Archive for the ‘Skriften’ Category
Magnificat – Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth
I 1970 ble festen for Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth (visitatio) flyttet fra 2. juli til 31. mai, samtidig som festen for Jomfru Marias dronningverdighet ble flyttet fra 31. mai til 22. august, og festen for Jomfru Marias rene hjerte ble flyttet fra 22. august til lørdag etter Jesu hjertefest.
Jomfru Marias lovsang – Magnificat – synges hver kveld etter vesper. Her følger hundre års forskjellige katolske oversettelser:
I de dager gav Maria seg av sted og skyndte seg op i fjellet til en by i Juda. Og hun gikk inn i huset til Sakarias og hilste på Elisabeth. Og det hendte at med det samme Elisabeth hørte Marias hilsen, hoppet barnet i hennes liv, og Elisabeth blev fylt med den Hellige Ånd. Og hun ropte med høi røst og sa: «Velsignet er du blandt kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt. Og hvorledes kan dette times meg at min Herres mor kommer til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet av glede i mitt liv. Og salig er du som trodde, for det Herren har sagt deg, skal opfylles.»
Og Maria sa:
Jesu Kristi hellige evangelium ifølge Lukas (1902)
Min sjæl ophøier Herren,
og min aand fryder sig i Gud, min frelser,
fordi Han har seet til sin tjenerindes ringhed:
Thi se, fra nu af skal alle slegter prise mig salig.
Thi Han, som er mægtig,
har gjort store ting mod mig,
og helligt er hans navn,
og fra hans barmhjertighed hviler fra slegt til slegt
over dem, som frygter Ham.
Storverk øver Han med sin arm:
Han henveirer dem, som er hovmodige i sit hjertes tanker.
De mægtige nedstyrter Han fra tronen
og ophøier de ringe.
De hungrige mætter Han med gode gaver
og viser de rige tomhændede bort.
Han antager sig sin tjener Israel
og kommer sin barmhjertighed ihu,
saaledes som Han har talt til vore fædre,
til Abraham og hans afkom evindelig.
Jesu Kristi hellige evangelium efter Lukas (1938)
Min sjel høilover Herren,
og min ånd gleder seg i Gud, min frelser,
fordi Han har sett til sin ringe tjenestekvinne.
For se, fra nu av skal alle slekter prise meg salig.
For stort er det den Mektige har gjort mot meg,
og hellig er hans navn.
Og hans miskunn går fra ætt til ætt
over dem som frykter Ham.
Storverk gjorde hans arm.
Han spredde dem som huste hovmodstanker i sitt hjerte.
De mektige støtte Han fra høisetet
og løftet op de ringe.
Hungrige mettet Han med gaver
og rikfolk sendte Han tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
for å komme sin miskunn i hu, –
som han hadde talt til våre fedre –
mot Abraham og hans ætt til evig tid.
Bønnebok for katolske kristne (1944)
Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin ringe tjener;
se, fra no av skal alle slekter prise meg salig.
For han har gjort store ting mot meg, Han den mektige,
og hellig er hans navn.
Og hans miskunn er fra slekt til slekt
over dem som frykter ham.
Han gjorde veldig verk med sin arm.
Han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke.
Han støtte stormenn fra deres høyseter
og opphøyde de små.
De sultne mettet han med gode gaver,
og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
da han kom sin miskunn i hug,
slik han talte til våre fedre,
Abraham og hans ætt til evig tid.
Tidebønner (1961)
Min sjel lovpriser Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.
For han så til sin ringe tjenerinne,
fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Han, den mektige, har gjort store ting mot meg.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn hviler fra slekt til slekt
over dem som frykter ham.
Storverk øvde han med sine armers kraft,
han spredte dem som huset hovmodstanker.
Stormenn støtte han fra høysetet,
og han opphøyet de ringe.
Sultne mettet han med gode gaver,
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og glemte ikke sin miskunn,
den han hadde lovet våre fedre:
Evig miskunn mot Abraham og hans ætt.
Evangeliet ifølge Lukas (1968)
Min sjel forkynner Herrens storhet,
og mitt hjerte jubler i Gud, min frelser.
For han har sett til sin ringe tjenerinne,
og fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Ja, store ting har den Mektige gjort mot meg –
hellig er hans navn –
og hans miskunn mot dem som frykter ham
varer fra slekt til slekt.
Storverk har han gjort med sin arm,
spredt de hovmodige for alle vinder.
De mektige har han støtt ned fra tronen,
og opphøyet de ringe.
De sultne har han mettet med goder,
og sendt tomhendte fra seg de rike.
Han har tatt seg av Israel, sin tjener,
tro mot sitt løfte om miskunn :
Det som han gav våre fedre,
Abraham og hans ætt, for evig tid.
Norske tidebønner (1982)
Min sjel lovpriser Herren,
min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.
For han så til sin ringe tjenerinne,
fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Han, den mektige, har gjort store ting mot meg.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn hviler fra slekt til slekt
over dem som frykter ham.
Storverk øvde han med sine armers kraft,
han spredte dem som huset hovmodstanker.
Stormenn støtte han fra tronen,
og han opphøyet de ringe.
Sultne mettet han med gode gaver,
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og glemte ikke sin miskunn.
Den han hadde lovet våre fedre:
Evig miskunn mot Abraham og hans ætt.
Tidebønnene (1999-2006)
Min sjel opphøyer Herren,
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
han som har sett til sin ringe tjenerinne.
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Store ting har han gjort mot meg, han den mektige.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt
mot dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm,
han spredte dem som gikk med hovmotstanker.
Han støtte herskere ned fra tronen
og opphøyet de ringe.
Sultne mettet han med gode gaver,
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
for han kom ihu sin miskunn.
Slik han hadde lovet våre fedre:
Abraham og hans ætt til evig tid.
(For deg som vil friske opp bibelkunnskapene – her kan du høre noen irske barn gjenfortelle hva som skjedde fra 25. mars til 25. juni i det Herrens år.)
I opphavet var Ordet
I gamle dager ble Johannesprologen (Johannesevangeliet 1:1-14) lest etter messen hver dag, som “Det siste evangelium”. Pussig nok lest høyt etter stille messer, og stille etter sungne messer. Dominikanerne motstod denne ekstra lesningen i det lengste, men måtte leve med den noen hundre år. Da den ble fjernet etter 2. Vatikankonsil ble den savnet av mange – blant annet av Graham Greene. Nå leses den dessverre bare i messen 1. juledag, selv om den – som biskop Bernt Eidsvig sa i sin juledagspreken 2010 (sannelig ikke ofte man husker en preken to år etter!) – burde leses av de troende hver dag.
Siden det tyvende århundre fikk se hele tre katolske oversettelser av Det nye testamente til norsk (1902, 1938 og 1968), og disse oversettelsene tildels ikke er å oppdrive lenger, synes jeg det er hyggelig å kunne lese Johannesprologen hele tre ganger idag av alle dager.
Jesu Kristi hellige evangelium ifølge Johannes (1902)
I begyndelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Det var i begyndelsen hos Gud. Alle ting er ved det blevne til, og uden det er intet blevet til af det, som er. I det var livet, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket forstod det ikke.
Der var en mand, sendt af Gud; hans navn var Johannes. Han kom for at aflægge et vidnesbyrd, for at vidne om lyset, forat alle skulde komme til at tro ved ham. Han var ikke lyset, men han skulle vidne om lyset. Dette var det sande lys, der oplyser ethvert menneske, som kommer til verden. Han var i verden, og verden er bleven til ved Ham, og verden erkjendte Ham ikke. Han kom til sit eget, og hans egne erkjendte Ham ikke. Men saa mange, som tog imod Ham, dem har Han givet magt til at blive Guds børn, nemlig dem, som tror paa hans navn, hvilke ikke er fødte af blod, ei heller av kjøds vilje, ei heller av mands vilje, men af Gud.
Og Ordet er blevet kjød og har boet iblandt os; og vi har seet hans herlighed, en herlighed som den Enbaarnes af Faderen, fuld af naade og sandhed.
Jesu Kristi hellige evangelium efter Johannes (1938)
Fra først av var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var fra først av hos Gud. Alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noget blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noget blitt til av det som er blitt til. I Ham var livet, og livet var lyset for menneskene. Og lyset skinner i mørket, og mørket forstod det ikke.
Det var en mann, sendt fra Gud; hans navn var Johannes. Han kom til vidnesbyrd: han skulde vidne om lyset, så alle skulde komme til å tro ved ham. Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset. Det var det sanne lys, som oplyser hvert menneske som kommer til verden. Han var i verden, og verden kjente Ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot Ham. Men alle dem som tok imot Ham, dem har Han gitt makt til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn, som ikke er født av blod, heller ikke av kjøts vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
Og Ordet er blitt kjøt og har bodd iblandt oss; og vi har sett hans herlighet, en herlighet som den Enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.
Evangeliet ifølge Johannes (1968)
I opphavet var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud; i opphavet var han hos Gud. Alt ble skapt ved ham; uten ham er intet skapt. Alt som er skapt, har sitt liv i ham; og livet er menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke kunnet gripe det.
Der var en mann, sendt fra Gud; hans navn var Johannes. Han kom for å vidne; han skulle vidne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke selv lyset, men han skulle vidne om lyset. Det sanne lys, det som opplyser hvert menneske, kom nå selv til verden. Han var i verden, og ved ham er verden blitt til; men verden kjente ham ikke. Det var sitt eget han kom til, og hans egne tok ikke imot ham. Men de som tok imot ham, dem gav han evne til å bli Guds barn; han som selv er født, ikke ved manns eller menneskes vilje, men av Gud.
Og ordet ble menneske av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig blant oss. Hans guddomsglans har vi sett, – en herlighet som en enbåren Sønns, kommet fra Faderen og fylt av hans nåde og sannhet.
God jul!
Legdominikaner 