23.12.1998]
  • Jeanne Soulier (sr. Marie du Christ), f. 01.05.1899 i Paris.
  • Frieda Svenningsen (sr. Marie Catherine), f. 05.12.1903 i Oslo. [d. 27.09.1983]

Pensjonærer og ansatte angitt i folketellingen 1. desember (det er bare to måneder etter, men noen få kan ha flyttet i mellomtiden):

  • Frk. Margaret Aarrestad, f. 08.03.1914 i Stavanger. Stud.med.
  • Frk. Inger-Louise Abrahamsen, f. 06.10.1903 i Oslo. Sekretær, Thuses Mek. Værksted. Flyttet hit 23. august, fra Valkyriegt. 5.
  • Frk. Bergliot Marie Anda, f. 29.03.1912 i Stavanger. Elev av Märthaskolen [en syskole for de kondisjonerte; prinsesse Astrid lærte kjolesøm der]. Flyttet hit 29. august, fra Stavanger.
  • Frk. Olga Louise Sahlgaard Andersen, f. 02.11.1906 på Kongsberg. Stud.filol. Flyttet hit 8. september, fra Kongsberg.
  • Frk. Ingeborg Anstensen, f. 03.08.1914 i Hammerfest. Stud.med.
  • Frk. Randi Hiis Bergh, f. 06.10.1918 i Bergen. Stud.med.
  • Frk. Dagny Dahl, f. 31.08.1911 i Lillehammer. Stud.med.
  • Frk. Annie Sofie Erichsen, f. 01.10.1898 i Oslo. Kontordame ved Oslo Telefonanlegg. (Besøkende, bosatt på Jar, var neppe tilstede 2. oktober)
  • Frk. Gjertrud Falkanger, f. 21.04.1899 i Trondheim. Cand.mag. (uten stilling)
  • Frk. Margarethe Julie Falkanger, f. 01.12.1900 i Trondheim. Uten stilling. Flyttet hit 9. mai fra Mesnalien Sanatorium.
  • Frk. Clara Faye, f. 07.06.1914 på Ljan pr. Oslo. Elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole. Flyttet hit 4. januar, fra Tromsø.
  • Fru Ingeborg Grant, f. 22.09.1906 i Stavanger. Elev av Märthaskolen. Flyttet hit 30. mai, fra Asbjørn Klosters gate 9, Stavanger.
  • Frk. Marie Hagen, f. 08.05.1911 på Koppang. Kokke på Katarinahjemmet.
  • Frk. Ruth Ottilie Hellum, f. 12.01.1920 på Strømm pr. Svelvik. Hushjelp på Katarinahjemmet. Flyttet hit 29. oktober fra Strømm, og var følgelig neppe tilstede i kapellet 2. oktober.
  • Frk. Anna Hedvig Faye Holmboe, f. 05.12.1914 i Tromsø. Kontordame hos Agent Arne Manshaus i Toldbodgt. 12. Flyttet hit 4. september fra Bygdø allé 70.
  • Frk. Sonja Killén, f. 19.05.1917 i Trondheim. Elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole. Flyttet hit 16. september fra Museumspl. 1, Trondheim.
  • Frk. Helga Aasta Sommerfeldt Løvland, f. 05.08.1915 i Froland. Elev ved Oslo Handelsgymnasium. Flyttet hit 8. januar fra Arendal (1. desember 1935 oppholdt hun seg i Couvent St. Joseph, Montzen, Belgia)
  • Henny Mjelve, f. 18.10.1896 i Oslo. Prokuriset ved Aas & Wahls Boktrykkeri. (Besøkende, bosatt på Jar, var neppe tilstede 2. oktober)
  • Frk. Gerd Dorothea Moum, f. 10.03.1917 i Rødingen. Stud.jur. Flyttet hit 28. november fra Huitfeldtsgt. 6, neppe tilstede i kapellet 2. oktober.
  • Frk. Marta Watten Myklebust, f. 15.01.1913 i Ålesund. Kontordame hos «Unge Høire» i Stortingsgt. 20.
  • Frk. Brit Oftedal, f. 18.11.1918 i Stavanger. Elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole. Flyttet hit 14. september fra Stavanger.
  • Frk. Gunvor Signe Pettersen, f. 18.09.1907 i Oslo. Uten stilling (kronisk syk).
  • Frk. Andrea Olsen Rochmann, f. 24.01.1910 i Kvæfjord. Kontordame ved Arbeiderpressens annoncekontor. Flyttet hit 4. november fra Waldemar Thranes gt. 6B, og var følgelig ikke tilstede i kapellet 2. oktober.
  • Frk. Edna Røeggen, f. 27.09.1918 i Bremsnes, Nordmøre. Hushjelp på Katarinahjemmet.
  • Frk. Olga Bergljot Røeggen, f. 05.10.1916 i Bremsnes. Hushjelp på Katarinahjemmet.
  • Frk. Valborg Røeggen, f. 11.01.1921 i Bremsnes. Hushjelp på Katarinahjemmet. Flyttet hit fra Bremsnes 20. september.
  • Frk. Elly Salomon, f. 23.07.1910 i Oslo. Uten stilling. Flyttet hit 15. august fra Fossheim Hotel, Slemdal; oppholdt seg i København 1. desember 1935.
  • Frk. Hallfrid Sand, f. 14.07.1910 i Hadsel. Elev ved Telegrafskolen. Flyttet hit 22. august fra Bodø.
  • Frk. Hjørdis Schøien, f. 09.11.1898 i Oslo. Uten stilling.
  • Frk. Gerd Stousland, f. 02.11.1914 i Oslo. Elev ved Den Kvinnelige Industriskole. Flyttet hit 6. november fra Jon Smedstadv. 7, neppe tilstede i kapellet 2. oktober.
  • Frk. Liv Stousland, f. 28.06.1911 i Oslo. Sekretær hos «Fotorama i Stortingsgt. 16. Flyttet hit 6. november fra Jon Stemdstadsv. 7, neppe tilstede i kapellet 2. oktober.
  • Frk. Ebba Svarstad, f. 09.11.1903 i Oslo. Kontordame hos Norges Kooperative Landsforening.
  • Frk. Anne-Gurine Sømme  (Anne-Gi står det i Adresseboken), f. 08.08.1915 i Stavanger. Elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole.
  • Frk. Gerd Thorsen, f. 01.12.1913 i Bergen. Stud.jur.
  • Frk. Hjørdis Ursfjord, f. 02.11.1915 i Vadsø. Stud.med.
  • Frk. Joronn Silje Vogt, f. 08.10.1919 i Tromsø. Elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole. Flyttet hit 13. september fra Trondheim.
  • Frk. Ida Weigner, f. 22.08.1916 i Stavanger. Student. Flyttet hit 30. august fra Stavanger.
  • Frk. Bergljot Kristine Ødegård, f. 01.09.1907 i Nesbyen, Hallingdal. Stud.med. Flyttet hit 5. november fra Hjelmsgt. 6, neppe tilstede i kapellet 2. oktober.
  • Sr. Snefrid Hansen, f. 07.10.1905 i Odense. Sykepleierske.

Av søstre, pensjonærer og gjester var (eller ble) følgende dominikanske tertiærer (merkert med fet skrift i listene over):

  • Mary Margareth Farrelly (ikledt med ordensnavn sr. Marie-Reginald 04.08.1926, profess 01.10.1927 – siden søster på Sankta Katarinahjemmet)
  • Frieda Svenningsen (ikledt 30.04.1930 med ordensnavn sr. Katarina – siden søster på Sankta Katarinahjemmet)
  • Gjertrud Falkanger (konverterte 29.04.1925, ikledt med ordensnavn sr. Gertrude-Thérèse 02.02.1927, profess 07.03.1928. I november 1928 trådte hun inn som søster for Sta. Katarinahjemmet sammen med sr. Mary Farrelly, men ble syk og måtte trekke seg etter et år. Siden ble hun dominikanerinne i Rögle kloster istedet)
  • Margarethe Julie Falkanger (konverterte 24.04.1934, ikledt med ordensnavn sr. Ingrid-Marie 02.10.1936)
  • Gunvor Signe Pettersen (konverterte 01.02.1927, ikledt med ordensnavn sr. Marie-Thérèse 02.02.1929, profess 06.01.1931)
  • Hjørdis Schøien (ikledt med ordensnavn sr. Marie-Christine 26.02.1930, profess 11.02.1931)
  • Ebba Svarstad (ikledt med ordensnavn sr. Dominique-Marie-Olav 30.04.1935, profess 30.04.1936)
  • Snefrid Halgunn Gerda Hansen (konverterte 22.12.1930, ikledt med ordensnavn sr. Marie-Emmanuel 25.12.1933). Året etter (01.12.1937) står hun i folketellingen som søster på Sankta Katarinahjemmet, men trådte senere ut igjen.
  • Karen Sundt, f. Schetlein
  • Karen Alette Meidell (ikledt med ordensavn sr. Maria Dominica 30.04.1925, profess 30.04.1926)
  • Signe Sylou-Creutz, f. Jonson (konverterte 24.12.1924, ikledt med ordensnavn sr. Marie-Ingrid 30.04.1935, profess 30.04.1936)
  • Signe Bjerke, f. Bjørk (ikledt med ordensnavn sr. Johanne-Marie 02.10.1936)
  • Ellen Torgersen (ikledt 30.04.1932)
  • Lilly Braathen (ikledt med ordensnavn sr. Maria Magdalena 28.03.1933, profess 07.10.1934)
  • Yvonne Leguy (ordensnavn sr. Anne Marie) kom fra Châtillon som husholderske til St. Dominikus.
  • Marie Knudtzon (konverterte 06.02.1903 i Stockholm, profess 26.04.1907 i Roma, ordensnavn sr. Katarina).

Written by Jordanus

29.10.2016 at 19:24

St. Dominikus syforening, 4. januar 1926

with 5 comments

Til ære for sin skytshelgen i Tredje Orden, den salige Zdislava (som vi feiret igår), samlet fru Olsen idag St. Dominikus’ syforening. Vi pyntet lokalet for henne, hvor hun inviterte oss. Medlemmene er de som har for vane å komme til vårt kapell, og møtes hver fjortende dag for å arbeide for sakristiet. Møtene finner sted hjemme hos den ene eller den andre, og går på rundgang. En Pater hjelper ofte til, og gir da et lite kåseri som takk for hjelpen.

— Fra brødrenes krønike, innførsel mandag 4. januar 1926. (Min oversettelse fra fransk)

alterduk

Når er en katolsk syforening ikke bare en vanlig syforening? Når den er en paramentforening. På Jesu hjertefest 1893 — fredag 9. juni — etablerte biskop Fallize en «Paramentforening i tilslutning til Erkebroderskabet af alterets hste. sakramentes stedsevarende tilbedelse og til Bønnens apostolat.» Protokollen er idag å finne i St. Hallvard menighets arkiv. Medlemslistene går fra 1893 til 1899, da det står oppført hele 40 medlemmer.

Foreningens formål var:

  • at virke til, at Jesus Kristus i alterets hste. sakramente erkjendes, elskes og uafbrudt tilbedes;
  • at fyldestgjøre for de fornærmelser, som bliver Ham tilføiet i dette høihellige sakrament;
  • at understøtte de fattige sogne, hvis kirker mangler paa de til gudstjenesten fornødne gjenstande.

De var forventet å arbeide hjemme, møtes første søndag i måneden for å levere arbeider og få nye, og ofre én time til sakramentstilbedelse i måneden, fortrinnsvis første fredag i måneden under menighetsmessen i St. Olavs kirke, i forbindelse med hvilken det var «en særegen andagt for foreningens medlemmer«.

Hva slags arbeider? Følgende er formentlig en slags årsrapport:

Paramentforeningen har forfærdiget og istandsat følgende gjenstande:

  1. Repareret en fuldstændig messedragt
  2. Heklet en blonde for høialteret.
  3. Foræring af to smaa rochetter for messetjenerne.
  4. Istandsat en rochet og fem alterblonder.
  5. Forfærdiget tre alterblonder for forskjellige stationer, og en albe.

Endelig medlemmernes iver for at skaffe de nødvendige gjenstande for kirkens udpyntning paa Kristi legemsfest.

St. Dominikus’ syforening var neppe en direkte fortsettelse av biskop Fallizes paramentforening, men ett eller to medlemmer — frk. Miriam Sandborg og kanskje frk. Meidell (om det er samme frk. Meidell) — var med i begge.

Klosterkrøniken skriver videre:

Det er bare rett og riktig å notere i klosterkrøniken navnene til disse velgjørere som var de første som samlet seg for å hjelpe Patrene:

  • Fru Olsen 
  • Frk. Lund 
  • Frk. Meidell 
  • Frk. Breien
  • Frk. Øde
  • Frk. Bredal
  • Frk. Kjelstrup 
  • Frk. I. Johnson 
  • Frk. Farrelly 
  • Frk. Sandborg 
  • Frk. Gjør 
  • Frk. Parr
  • Fru Winther
  • Frk. Burton
  • Frk. Falkanger
  • Frk. Schøien 

Patrene, det var i januar 1926 trekløveret p. Ambrosius Lutz (1875-1955), p. Henri Étienne Béchaux (1882-1965) og p. Gabriel Marie Vanneufville (1890-1973). Borghild Krane, som bodde på Katarinahjemmet på 1930-tallet og kjente dem alle, beskriver dem slik [1]:

De var alle tre meget forskjellige. P. Lutz var den lærde og solide teolog og apologet, noe av en dikter og musiker også, p. Béchaux en eksponent for fransk ésprit og religiøsitet, p. Vanneufville et oppkomme av menneskelig humor og elskelig, dyp fromhet.

St. Dominikus kirke var ennå ikke bygget, den ble innviet først 2. oktober 1927, så de hadde på dette tidspunkt bare et lite kapell i det tre-etasjers våningshuset i Neuberggaten 15. Ved folketellingen 1910 var det registrert 5 leiligheter i huset, med ialt 23 hjemmehørende personer, og som sidebygninger er angitt «stall, vedskjul og klosett & bryggerhus». Våningshuset ble revet i 1970, da dagens kloster ble bygget.

Hvem var så disse seksten flittige damene som arbeidet for sakristiet? Jeg har klart å identifisere mange av dem, selv om tidens skikk med å bare omtale med etternavn ikke gjør det helt lett:

  1. Fru Olsen — enkefru Gerda Amalia Olsen, f. Forsberg (1870-1958). Husholderske for patrene i St. Dominikus 1921-29. Tertiær, altså medlem av den dominikanske tredje-orden (T.O.P.) siden 1922.
  2. Frk. Lund — Sally Lund (1859-1952). Ble tertiær 1927.
  3. Frk. Meidell — Karen Alette Meidell (1861-1946). Lærerinne ved privat vevskole, kunstveverske, tertiær siden 1925.
  4. Frk. Breien
  5. Frk. Øde — Sigrid Øde (1875-1952), konverterte i St. Hallvard 1919. Arbeidet ved flere skolehjem for piker, senere sjef for Vernekontorets kvinneavdeling (det som nå heter Familievernkontoret) i Oslo. Satt i Katarinahjemmets første styre 1928, ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull 1935, og ledet senere menighetspleien i St. Olav og St. Hallvard. Ble novise i den fransiskanske tredje-orden 6. juni 1941 (med ordensnavn sr. Sunniva) og avla profess 12. juni 1942.
  6. Frk. Bredal — Emma «Ba» Bugge Bredal (1902-1994). Ble dominikanerinne i Frankrike (Sœurs dominicaines de Béthanie), kom tilbake til Norge 1968 idet hun ble overflyttet til Katarinahjemmet før hun trådte helt ut.
  7. Frk. Kjelstrup — Sara Bergljot Kjelstrup (1879-1946). Musikklærerinne, alternerende organist i St. Dominikus, søster til mgr. Karl Kjelstrup T.O.P. (1874-1946).
  8. Frk. I. Johnson — Ida Secunda Johnson (1898-1980), konverterte i Roma 1922, tertiær siden 1924, senere nonne hos dominikanerinnene i Lourdes og Lunden kloster (sr. Ida Sunniva). Hennes lillebror Alex Johnson (1910-1989) ble luthersk biskop i Hamar.
  9. Frk. Farrelly — Mary Margareth Farrelly (1898-1993), ble tertiær 1926, siden søster på Katarinahjemmet (sr. Mary Reginald).
  10. Frk. Sandborg — Marie Miriam Henriette Sandborg (1872-1937), var blant sangerne i St. Dominikus’ sangkor. Kusine til «den norske misjons store velgjører», madame Valborg Cady de Navacelle (1857-1940).
  11. Frk. Gjør — Marie Beate Gjør (1872-1957), konverterte 1924, firmenning av tertiær frk. Sigrid Steen (1865-1953). Hennes grandonkel Magnus A. Gjør (1801-1874) var en av stifterne til Det Norske Misjonsselskap.
  12. Frk. Parr — muligens Hagar Parr (1855-1927), sanglærerinne.
  13. Fru Winther — Eugenie Benedicte Winther, f. Geelmuyden (1901-1975), forfatterinne. Filletante til sr. Else-Marie Bretteville OP i Rögle.
  14. Frk. Burton — Dorothy Mary Anna Burton (1895-1949), konverterte 1918, tertiær siden 1919 (opptatt i Woodchester, England). Hun var født i England, men faren døde tidlig og hun vokste opp i Norge med mor f. Engelschiøn.
  15. Frk. Falkanger — Gjertrud Falkanger (1899-1980), konverterte 1925, tertiær 1927, prøvde seg først som søster på Katarinahjemmet, men ble etter hvert nonne i Rögle kloster (sr. Gjertrud-Thérèse). Hennes lillesøster Margarethe ble tertiær noen år senere. Tante til br. Bjarne Falkanger OFM.
  16. Frk. Schøien — Hjørdis Marie Christine Schøien (1893-1976), sykepleierske, konverterte 1918, ble tertiær 1930, bodde i mange år på Katarinahjemmet.

Om noen skulle vite mer om disse — særlig de som jeg ikke kjenner fornavnet på engang — er jeg takknemlig for opplysninger og bilder!


[1] Sigrid Undset : liv og meninger / Borghild Krane. — Oslo : Gyldendal, 1970.

Written by Jordanus

04.01.2016 at 10:00

10. juni 1949 – I dag er Sigrid Undset død

with one comment

Sigrid Undset (1882-1949)

I dag er Sigrid Undset død
Ein junidag går stilt til ro
og kvelden stig inn, bleik og grå.
Ho er her ikkje, ho.

Sjå bakken ute lyser blått
av blomar mellom kjørr og stein.
Når ho stod over blomar bøygd
dei tunge auga skein.

Så stilt det blir. Enn fuglane?
Det er visst ikkje deira kveld.
Ho sa helst lite støtt. Men høyr
kor tung ei togn som fell.

Ein virrar rådlaus. Kva, ein mur
har reist seg brått? Og ingen port?
Ver still. Du høyrde rett. I dag
gjekk Sigrid Undset bort.

— Halldis Moren Vesaas

Written by Jordanus

10.06.2015 at 10:30

Dominikanere i grenseland – «las fronteras»

with 2 comments

Dominikanerordenens høyeste myndighet er Generalkapitlet, som feires (ja, det heter så!) hvert tredje år. Der revideres Ordenens konstitusjoner, der velges ordensmagisteren (for 9 år), og der vedtas anbefalinger, formaninger og bestemmelser for dominikanere over hele verden.

Ordenens generalkapittel i Avila 1986 [1] minnet om at vårt virke helt fra begynnelsen av har vært orientert mot las fronteras, forpostene, grensene, grenselandene, markene.

38619_421045846380_559451380_4862256_3116633_n

Generalkapitlet minnet alle medlemmer av den dominikanske familie om dette — og identifiserte fem randsoner eller kampsoner, fem misjonsmarker, fem særlige utfordringer der dominikanere oppfordres til å ta opp hansken:

  1. Grenselandet mellom liv og død, der vi utfordrer verden om rettferdighet og fred.
  2. Grenselandet mellom det menneskelige og det umenneskelige, der vi utfordrer samfunnet på vegne av de marginaliserte.
  3. Kristendommens grenseland, der vi utfordrer de ikke-kristne religioner.
  4. Den religiøse erfarings grenseland, der vi utfordrer de sekulære ideologier.
  5. Kirkens grenseland, der vi utfordrer kristne konfesjoner og sekter.

Disse misjonsmarkene er ikke langt borte. Misjonsmarken er her. Vi er mange som daglig beveger oss i de grenseland som Avila-kapitlet nevner, uten å ha valgt det selv — er det ikke vi selv som utfordrer de ikke-troende, så er det disse som utfordrer oss: iblant opplever vi rene stormløp mot Kirken. Det å være katolikk i dagens Norge er krevende, mange av oss er dårlig rustet til å snakke om Skriften, om historie, om filosofi, om teologi, om trosliv og om Kirken. Mange velger å grave seg ned — i tide og utide — fordi de ikke vet hva de skal svare.

Men skyttergravene er intet værende sted, vi må opp og frem! Det dominikanske livs grunnpillarer er bot, bønn og studier [2] — «for alt dette forbereder oss og driver oss til […] det apostoliske liv i ordets fulle forstand, hvor forkynnelsen og undervisningen i Kirkens lære skal flyte fra kontemplasjonens kildevell». [3]

Det hender iblant at mennesker som kommer vandrende inn over grensen, konvertittene, blir våre beste forkynnere. Det er bare å nevne den salige Bartolo Longo (1841-1926) som var satanistprest før han vendte seg bort fra den mørke siden og ble dominikansk tertiær. Intet er umulig for Gud.

Stå da parat! med sannheten som belte om livet, kledd i rettferdigheten som brynje, med beredskap for fredens evangelium som sko på føttene; og fremfor alt, med troens skjold i hånden — for med det kan dere avverge alle den Ondes brennende piler; ta så frelsens hjelm på, og grip Åndens sverd — det vil si, Guds ord!
Be stadig til Gud, og kall på ham på alle måter; be, til enhver tid, som Ånden gir. Vær våkne, vær utholdende, og gå i forbønn for alle de hellige. [4]


[1] Acta Capituli Generalis (1986). I: Istituto Storico Domenicano, Constitutiones et Acta Ordinis Fratrum Praedicatorum. — Berlin : Directmedia, 2002. — ISBN 3-932544-68-4.  (Det aktuelle kapittel har originaltekst på spansk, derfor «fronteras»).

[2] Sal. Hyacinthe-Marie Cormier OP, Instructions for Novices. — [Washington, D.C.] : CreateSpace, 2013. — S. 36. (Noen amerikanske dominikanere på 1960-tallet begynte på eget initiativ å forklare dominikansk spiritualitet til legdominikanere med «the four pillars» — bønn, studier, fellesskap og apostolat — og dette har glidd inn uten at noe generalkapittel har sagt noe, og uten at alle dominikanere har hørt om disse fire søyler. Det er sikkert tilfeldig at fellesskapet — for oss legdominikanere er det først og fremst møtene — har tatt botens plass…)

[3] Constitutio Fundamentalis O.P. §4

[4] Paulus’ brev til efeserne (Ef 6,14-18). I: Det nye testamente / oversatt fra gresk av Erik Gunnes. — Oslo : St. Olav, 1968. — S. 323.

Written by Jordanus

31.03.2015 at 11:38

Ordenslivets år 2015 – tradisjon, liv, håp (også for tertiærer!)

leave a comment »

Dere har ikke bare en skinnende historie å se tilbake på og minnes, men ennå en lysende historie å bygge! Se til fremtiden, dit Ånden sender dere for å gjøre enda større ting.

Hvor fagre deres føtter er...

Med disse ord fra den hellige pave Johannes Paul II [1] leder pave Frans oss inn i Ordenslivets år.

Fra første søndag i advent 30. november 2014 til festen for Herrens fremstilling i templet 2. februar 2016 oppfordrer paven oss til å

  1. Se tilbake på vår fortid med takknemlighet, til våre respektive ordeners opprinnelse og historie, så vi kan takke Gud, som har skjenket Kirken så mange gaver som pryder henne og utruster henne til alle slags gode verk.
  2. Være lidenskapelig tilstede i nåtiden, lytte til hva Den Hellige Ånd forteller Kirken idag, virkeliggjøre stadig mer de grunnleggende aspekter ved vårt gudviede liv.
  3. Å omfavne fremtiden med et levende håp, på tross av alle vanskeligheter, trusler og usikkerhet som vi aner, ser og opplever. “Vær ikke redde… for jeg er med dere” (Jer. 1:8)

Men er ikke dette bare ment for de vi tradisjonelt kaller gudviede — klosterfolket, ordensbrødre og ordenssøstre, munker og nonner? Nei, horisonten er videre enn som så, skriver pave Frans i sitt brev [2]. Til Ordenslivets år, til denne feiring og bevisstgjøring av ordenslivet i Kirken, er også vi tertiærer invitert:

I dette brev ønsker jeg ikke å snakke bare til gudviede personer, men også til de legfolk som deler med dem de samme idealer, den samme ånd og sendelse. Enkelte ordenssamfunn har en lang tradisjon med dette, mens andres erfaringer er av nyere dato. Faktisk finner vi omkring hver ordensfamilie, hvert selskap for apostolisk liv, og til og med rundt sekulærinstituttene, en større familie, den “karismatiske familie”. Denne omfatter flere institutter som identifiserer seg med samme karisme, og spesielt troende legfolk som føler seg kallet, nettopp som legfolk, til å ta del i den samme karismatiske virkelighet.

Jeg oppfordrer dere, som legfolk, til å leve dette Ordenslivets år som en nåde som kan gjøre dere mer bevisst den gave som dere selv har mottatt. Feire det med hele deres “familie”, slik at dere kan vokse og svare sammen på det Ånden kaller dere til i dagens samfunn. Ved enkelte anledninger der gudviede menn og kvinner fra forskjellige ordener kommer sammen, sørg for å være tilstede selv også for å gi uttrykk for Guds ene gave. På denne måten vil dere lære å kjenne erfaringer fra andre karismatiske familier, andre legmannsgrupper, og slik få en anledning til gjensidig berikelse og støtte.

[1] Pave Johannes Paul II: Apostolic exhortation Vita Consecrata, 25.03.1996, §110.

[2] Pave Frans: Apostolic letter to all consecrated people on the occasion of the Year of Consecrated Life, 21.11.2014, III. The Horizons of the Year of Consecrated Life.

Written by Jordanus

18.01.2015 at 19:32

Publisert i 2013 - : Frans, Kall

Kompletorium – aftenens høydepunkt

leave a comment »

Pater Zoetmulder flyttet fra Bornholm til København i 1953. Den 4. oktober samme år overtok dominikanerne Sankt Andreas kirke i Ordrup etter jesuittene, som hadde vært der siden 1873Pater Raulin (1919-2003) kom til, og virket som kapellan og skoleprest 1953-1956. I 1954 utga dominikanerne i Ordrup den lille boken «Komplet efter dominikansk ritus», med latinsk tekst og dansk oversettelse.

komplet

Boken ble sikkert brukt i Oslo også – mitt eksemplar har nemlig tilhørt en av tertiærene i Oslo, Hjørdis Schøyen (1893-1976), som bodde på Katarinahjemmet i mange år. Frk. Schøyen ble ikledt den 26.02.1930 av p. Lutz med ordensnavn sr. Marie-Christine, og avla løfter til ham et år senere 11.02.1931. På den tid var det nemlig slik at man normalt ble ikledt, var novise ett år, og så avla løfter – for livet. Ikke slik som nå, da legdominikanere først opptas som noviser, er novise ett år, avlegger midlertidige løfter for tre år, og først deretter kan avlegge evige løfter.

Fra bokens forord, datert julen 1953:

Komplet er Kirkens liturgiske aftenbøn. Derfor holder vi meget av den. I vor tid søger mange fra de mere private andagtsformer tilbage til den ældre fælles liturgiske bøn, som knytter Kristi disciple sammen uden den begrænsning, der skabes af tid og rum. Liturgien er en skat, som flere og flere har lært at værdsætte, og som aldrig udtømmes.

Aftenbønnen har altid været menneskets yndlingsbøn. Selv når ens religiøse liv er ved at bryde sammen, bliver aftenbønnen alligevel ved at være en kær vane, og ingen troende kristen vil nogen sinde kunne afslutte dagens arbejde uden at takke Gud for den dag, som gik, og anbefale sig til hans faderlige omsorg for den nat, som stunder til.

Den liturgiske aftenbøn har derfor alle forudsætninger for at blive aftenens højdepunkt.

Dominikanerordenen har altid næret en særlig kærlighed til komplet. En gammel krønike beretter at »der var fest og glæde over ansigterne, når de første prædikebrødre samledes til komplet«. Et festligt islæt er også Salve Regina-processionen, som finder sted hver aften i ethvert dominikanerkloster. Lægfolk har gennem alle tider delt munkenes kærlighed til den skønne aftenbøn og har gerne samlet sig hos prædikebrødrene for at deltage i deres sang. Intet ligger munkene mere på sinde end at se så mange troende som muligt om aftenen i deres klosterkirker, troende, som ikke bare lytter til sangen, men også tager del i den.

Takk til p. Jesper Fich OP, dominikansk sekularprest (altså tertiær), som selv vokste opp i Ordrup. Sankt Andreas kloster ble oppløst i 1976.

Written by Jordanus

01.12.2014 at 20:45