Legdominikanernes gjeldende regel ble vedtatt på den internasjonale kongress for legdominikanere i Montréal i 1985, og godkjent (med mindre endringer) av Kongregasjonen for Institutter for konsekrert liv og Selskaper for apostolisk liv den 15. januar 1987, og en bitteliten endring fra 2019. Det følgende er en uoffisiell oversettelse til norsk.
Regelen har tre hovedavdelinger:
- Grunnleggende konstitusjoner for dominikanske legfolk
- Fraternitetsliv
- Struktur og styringssett
Dertil kommer ordensmagisterens generelle erklæringer, uten hvilke ordensregelen faktisk er ufullstendig:
Ordensmagisterens generelle erklæringer av 1987Ordensmagisterens generelle erklæringer av 2007- Ordensmagisterens generelle erklæringer av 2018
Her skal jeg ta for meg de den første, grunnleggende del. De øvrige delene vil følge i senere innlegg.
Man kan spørre seg hvorfor man her finner betegnelsen dominikanske legfolk og ikke legdominikanere? Det er fordi Den dominikanske familie også omfatter legfolk som ikke tilhører fraterniteter, som ikke avlegger løfter. Det var visstnok meningen at disse grunnleggende konstitusjoner skulle kunne vært felles for forskjellige kategorier legfolk som er knyttet til Ordenen, men det synes ikke å ha blitt noe av.
I. Grunnleggende konstitusjoner for det dominikanske legfolk
(Om legfolket i Kirken)
1. Blant Kristi disipler har kvinner og menn som lever i verden, ved sin dåp og sin ferming fått del i vår Herre Jesu Kristi kongelige, prestelige og profetiske sendelse. De er kalt til dette for at Kristi nærvær kan gjøres levende blant folken, slik at «Guds frelsesbudskap skal bli kjent og mottatt av alle mennesker over hele jorden» ((Det annet Vatikankonsils dekret om legfolkets apostolat, Apostolicam Actuositatem, §3).
(Om det dominikanske legfolk)
2. Noen, beveget av Den Hellige Ånd til å leve et liv i samsvar med den hellige Dominikus’ ånd og karisma, blir innlemmet i Ordenen ved en særlig profess, i samsvar med deres egne statutter.
(Om den dominikanske familie)
3. De slutter seg sammen i fellesskap og utgjør, sammen med Ordenenes øvrige grener, en eneste familie (LCO, §141).
(Om det dominikanske legfolks spesielle karakter)
4. De kjennetegnes på en særskilt måte både i sitt eget åndelige liv og i tjenesten for Gud og nesten i Kirken. Som medlemmer av Ordenen har de del i dens apostoliske sendelse gjennom studier, bønn og forkynnelse slik det høver for legfolk.
(Om den apostoliske sendelse)
5. Etter den hellige Dominikus’ og den hellige Katarina av Sienas eksempel og med andre av våre forgjengere som lysende forbilder på livet i Ordenen og i Kirken finner de styrke i det broderlige fellesskap, fremfor alt ved å vitne om sin tro, være lydhøre overfor behovene hos vår tids mennesker og tjene sannheten.
6. De er lydhøre for hva Kirken i dag særlig legger vekt på i sitt apostolat, og tilskyndes spesielt til å vise sann barmhjertighet overfor alle former for bekymring, forsvare friheten og fremme rettferdighet og fred.
7. Inspirert av Ordenens karisma er de bevisst at apostolisk virke skal strømme fra kontemplasjonens kildevell.
