Legdominikaner

Legdominikanernes gjeldende regel ble vedtatt på den internasjonale kongress for legdominikanere i Montréal i 1985, og godkjent (med mindre endringer) av Kongregasjonen for Institutter for konsekrert liv og Selskaper for apostolisk liv den 15. januar 1987. Det følgende er en uoffisiell oversettelse til norsk. Originalteksten med offisiell engelsk oversettelse har jeg gjort tilgjengelig blant mine dokumenter.

Regelen har tre hovedavdelinger:

1. Grunnleggende konstitusjoner for dominikanske legfolk
2. Fraternitetsliv
3. Struktur og styringssett

Dertil kommer to viktige erklæringer, uten hvilke Regelen faktisk er ufullstendig:

1. Ordensmagisterens generelle erklæringer av 1987
2. Ordensmagisterens generelle erklæringer av 2007

Her skal jeg ta for meg de den første, grunnleggende del. De øvrige delene vil følge i senere innlegg.

Man kan spørre seg hvorfor man her finner betegnelsen dominikanske legfolk og ikke legdominikanere? Det er fordi Den dominikanske familie også omfatter legfolk som ikke tilhører fraterniteter, som ikke avlegger løfter. Det var visstnok meningen at disse grunnleggende konstitusjoner skulle kunne vært felles for forskjellige kategorier legfolk som er knyttet til Ordenen, men det synes ikke å ha blitt noe av.

I. Grunnleggende konstitusjoner for dominikanske legfolk

(Legfolket i Kirken)

1. Blant Kristi disipler har de kvinner og menn som lever i verden, gjennom sin dåp og sin ferming del i Vår Herres Jesu Kristi kongelige, prestelige og profetiske sendelse. Deres kall består i å gjøre Kristus nærværende i menneskenes hjerter, slik at det evige budskap om frelse kan bli kjent og tatt imot av alle mennesker (Apostolicam Actuositatem, §3).

(Dominikanske legfolk)

2. Noen blant dem er blitt drevet av Den Hellige Ånd til å leve etter den hellige Dominikus’ ånd og karisma. De er tilsluttet Ordenen ved et særlig engasjement i henhold til egne statutter.

(Den dominikanske familie)

3. De samles i fellesskap og utgjør, sammen med Ordenenes øvrige grener, en eneste familie (LCO, §141).

(Dominikanske legfolks særpreg)

4. De kjennetegnes ved en egen spiritualitet og ved sitt liv i tjeneste for Gud og nesten i Kirken. Som medlemmer av Ordenen har de del i dens apostoliske sendelse ved bønn, studier og forkynnelse utfra deres betingelser som legfolk.

(Den apostoliske sendelse)

5. Etter den hellige Dominikus og den hellige Katarina av Sienas eksempel, og etter forbilde i de forgjengere som har satt sitt preg på Ordenen og på Kirken, skal de vitne om sin tro, være lydhøre overfor tidens behov og vie seg til sannhetens tjeneste, styrket av det brodelige fellesskap.

6. De er lydhøre overfor det som Kirken til enhver tid særlig legger vekt på i sitt apostolat, og er særlig på vakt overfor alle former for lidelse, i forsvar for frihet, rettferdighet og fred.

7. Besjelet av Ordenens karisma, vet de at apostolisk virksomhet springer ut av kontemplasjon og bønn.