Archive for the ‘Helgener’ Category
St. Dominikus’ klare lys i natten
«I denne flaska,» sa ho, «er ljoset or Eärendilsstjerna fanga og gøymt i votni frå mitt springvatn. Det vil skina endå bjartare når notti er kringum deg. Munde det vera eit ljos fyre deg på alle døkke stader, når alt anna ljos sloknar.» [1]
Den 9. august [1233] vitnet broder Bonvisus, prest av Prekebrødrenes Orden, under ed at han hadde trådt inn i Prekebrødrenes Orden for litt mer enn fjorten år siden. Han bodde sammen med salige broder Dominikus for omtrent ti måneder i St. Nicholas-klosteret i Bologna; siden i Roma og Milano. De reiste sammen til Roma. Han tok seg også av ham når han var syk.
[…]
En gang da de vandret langs den samme ruten, ble de tatt av et kraftig regnvær, det fosset ned. Bekkene og elvene svulmet opp, men, siden han gledet seg over motgang, priste og velsignet den salige broder Dominikus Gud ved å synge «Ave Maris Stella» med kraftig stemme. Da han var ferdig å synge denne hymnen, begynte han med en annen, «Veni Creator Spiritus.» Han sang alt med klar stemme.
Da de kom til et område som var oversvømmet på grunn av alt regnet og vannet som rant overalt, gjorde salige broder Dominikus korsets tegn over vannet og sa til vitnet, som var veldig redd for vannet, at han skulle gå inn i Herrens navn. I tillit til det Korsets Tegn som [broder Dominikus] hadde gjort og sikker i sin lydighet, gikk han ut i vannet som syntes så farlig og kom trygt igjennom. [2]
Ave Maris Stella er en hymne som ofte synges til vesper på Maria-fester. Eldste kjente manuskript er fra det 9. århundre.
1. Ave maris stella,
Dei Mater alma,
atque semper Virgo,
felix coeli porta.2. Sumens illud Ave
Gabrielis ore,
funda nos in pace,
mutans Hevae nomen.3. Solve vincla reis,
profer lumen caecis
mala nostra pelle,
bona cuncta posce.4. Monstra te esse matrem:
sumat per te preces,
qui pro nobis natus,
tulit esse tuus.5. Virgo singularis,
inter omnes mites,
nos culpis solutos,
mites fac et castos.6. Vitam praesta puram,
iter para tutum:
ut videntes Jesum
semper collaetemur.7. Sit laus Deo Patri,
summo Christo decus,
Spiritui Sancto,
tribus honor unus.
Amen.
Katolsk salmebok av 1964 gjengir en oversettelse [3] etter Thor Næve Lange (1851-1915), dansk konsul i Russland:
1. Hill deg, havets stjerne,
send ditt lys, det milde
redningsbluss på livets
mørke vover ville.2. Englebud deg sendtes,
trengselens tid var leden,
Eva-navnet vendtes,
vreden ble til freden.3. Klare lys i natten,
alle blindes øye,
hill deg, havets stjerne,
hjelp, Guds mor, du høye.4. Røkt ditt verv, din milde
røst vår dommer røre,
som for vår skyld ville
deg som Sønn tilhøre.5. Jomfrumor, du rene,
nådens morgenrøde,
lær oss Gud å tjene,
frelst fra synd og brøde.6. Når vårt liv du signer
her i syndens verden,
Jesus mer vi ligner
under pilgrimsferden.7. Hill deg, havets stjerne,
med vår sol tilsammen,
med din Sønn, allverdens
Gud og frelser.
Amen.
St. Josefssøstrenes tidebønner av 1961 har denne versjonen [4]:
1. Hill deg, havets stjerne,
Herrens mor, du milde,
jomfru skjær og fager,
port til himmelgleden.2. Herrens engel ga deg
Gud, din skapers, hilsen,
kom med bud om frelse,
ga oss fred og glede.3. Løs du syndens lenker,
leg de blindes øyne.
Vern oss mot det onde
så vi finner frelse.4. Bær du våre bønner
fram for Kristi åsyn,
han, din sønn, som kåret
deg til mor for alle.5. Jomfru, mild og mektig,
hjelp oss til å være
fri fra synd og brøde
og deg lik i renhet.6. Lær oss mens vi lever,
å gå nådens veier,
så vi, fylt med glede,
priser Kristus med deg.7. Gud i høye himmel
med vår Herre Kristus
og hans Ånd, vår trøster,
være makt og heder. Amen.
Vår dominikanske tertiær Ragnhild Foss (1883-1952) har naturligvis gjendiktet sangen til høgnorsk [5], en tekst som pater Lutz har satt melodi til (se Lov Herren, nr. 563).
1. Heil deg, havsens stjerna,
Herrens moder milde,
møy som Gud hev verna,
himmelhamn du stille!2. Med sitt «Heil deg, sæle»,
Gabriel deg helsa;
underfullt hans mæle
bar oss bod um frelsa.3. Sjå med dine klåre
augo for dei blinde
som i natt og fåre
kann ‘kje ljoset finne!4. Vil vår mor du vera,
våre ringe bøner
framfor Sonen bera,
han din kjærleik løner.5. Sæle mor, me eine
honom likjest vilde,
vera gode, reine, —
bed for oss du, milde!6. Måtte Gud det gjeva,
at me i hans gleda
fær med Jesus leva
og hans lovsong kveda.7. Gud, du eine, sanne,
lat oss deg få prise,
Fader son og Ande
upp i Paradiset!
[1] Ringdrotten / av J. R. R. Tolkien ; omsett av Eilev Groven Myhren. — Oslo : Tiden, 2006.
[2] The Process of Canonization at Bologna
[3] Katolsk salmebok. — 6. utgave. — Oslo : Oslo katolske bispedømme, 1964.
[4] Tidebønner. — Oslo : St. Josefssøstrenes provinsialhus, 1961.
[5] Latinske hymnor og sekvensar / på norsk ved Ragnhild Foss. — [nyutgave]. — Oslo : St. Olav forlag, 1988.
Rosenkransen og broder Romeo fra Livia
Lokal tradisjon vil ha det til at St. Dominikus fikk et syn av Vår Frue i kirken Notre Dame de la Drèche, nær Albi, der hun gav ham i oppdrag å forkynne rosenkransen — en bønneform som ellers går tilbake til ørkenfedrene, kanskje til apostlene.
Etter at St. Dominikus hadde sendt ut sine brødre to og to fra Prouille på festen for Vår Frues opptagelse i himmelen (15. august) 1217, vendte han tilbake til Toulouse. Samme høst gav han ordensdrakten til fire nye følgesvenner — Arnauld fra Toulouse, Romeo fra Livia, Poncio fra Samatan og Raymond fra Mirapont (som skulle etterfølge Fulk som biskop av Toulouse tretten år senere). Han ble værende der i deres kloster Saint-Romain i noen tid for å ta seg av opplæringen av disse novisene. Det var visst vanlig dengang at man avla evige løfter etter å ha vært novise et år — om man ikke gjorde det tvert.
I Prouille besluttet han å opprette et nytt kloster i Lyon. I begynnelsen av desember 1218 sendte han to av brødrene dit: Arnauld fra Toulouse, som ble dets første prior, og Romeo fra Livia — «en broder med enkle vaner, ydmyk holdning, vennlig oppførsel, tale som honning, og full av kjærlighet til nesten.» [1] Fr. Romeo etterfulgte fr. Arnauld som prior i 1223 [2]. Senere var han prior i Bordeaux, og ble siden den 5. provinsialprior i Toulouse.
Fr. Bernard Gui (1261/2 – 1331), en av hans etterfølgere som provinsialprior i Toulouse, skriver at denne broder Romeo ble syk i Carcassonne, og «mens han mediterte over Jesusbarnet og Jesu mor, Vår Frue Maria, og formante sine brødre til å gjøre det samme, sov han inn i Herren. I hendene holdt han i fast grep et bønnerep med knuter der han daglig telte tusen Ave Maria.» [3]
Puerum Jesum et Dominam Mariam matrem ejus ruminans et fratribus inculcans, obdormivit in Domino, chordulam cum nodulis quibus mille Ave Maria solebat in die, firmiter manutenens.
Salige Romeo (eller Romée) fra Livia (eller Llívia) døde 1261 (altså omtrent da fr. Bernard Gui ble født) og feires den 21. november.
[1] Saint Dominic / by Jean Guiraud ; translated by Katharine de Mattos. — New York : Benziger Brothers, 1913
[2] The Albigensian Heresy / H. J. Warner. — 1928
[3] Saint Dominic : Pilgrim of Light / by Gerard K. Brady. — London : Burns & Oates, 1957. (Brady viser igjen til Monumenta Historica Ordinis Praedicatorum, Vol XXII, Roma 1953, s. 161)
Dominique, nique, nique – en sang om St. Dominikus
Vinteren 1964 var vår salige fader Dominikus så populær i Norge, at sangen om ham nådde opp til 2. plass på VG-listen. Ikke vet jeg hvor mange som helt skjønte hva den handlet om, selv de som hadde hatt fransk på gymnaset (og til og med lært språket). Teksten hentyder til noen episoder fra St. Dominikus’ liv som varmer og beveger den dominikanske familie (brødre, monialer, legdominikanere, dominikanske sekularprester, søstre, sekularinstitutter, volontører og ungdomsbevegelse) idet vi idag feirer høytiden for vår grunnlegger. Til lykke med dagen!
P.S. Dominikansk klosterliv — noe for deg? Kallshelg 7. til 9. november 2014…
Dominique, nique, nique
S’en allait tout simplement,
Routier, pauvre et chantant
En tous chemins, en tous lieux,
Il ne parle que du Bon Dieu,
Il ne parle que du Bon Dieu
Dominique, nique, nique
Gikk ut i verden i all enkelhet
En fattig og syngende vandringsmann
Langs alle veier, på alle steder
Snakket han ikke om annet enn den gode Gud,
Snakket han ikke om annet enn den gode Gud
A l’époque où Jean Sans Terre, d’Angleterre était le roi
Dominique notre père, combattit les albigeois.
På den tid da Johan Uten Land var konge i England
Kjempet Dominikus, vår far, mot albigenserne.
Certains jours un hérétique, par des ronces le conduit
Mais notre Père Dominique, par sa joie le convertit
Noen dager ledet en kjetter ham gjennom tornekratt
Men vår far Dominikus omvendte ham med sin glede.
Ni chameau, ni diligence, il parcourt l’Europe à pied
Scandinavie ou Provence, dans la sainte pauvreté
Til fots, uten hest eller fin vogn, reiste han gjennom Europa
til Skandinavia og Provence, i hellig fattigdom.
Enflamma de toute école filles et garçons pleins d’ardeur
Et pour semer la parole, inventa les Frères-Prêcheurs
Han oppildnet piker og gutter på alle skoler, fulle av iver
Og for å så ordet, oppfant han Prekebrødrene.
Chez Dominique et ses frères, le pain s’en vint à manquer
Et deux anges se présentèrent, portant de grands pains dorés
Hos Dominikus og hans brødre tok brødet slutt
Og to engler kom til dem, bærende på store gyldne brød.
Dominique vit en rêve, les prêcheurs du monde entier
Sous le manteau de la Vierge, en grand nombre rassemblés.
Dominikus så i en drøm prekebrødrene i hele verden
Under Jomfruens kappe var de samlet i stort antall.
Dominique, mon bon Père, garde-nous simples et gais
Pour annoncer à nos frères, la vie et la vérité.
Dominikus, min gode far, bevar oss enkle og glade
For å kunngjøre for våre brødre, livet og sannheten.
Andakt til St. Olav
Den Oraison S. Olav som nevnes i Anton Taxts resept, er formentlig den som står skrevet på baksiden av papiret, med en annen håndskrift:
I denne lille Olavs-andakten kjenner vi igjen hymnen Rex Olavus gloriosus brukt som antifon (hvis det da ikke finnes en egen antifon-variant?), og deretter kommunionsvers og kirkebønn hentet fra den tradisjonelle Olavsmessen. I klartekst:
Rex Olavus gloriosus,
Sanctus martyr Domini:
Agonis ta preciosus,
Dat honorem numini.
Spe constanti copiosus,
Offer tur certamini.Lumen vitæ dat paganis,
Sulcat agros cordium:
Seminatur vitæ panis
In sulcis gentilium:
Extirpatis cunctis vanis
Spes crescit fidelium.Omne malum aquilonis
Aufertur de medio:
Gentem duræ regionis
Molit prædicatio:
Trinum laudat in personis
Gentilis confessio.Gloria et honor Deo
Usquequa que altissimo,
Una Patri. Filioque,
Inclyto Paraclito,
Cui laus est et potestas
Per æterna sæcula.Amen.
Magna est gloria eius in salutari tuo,
gloriam et magnum decorem impones super eum.Ora pro nobis Sancte Olave,
ut digni efficiamur promissionibus Christi.Oremus:
Deus, qui es regum corona et martyrum victoria:
tribue nobis, quaesumus, beati Olavi regis et martyris tui
pia apud te experiri patrocinia,
ut per tuam, quam in eius passione glorificamus,
magnificentiam, coronam vitae diligentibus
te percipiamus repromissam.
Per Dominum nostrum Jesum Christum, Filium tuum,
qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus Sancti Deus.
Per omnia saecula saeculorum.
Amen.
På norsk blir det, slik hymnen er oversatt av Bernt Støylen (1858-1937); kirkebønnen er hentet fra Benedicamus Domino (1933):
Gud som gav kong Olav styrke
til det høge heiders kall
her å grunna Kristi kyrkje
som han vigsla ved sitt fall.
Deg vårt folk i alt sitt yrkje
minnast vel og tena skal.Livsens ljos her nord du tende,
pløygde hjarte åkren vår.
Livsens såd til folket sende,
vent det voks fra år til år.
Harde tider av du vende,
kveikte kristenvon så klår.Myrkheims redsler kvarv or landet,
fager folkelukka rann.
Kristi ord vår naud og vande
lindrar i det harde land.
Lov Gud Fader, Son og Ande,
kristne folk kring fjell og strand.Amen.
Stor er hans ære ved din frelse;
ære og stor heder vil du gi ham, Herre.Be for oss, hellige Olav,
at vi må bli verdige til Kristi løfter.La oss be:
Gud, du som er kongenes krone og martyrenes seier,
vi ber deg om å få erfare
den hellige konge og Martyr Olavs kjærlige forbønn hos deg,
så også vi ved din nådes rikdom
som ble så herlig åpenbart i hans martyrdød,
må oppnå den livets krone
som er lovet alle dem som elsker deg.
Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn,
som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet,
Gud fra evighet til evighet.
Amen.
Hellige fader Dominikus – kirkens lys
Dominikus’ gudmor så en sterkt lysende stjerne dale ned fra himmelen og sette seg på hans panne, da hun holdt ham ved døpefonten. Salige Cecilia Caesarini (ca. 1200-1290), som var den første i San Sisto som mottok drakten fra St. Dominikus’ hender, fortalte på sine gamle dager til brødrene og søstrene at «fra hans panne og mellom øyenbrynene skinte det frem et strålende lys, som beveget alle til å hedre og elske ham.»
O, Kirkens lys, hellige fader Dominikus, Sannhetens lærer,
be for oss, dine barn,
som ennå går på pilgrimsvei mot troens mål.
Hellige fader, du nådens forkynner,
når vi tviler på Guds nåde, kom oss til hjelp.
Tålmodighetens lærer, hjelp oss å vise veien til Gud.
Før oss faderlig,
dag for dag inntil vårt livs ende,
og i vår dødstime foren oss med de salige til evig tid.
Denne statuen av St. Dominikus (foto: fr. Lawrence Lew, O.P.) står hos dominikanerne i Blackfriars, Oxford, og ble hugget av den dominikanske tertiær Eric Gill (1882-1940). Stjernen på St. Dominikus’ panne skal ha inspirert J. R. R. Tolkien – som gikk til messe her på hverdager – til å la en annen bære den:
Men foran dem alle gikk Aragorn med Vestens flamme, Andúril, tent som en ny ild, Narsil smidd på ny og like dødbringende som før; og på pannen hans var Elendils stjerne.
O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; Nådens forkynner, forén oss med de salige.
℣. Be for oss, hellige Far Dominikus,
℟. at vi må bli verdige til Kristi løfter!La oss be:
Vi ber deg, allmektige Gud: Unn oss at vi som tynges av våre synders vekt, må reises opp på forbønn av din salige bekjenner, vår far, Dominikus. Ved Kristus, vår Herre.
℟. Amen.
Litani til den hellige Josef
Imorgen feirer Kirken vår nye pave Frans’ innsettelse, på høytiden for den hellige Josef, som også er navnedagen til vår kjære pave emeritus Benedikt (Joseph Ratzinger)
Det er til gavn for hele det kristne folk, ikke minst i disse vanskelige tider, å fremme mer og mer en inderlig andakt til og ærefrykt for den hellige patriark Josef. Ham ærer Kirken som sin særlige verge hos Gud. (— St. Pius X, brev av 2. februar 1908)
Herre, miskunn deg over oss!
Kristus, miskunn deg over oss!
Herre, miskunn deg over oss!
Kristus, hør oss!
Kristus, bønnhør oss!
Gud Fader i himmelen, miskunn deg over oss!
Gud Sønn, verdens Frelser, miskunn deg over oss!
Gud Hellige Ånd, miskunn deg over oss!
Hellige Maria, be for oss.
Hellige Josef, be for oss.
Davids navnkundige sønn, be for oss.
Patriarkenes lys, be for oss.
Guds mors brudgom, be for oss.
Jomfruenes kyske vokter, be for oss.
Guds Sønns pleiefar, be for oss.
Kristi nidkjære forsvarer, be for oss.
Den hellige families overhode, be for oss.
Rettferdige Josef, be for oss.
Kyske Josef, be for oss.
Vise Josef, be for oss.
Sterke Josef, be for oss.
Lydige Josef, be for oss.
Trofaste Josef, be for oss.
Tålmods speil, be for oss.
Armods elsker, be for oss.
Arbeidernes forbilde, be for oss.
Familielivets pryd, be for oss.
Jomfruenes vern, be for oss.
Familienes støtte, be for oss.
De ulykkeliges trøst, be for oss.
De sykes håp, be for oss.
De døendes talsmann, be for oss.
De onde ånders redsel, be for oss.
Den hellige Kirkes verge, be for oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder,
skån oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
bønnhør oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
miskunn deg over oss, Herre!
℣. Han satte ham til herre over sitt hus.
℟. Og gav ham rådvelde over hele sitt eie.
La oss be: Gud, etter ditt ufattelige forsyn har du i nåde valgt den salige Josef til brudgom for din hellige mor. Gi oss, vi ber deg, å ha som talsmann i himmelen ham som vi her på jorden ærer som vår verge. Du som lever og råder i all evighet. Amen.
Hentet fra: Bønnebok for katolske kristne (1944)
Alle hellige dominikanere og dominikanerinner
For fire år siden gikk det ut en høyst uvanlig forespørsel fra undersekretær i Troskongregasjonen, fr. Augustine Di Noia O.P. Han ba om at alle brødre, nonner, søstre og legfolk i Ordenen som hadde mulighet til det, måtte be det dominikanske allehelgenslitani daglig fra og med søndag 22. februar 2009 (festen for apostelen Peters stol) til og med onsdag 25. mars (høytiden for Herrens bebudelse).
Hans intensjon ble formulert slik: «hvis dette resultat skulle være Guds vilje, ber vi om at de som motsetter seg det ikke vil seire.» På grunn av sakens delikate natur og behovet for konfidensialitet kunne han ikke røpe mer, men forsikret oss at vi ville skjønne hva det dreide seg om hvis våre bønner skulle bli hørt.
Men det var ikke dominikanernes tradisjonelle allehelgenslitani som ble sendt rundt, det var et helt nytt – der både helligkårede og saligkårede står oppført kronologisk. Etter hva jeg har klart å finne ut, ble det opprinnelig utarbeidet av fr. Nicholas Lombardo O.P. i anledning festen for alle dominikanske hellige 7. november 2000 (jeg tror alle ordener har ekstra minnedager for sine hellige, sine avdøde, sine familier og sine velgjørere – 7. november er således vår egen fest).
Etter å ha søkt råd hos fr. Augustine Thompson O.P. (som, det skal sies, foretrekker det offisielle – og ikke minst kortere – dominikanske allehelgenslitani) har jeg bearbeidet og oversatt litaniet til norsk. Det følgende er vel å merke intet offisielt litani, det er kun til personlig bruk.
Herre, miskunn deg.
℟. Herre, miskunn deg.
Kristus, miskunn deg.
℟. Kristus, miskunn deg.
Kristus, hør oss!
℟. Kristus bønnhør oss.
Gud Fader i himmelen,
℟. miskunn deg over oss.
Gud Sønn, verdens Frelser,
℟. miskunn deg over oss.
Gud Hellige Ånd,
℟. miskunn deg over oss.
Hellige Treenighet, én Gud,
℟. miskunn deg over oss.
Hellige Maria, be for oss.
Hellige Guds mor, be for oss.
Hellige jomfru over alle jomfruer, be for oss.
Hellige Michael, be for oss.
Hellige Gabriel, be for oss.
Hellige Rafael, be for oss.
Alle hellige engler og erkeengler, be for oss.
Alle salige ånders hellige kor, be for oss.
Hellige Josef, be for oss.
Hellige Johannes Døperen, be for oss.
Alle hellige patriarker og profeter, be for oss.
Alle hellige apostler og evangelister, be for oss.
Alle Herrens hellige disipler, be for oss.
Alle hellige uskyldige barn, be for oss.
Alle hellige martyrer, be for oss.
Alle hellige biskoper og bekjennere, be for oss.
Alle hellige prester og levitter, be for oss.
Alle hellige munker og eneboere, be for oss.
Alle hellige jomfruer og enker, be for oss.
Alle Guds hellige menn og kvinner, be for oss.
Hellige Maria Magdalena, be for oss.
Hellige Katarina av Alexandria, be for oss.
Hellige Augustin, be for oss.
Hellige fader Frans, be for oss.
Salige Johanna av Aza, be for oss.
Salige Reginald av Orleans, be for oss.
Hellige fader Dominikus, be for oss.
Hellige fader Dominikus, be for oss.
Salige Bertrand, be for oss.
Salige Mannes, be for oss.
Salige Diana, be for oss.
Salige Jordan av Sachsen, be for oss.
Salige Johannes av Salerno, be for oss.
Salige Vilhelm Arnaud og ledsagere, be for oss.
Salige Ceslav, be for oss.
Salige Isnard, be for oss.
Salige Guala, be for oss.
Salige Peter Gonzalez, be for oss.
Hellige Zdislava, be for oss.
Hellige Peter av Verona, be for oss.
Salige Nicholas av Paglia, be for oss.
Hellige Hyacinth, be for oss.
Salige Gonsalvo, be for oss.
Salige Sadoc og ledsagere, be for oss.
Salige Egidius, be for oss.
Hellige Margaret av Ungarn, be for oss.
Salige Bartholomus av Vicenza, be for oss.
Hellige Thomas Aquinas, be for oss.
Hellige Raymond av Peñafort, be for oss.
Salige Innocens, be for oss.
Salige Albert av Bergamo, be for oss.
Hellige Albert, be for oss.
Salige Johannes av Vercelli, be for oss.
Salige Ambrosius, be for oss.
Salige Cecilia, be for oss.
Salige Benvenuta, be for oss.
Salige Jakob av Varazze, be for oss.
Salige Jakob av Bevagna, be for oss.
Salige Benedikt, be for oss.
Salige Johanna av Orvieto, be for oss.
Salige Jordan av Pisa, be for oss.
Salige Emilia, be for oss.
Salige Jakob Salomonio, be for oss.
Hellige Agnes av Montepulciano, be for oss.
Salige Simon, be for oss.
Salige Margaret av Castello, be for oss.
Salige Augustin Kazotic, be for oss.
Salige Jakob Benefatti, be for oss.
Salige Imelda, be for oss.
Salige Dalmatius, be for oss.
Salige Margaret Ebner, be for oss.
Salige Villana, be for oss.
Salige Peter av Ruffia, be for oss.
Salige Henrik Suso, be for oss.
Salige Sibyllina, be for oss.
Salige Antonius av Pavonio, be for oss.
Hellige Katarina av Siena, be for oss.
Salige Marcolino, be for oss.
Salige Raymond av Capua, be for oss.
Salige Andreas Franchi, be for oss.
Hellige Vincent Ferrer, be for oss.
Salige Klara, be for oss.
Salige Johannes Dominikus, be for oss.
Salige Alvarez, be for oss.
Salige Maria Mancini, be for oss.
Salige Peter av Castello, be for oss.
Salige Andreas Abellon, be for oss.
Salige Stefan, be for oss.
Salige Peter av Geremia, be for oss.
Salige Johannes av Fiesole, be for oss.
Salige Lorenzo da Ripafratta, be for oss.
Salige Antonius della Chiesa, be for oss.
Hellige Antoninus, be for oss.
Salige Antonius Neyrot, be for oss.
Salige Margaret av Savoy, be for oss.
Salige Bartolomeus av Cerverio, be for oss.
Salige Matteo Carreri, be for oss.
Salige Konstantius, be for oss.
Hellige Ingrid, be for oss.
Salige Kristoffer, be for oss.
Salige Damian, be for oss.
Salige Andreas av Peschiera, be for oss.
Salige Bernard, be for oss.
Salige Johanna av Portugal, be for oss.
Salige Jakob av Ulm, be for oss.
Salige Augustin av Biella, be for oss.
Salige Aimo, be for oss.
Salige Sebastian, be for oss.
Salige Markus, be for oss.
Salige Columba, be for oss.
Salige Magdalena, be for oss.
Salige Osanna av Mantua, be for oss.
Salige Johannes Liccio, be for oss.
Salige Dominikus Spadafora, be for oss.
Salige Stefana, be for oss.
Salige Adrian, be for oss.
Salige Lucia av Narnia, be for oss.
Salige Katarina av Racconigi, be for oss.
Salige Osanna av Kotor, be for oss.
Hellige Pius, be for oss.
Hellige Johannes av Köln og ledsagere, be for oss.
Salige Maria Bartolomea, be for oss.
Hellige Ludvig Bertrand, be for oss.
Hellige Katarina Ricci, be for oss.
Salige Robert Nutter, be for oss.
Salige Alfons og ledsagere, be for oss.
Hellige Rosa, be for oss.
Hellige Dominikus Ibáñez og ledsagere, be for oss.
Salige Agnes av Jesus, be for oss.
Hellige Lorenzo Ruiz og ledsagere, be for oss.
Hellige Martin de Porres, be for oss.
Salige Peter Higgins, be for oss.
Hellige Francis de Capillas og ledsagere, be for oss.
Hellige Juan Macias, be for oss.
Salige Terence O’Brien, be for oss.
Salige Anna de Angelis, be for oss.
Salige Frans av Posadas, be for oss.
Hellige Ludvig av Montfort, be for oss.
Hellige Frans Gil, be for oss.
Hellige Matteo Alonso, be for oss.
Salige Peter Sanz og ledsagere, be for oss.
Hellige Vincent Liem, be for oss.
Hellige Hyacinth Castañeda, be for oss.
Salige Marie Poussepin, be for oss.
Salige Georg, be for oss.
Salige Katarina Jarrige, be for oss.
Hellige Ignatius Delgado og ledsagere, be for oss.
Hellige Josef Diaz og ledsagere, be for oss.
Hellige Dominikus An-Kham, be for oss.
Hellige Valentin Berrio-Ochoa og ledsagere, be for oss.
Salige Jean-Joseph Lataste, be for oss.
Hellige Francis Coll, be for oss.
Hellige Arnold Janssen, be for oss.
Salige Pio Alberto del Corona, be for oss.
Salige Hyacinth Maria Cormier, be for oss.
Salige Pier Giorgio Frassati, be for oss.
Salige Bartolo Longo, be for oss.
Salige Maria Alfonsina Danil Ghattas, be for oss.
Salige Josefina Sauleda Paulis og ledsagere, be for oss.
Salige Buenaventura García Paredes og ledsagere, be for oss.
Salige Celestino José Alonso Villar og ledsagere, be for oss.
Salige Enrique Izquierdo Palacios og ledsagere, be for oss.
Salige Maria Ascension av Jesu hjerte, be for oss.
Salige Giuseppe Girotti, be for oss.
Salige Michael Czartorysky, be for oss.
Salige Julia Rodzinska, be for oss.
Alle dere hellige dominikanere og dominikanerinner, gå i forbønn for oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder.
℟. Skån oss, Herre.
Guds lam, som tar bort verdens synder.
℟. Bønnhør oss, Herre.
Guds lam, som tar bort verdens synder.
℟. Miskunn deg over oss.
La oss be.
Gud, all hellighets kilde, du har beriket din Kirke med mange gaver gjennom de hellige i Dominikanerordenen. Ved å følge våre brødre og søstres eksempel, måtte vi nå frem til den evige glede sammen med dem i Vårherre Jesu Kristi rike, han som lever og råder med deg i den hellige Ånds enhet, én Gud fra evighet til evighet.
Takk for alt, hellige far Benedikt!
Men hva var det vi ba for, egentlig? Etter noen måneder fikk vi se resultatet, og siden også en bekreftelse fra pater (nå erkebiskop) Di Noia på at dette var hans – og vår – intensjon: Anglicanorum Coetibus. Han ble siden utnevnt til visepresident i den pavelige kommisjon Ecclesia Dei.
Hyllest til en helgen – St. Dominikus
Han var en mann som gråt.
Og i hans tårer skinte, så de, kjærlighet
menneskelig og øm; menneskelig fordi den var guddommelig,
guddommelig fordi den var vristet fra bønn, fra sannhets smerte.
‘Akk Herre, hvordan skal det gå med synderne?’
Alene ventet han, på et sted han ikke kunne omvende,
bar alene, gjennom skuffelsenes år,
en oppgave som syntes begynt.
Guds Ord brant i ham
villere enn ild, dypere enn flom,
forviste redsel og velvære
Et Ord talt i stillhet, gjenlyder ennå,
bryter natten med tryglende stønn.
Dette var så Dominikus, hans signatur
knapt synlig på historiens ruller;
sporet av et smil henger ennå igjen over vinmarkene
der de ville drepe ham, men fant
døden dø i hans iver etter den.
Han grunnet en orden, sies det.
Si heller: vennet.
Han var deres venn, og slik
til slutt, seg selv til tross, kom de.
Han ga dem en Orden å grunnlegge.
Disse øyne, våte med sannhetens tårer, kjente Sannhet.
Og Sannhet – som stadig søkte å bli skrøpelig kjød –
forsmådde ikke å kle seg i disse skuffelser,
menneskenes likegyldighet og utilstrekkelighet.
Guds tro på mennesket lar, iblant,
et menneske bli sant.
Og et hjerte slår i takt
med Guds egne hjerteslag, et sinn
til sannhet, og en munn til evangelium,
beiler til Gud for menneskets sak.
En slik en var Dominikus,
budbringer for Guds kjærlighet, en bærer
av hans uendelige smerte og håp,
en storm og en havn,
kylende en foss av fred inn gjennom de siviliserte korridorer
av behagelige halvsannheter
av plump korrekthet og inntørket nidkjærhet;
til de som levde i et gammelt mørke, lenge kjent,
om morgengryets forstyrrende mulighet.
Og dog, tross alt, et menneske.
En mann hjemme med paver som bønder
og falmende adelsdamer,
en mann med vakre hender og hode som aldri grånet.
‘Natten for Gud, dagen for hans venner’,
nemo communior; så sa de
i undring så stille at de glemte å undres.
Emmanuel, Gud med oss, Gud som oss;
det alminnelige alltid Uendelighetens middel.
En slik var Dominikus,
ikke støyende i oppvisning av merkelig religion,
støyende kun i hans unnselige menneskelighet,
for unnselig til ‘hellighet’,
for unnselig til at skriverne fant særlig å fortelle,
for unnselig til å skjule duggfallet av Guds lys.
En duft fremdeles, stadig duften av langt hjemmefra,
hos landflyktige bøyet ned helt mot kanten av glemselens grav
plutselig er minnet der – Akk! Hvordan
skal det gå med synderne? Be, be for oss,
fakkelbærer,
be for oss syndere, be
for vår gråtriste verden.
(Oversatt fra Homage to a Saint, Fr. Simon Tugwell OP, Prouille, 1977)
St. Olav, Norges vernehelgen – bønn for Norge
Olsok.
Hellige Olav, Norges apostel og martyrkonge! Av hele vår sjel takker vi Gud for alt hvad han har gjort for vårt folk ved ditt liv, din kongsgjerning og din blodige død på Stiklestad. I lyset av ditt strålende minne forstår vi ennu bedre hvilke gaver og goder kristentroen bragte vårt fedreland. Da du gjorde kristendommens sak i Norge til din sak, stod det slik for dig at ingen annen enn Jesus Kristus og hans hellige Kirke kunne hjelpe til å vinne seier over alt den onde der som sott og smitte spredtes over folket i ly av det gamle hedenskap. Hevnlyst, rovlyst, grenseløst maktbegjær og meget annet ondt – der var ikke lægedom mot slikt uten i Jesu Kristi Evangelium og hans Kirkes nådeskatter.
Hellig Olav, du var, som vi, et barn av Roms Kirke. Og når det med rette er blitt fremhevet, at det er dig og ditt stolte verk vi kan takke for vår store middelalder, vår stat, vår kirkekunst og vår samfundsopbygning, da vet vi at det var just fordi du gjorde Norge til en del av den store katolske verdenskirke og dermed til en del av det civiliserte Europa. Det var under Moderkirkens innflytelse de gamle, hårde seder mildnedes, de ville sinn blev myke og det gamle, sterke norrønamål begynte å beve i dyp, ren salmetone. Den har i over et halvt årtusen åpnet de levende kildeveld for vårt folk og latt livet fra Gud strømme ut over landet til frodig vekst og fager fremgang.
La være at menneskelig skrøpelighet og ufullkommenhet har efterlatt mørke flekker i vår saga. Det skal ikke hindre oss i å erkjenne at store ting har Herren gjort mot vårt land ved sin hellige Kirke, hvis store apostel og martyr du har vært, Olav Haraldsson den hellige!
O du vårt lands evige konge og store forbeder ved Guds trone, måtte ditt minne lære vårt folk å holde kristentroens idealer i ære! Vær fremdeles det samlingsmerke for vårt norske folk, og be Gud Herren å bevare det for all ulykke, beskytte dets frihet og lede det på rette veier, så vi aldri glemmer hvad Gud har gjort for vårt land ved dig, vår store folkehøvding, som reiste Kristi kors blandt våre fjeller og grunnla Jesu Kristi rike i et samlet og selvstendig Norge.
Amen.
Hentet fra: Benedicamus Domino : En liten katolsk Bønnebok (1933)
Det uskyldige barn Adam av Bagdad
Adam av Bagdad (2007-2010)
Idag, den 28. desember markerer vi festen for De uskyldige barn i Betlehem, de som kong Herodes ga ordre om å drepe for å eliminere jødenes konge – en nidingsdåd som aldri vil bli glemt. Akkurat i år kan vi minnes nok et uskyldig barn, et barn som ble myrdet ved en annen nidingsdåd for knapt to måneder siden.
Søndag den 31. oktober 2010, mens mange barn i vesten forbereder seg til å kle seg ut som hekser og spøkelser for å tigge godteri til Halloween, er et par hundre syrisk-katolske kristne samlet til messe i Vår Frue av Frelsens kirke i Bagdad. En bande besatte illgjerningsmenn bryter seg inn i Guds hus idet pater Thair er iferd med å avslutte prekenen. I de neste fem timene rekker de å drepe 44 og skade flere dusin troende – 14 av disse skal siden dø av sine sår. Ingen er i tvil om hva som holder på å skje. Mange fortsetter å be sin rosenkrans – hva annet kan man gjøre? Nidingene har ikke noe hastverk med å drepe, for de har planlagt å runde det hele av med å utløse sine bombebelter og sprenge seg selv i fillebiter. De tar seg god tid. Skyter prestene først. Skyter barn som begynner å gråte. Innimellom skuddene spotter bandittene dem som ennå lever, bruker krusifikset som blink. De avbryter massakren et par ganger for å resitere sine sataniske vers.
Tilstede er lille Adam på tre år, som så mange ganger før er i kirken sammen med sine familie. Han er vitne til det hele. Hans far er blant de som allerede har fått sin kule. Adam går etter morderne, blant likene, i blodet på gulvet. «Nok!» sier han. «Nok! Nok!» Vitner – blant annet hans tante – forteller at han gikk etter dem slik i to timer, før de gikk lei og skjøt den lille gutten.
Den amerikanske bloggeren Lisa Graas skriver reflektert om dette (se også en svensk oversettelse hos Katolsk Observatör), og jeg vil sitere noen få avsnitt:
Ved treårsalderen begynner barn å lære seg av sine foreldre hvordan man går over gaten uten å bli påkjørt og være på vakt overfor fremmede. Det er i denne alderen at barn begynner å spørre «hvorfor».
Lille Adam visste klart, som vi kan se av hans handlinger, at det ikke fantes noe fornuftig svar på «hvorfor» hans foreldre [det viste seg siden at hans mor overlevde] og andre lå der døde. Det var klart for Adam at noe skrekkelig urettferdig var funnet sted. Adams fornuft var tilstrekkelig utviklet til å gjenkjenne en fryktelig urett når han så den. Hans mot fikk ham til å handle slik hans fornuft og samvittighet tilsa.
Om man er baptist, presbyterianer, metodist, katolikk eller noe imellom – kristendommen lærer sine medlemmer å være «som små barn». Det kan derfor sies at Adam er en ekte representantasjon av kristen fundamentalisme. Adam er det fullkomne forbilde for en sann kristen.
Adams mor og tante overlevde blodbadet. Adams bestemor har sett sin verden legges i grus, som hun i sorg beretter i et intervju.
Dette berører naturligvis alle mennesker av god vilje sterkt, men særlig føler vi det sterkt som tilhører den franske dominikanerprovins. For hit hører nemlig dominikanerbrødrene og legdominikanerne i Irak også; vi i provinsvikariatet Dacia (en gammel skrivefeil for «Dania» er det nok som er blitt hengende) og de i provinsvikariatet «Le monde Arabe». Før 2003 tror jeg vi var 500 legdominikanere i Mosul og Bagdad – hvor mange er igjen idag? Hvor mange om et år? Våre brødre studerer sammen, og norske og irakiske legdominikanere møtes i vårt provinskapittel. For tyve år siden ble messen i St. Dominikus feiret av pater Efrem fra Irak (lever han ennå, tro?) – jeg mener å huske at det var en barnedåp. Vi ble instruert til å si «amin» istedenfor «amen»; slik er det visst på arameisk. På besøk hos brødrene i Paris hadde en bror fra Irak kjøkkentjeneste en kveld på 1990-tallet; jeg minnes at han brukte mynte i tilberedningen av tzatziki.
Kristenforfølgelsene i Irak kom oss for alvor nær den 1. november 2006, da vi hadde vår daværende provinsial fr. Bruno Cadoré (som nå er vår ordensmagister) på besøk. Han fikk en samtale på mobilen under møtet med legdominikanerfraterniteten i Oslo, og kunne rystet fortelle oss at brødrenes kloster i Mosul var blitt utsatt for et bombeangrep. Bare tre år før hadde man tenkt å etablere et novisiat der, men krigen knuste alle slike planer – alt ble mye verre enn de fleste forestilte seg.
Mosul er faktisk knyttet til oss i Norge fra langt tilbake; salig pater Lutz virket nemlig som professor ved byens kaldéiske presteseminar fra 1900 til 1905, før han kom til Norge i 1923.
Måtte kristne som flykter fra forfølgelsene i Irak for å redde sine uskyldige barns liv, slik Josef flyktet til Egypt med Maria og Jesusbarnet for å unnslippe Herodes’ barnemordere, bli tatt vel imot og finne trygg havn når de kommer til oss i de nordiske land og søker beskyttelse.
Jesus, menneskeslektens milde Frelser, se i nåde til oss som ydmykt kneler her for ditt alter. Dine er vi; dine vil vi være. Men for å kunne være enda inderligere forenet med deg, vier vi oss i dag hver især av hele vår sjel til ditt høyhellige hjerte.
Mange mennesker har ennå aldri kjent deg; mange har foraktet dine bud og gått fra deg. Gode og milde Jesus, miskunn deg over dem og dra dem alle til ditt hellige hjerte.
Herre, vær konge ikke bare over de troende som aldri har gått fra deg, men også over de fortapte sønner, som har gått fra deg. La dem snart atter vende tilbake til faderhuset, så de ikke går til grunne av sult og elendighet.
Vær konge over dem som har faret vill i vranglære eller uenighet og før dem tilbake til sannhetens og troens trygge havn, så det snart kan bli én hjord og én hyrde. Vær konge over alle som lever i hedendommens og Islams mørke og før dem til ditt lys og til ditt rike.
Se også med din miskunns øyne til ditt folks barn, det folk som så lenge var ditt utvalgte folk. La det blod som engang ble kalt ned over dem, flomme ut over dem som frelsens og livets bad.
Herre, gi din Kirke velferd, frihet og trygge kår, alle folk fred og ordnede forhold. La et enstemmig rop tone fra alle kanter av verden: Lovet være det guddommelige hjerte, som har gitt oss frelsen. Priset og æret være det i all evighet. Amen.
(Av pave Pius IX. Foreskrevet vigselsbønn til Jesu hjerte på Kristi kongefest; fra Bønnebok for katolske kristne 1944, med språklige oppdateringer)
Legdominikaner 