Legdominikaner

800 år under den hellige Dominikus' hvite banner

Posts Tagged ‘1934fr

Resept for helliggjørelse utskrevet til Anton Taxt

with 9 comments

For noen år siden skrev jeg at jeg hadde fått de franske tertiærers håndbok anno 1934 til jul, som blant annet inneholdt Maria-tidebønnene etter dominikansk ritus. Det jeg ikke la merke til da, var at det i boken var stukket inn mange fromme kort, slik det gjerne er med bønnebøker. Og en sammenbrettet lapp, noe som viste seg å være en «grønn resept» på daglig bønn!

Observans ca. anno 1939

På baksiden av et lite kort som også er stukket inn i boken, et fromt bilde av Notre-Dame du Très Saint Rosaire, står det skrevet med samme håndskrift som resepten:

Velsignet Julefest
i takknemlighet
Dominikanerne

til Anton
Oslo Julen 1939

Var så Anton Taxt (1922-2009) tertiær? Nei, intet som tyder på det – ingen nedtegnelser om eventuell ikledning og løfteavleggelse.

Han tjente messen trofast i St. Dominikus kirke fra 1935, og lot brødrene forstå at han tenkte å bli dominikaner som dem. I november 1941 hadde han til brødrenes skuffelse oppgitt den tanken, visstnok etter påtrykk fra biskop Mangers – som var av den mening at det ikke var meget behov for norske dominikanere, da Ordenen var sterk nok til å sende dyktige franske prester til Norge.

Etter krigen reiste Anton Taxt så til Roma, der han studerte ved Urbania for å bli sekularprest. Han ble presteviet i St. Olav 29. juli 1950 – forøvrig sammen med pater Thoralf Norheim OP.

11. november 1954 mottok han drakten som novise (ordensnavn p. Antonin) hos dominikanerne i St. Jacques (Paris) sammen  med Ellert Dahl (ordensnavn f. Thomas More). Trådte ut igjen tre måneder senere (brødrene i Neuberggaten noterte i sin krønike 12. februar 1955 at han hadde forlatt novisiatet), og forble sekularprest.

Nå, siden han var interessert i å begynne et liv i daglig omvendelse og bønn, var det ikke unaturlig at han ble gitt den samme resept som tertiærene – iallfall en lignende resept, kanskje en litt forkortet eller skreddersydd versjon. Observansen utdyper det som gjaldt (og gjelder) for alle katolske legfolk, slik sogneprest Karl Kjelstrup skrev i det Nytestament han gav til Ingri Suleng (1899-1987) «til minde om den største dag i livet, da naadens høisommer tok sin begyndelse, Kristiania, 18. mars 1923».

Den katolske kristens gyldne leveregel:

Ingen dag uten bøn.
Ingen søndag uten messe.
Ingen maaned uten skriftemaal og kommunion.

Av tidebønner ser vi morgenbønn (prim, før arbeidet, kl. 6 om morgenen) og aftenbønn (kompletorium, før man legger seg). Håndboken, beregnet på tertiærer, inneholder ikke det breviar som prestene ba, men De små tidebønner, Maria-offisiet. Den dominikanske tredje-ordens Regel av 1923 foreskrev ellers at tertiærene normalt skulle be alle tidebønnene, men man kunne slippe med mindre – man har jo en livssituasjon å ta hensyn til.

Den franske tertiær-håndboken gjengir offisiet med parallell latinsk og fransk tekst. Siden 1903 var det tillatt med privat resitasjon av offisiet på folkespråket (i desember 1906 ble det presisert at «privat» også omfattet grupper i lukket selskap), mens offentlig bønn stadig måtte være på latin – hvis man ville få den til bønnen bevilgede avlat. Og det ville man jo: det er mange som tror at avlat er frykt for egen straffedom, men for de fromme tertiærer dreier det seg i virkeligheten om barmhjertighetsgjerninger for sjelene i skjærsilden!

Resepten foreskriver videre:

  • Et kvarter meditasjon (Kristi efterfølgelse)
  • To timer taushet – pr dag
  • Rosenkrans

Hver dag også:

Videre (uklart om det er hver dag):

  • Lesning fra P. Riesterers vita om St. Olav

Og til slutt følgende for spesielle ukedager:

  • Korsveiandakt hver fredag
  • Lauretanske litani hver lørdag
  • Te Deum hver søndag

Bot – gode gjerninger og forsakelse – er også nødvendige elementer i det kristne liv; for unge Anton ble foreskrevet følgende:

  • Offer i de andres tjeneste
  • Offer ved bordet

Written by Jordanus

14.08.2013 at 20:46

Grevindens lille blå

with 2 comments

Vår franske provins utga i 1934 Le Livre d’Heures du Tertiaire de S. Dominique. Denne unnselige lille boken kunne jeg fryde meg over å pakke opp til jul – min kjære kone hadde tilfeldigvis oppdaget den blant noen gamle bøker på et marked. På ryggen står det bare skrevet «Livre d’Heures» – noe som kunne få hvem som helst til å tro at det dreide seg om en ganske alminnelig fransk tidebønnebok. Hvilket lykketreff at hun så nærmere på den!

Til den franske dominikanerprovins hører provinsvikariatet Dacia, som omfatter de nordiske land – Danmark, Norge, Sverige og Finland. De første katolikker i Norden som sluttet seg til St. Dominikus Tredje-Orden, avla sine løfter privat – der fantes ennå intet kapittel her nord som de kunne slutte seg til. Men i 1933 (ifølge Katolsk Minileksikon) var tertiærene åpenbart blitt mange nok i København til at de kunne opprette et kapittel, en fraternitet.

Man så nå et behov for en håndbok også på dansk, og allerede i 1938 utkom St. Dominikus’ Tredie Orden : Haandbog for Tertiarer i Danmark og Norge.

Den praktiske håndboken (ca. 10 x 16 cm) har et Efterskrift som vitner om det store arbeid de må ha lagt i den; les bare:

Efterskrift

Denne Haandbog for danske og norske Tertiarer i Dominikanerordenen er udgivet af københavnske Tertiarer under Ledelse af Grevinde Erikka Scheel og med Hjælp fra Brødre og Søstre i Norge og Danmark.

Manuskriptet er udarbejdet paa Grundlag af forskellige Tertiarhaandbøger paa fremmede Sprog. Den latinske Tekst er laant fra »Le Livre d’Heures du Tertiaire de S. Dominique« (Labergerie, Paris).

Oversættelsen af Davids Salmer bygger paa en Fordanskning af disses hebraiske Tekst, som Sognepræst Hubert Messerschmidt velvilligst har foretaget for nærværende Bogs Skyld. Paa en Del Punkter er denne Fordanskning nærmet til Vulgatas Salmetekst. Det har ikke været tilsigtet at give en videnskabeligt uangribelig Salmeoversættelse, men at byde en letforstaaelig Gengivelse af Salmedigterens Tanke.

Pastor Messerschmidt har yderligere oversat en Del af de andre liturgiske Tekster. For værdifulde Raad takkes Patrene Zoetmulder og Béchaux O. P. og Pater Küpferle S. J. Iøvrigt bæres Ansvaret for Haandbogens Tekst af Redaktør H. D. T. Kiærulff.

Der paatænkes snarest udgivet et Supplement indeholdende dominikanske Hymner, Sekvenser, Antifoner og Salmer med vedføjede Noder.

Manuskriptet paabegyndtes 15. December 1937. Bogens tekniske Fremstilling er foregaaet paa S. L. Møllers Bogtrykkeri i København, og Trykningen afsluttedes April 1938.

Mange takk til J. Wreden O.P., S. Clausen O.P. og Sankt Andreas Bibliotek for utlån, tips og kopier. Dessuten takk til Deichmanske bibliotek som formidlet lån fra Statsbiblioteket i Århus. Fra vår gamle håndbok har jeg tenkt å publisere på denne bloggen meget av det våre avdøde brødre og søstre gjorde så stor en innsats for å skrive ned for over 70 år siden.

«Grevindens lille blå»? Vel, der sto en grevinne bak – og den innbundne utgaven jeg har sett (der en dedikasjon er påført med sirlig håndskrift: «Til Pater A. J. Lutz O.P. med de venligste Hilsner fra HDT. Kiærulff») er nå engang mørk blå (nesten sort), preget med det samme dominikanske merke som vi ser på tittelbladet. En vakker liten bok!

Written by Jordanus

02.01.2010 at 20:32