Legdominikaner

800 år under den hellige Dominikus' hvite banner

Tidebønnene – hvorfor og hvordan?

with 5 comments

I vår Regel – som kan sies å være et treningsprogram for å skjerpe oss som kristne (jfr. tredje-ordeners «formålsparagraf» i Kirkeretten, CIC 303) – fremgår det av § 10:

[En av de] viktigste kildene som legdominikanerne øser kraft av for å  vokse i sitt kall, som på samme tid og uten noe skille er både kontemplativt og apostolisk, er […] å be tidebønnene i forening med hele den dominikanske familie og be alene i form av meditasjon og rosenkransbønn.

Bønn i form av sang, resitasjon eller stille lesning fra Salmenes bok går tilbake til Ørkenfedrene og (ifølge St. Dominikus’ yndlingsforfatter, Cassianus) Den hellige apostel Markus. Tidebønnene, spesielt når de synges på latin med firkantnoter, er det mest typiske for firkantfolket klosterlivet. Men de har også vært en viktig del av katolsk fromhetsliv utenfor klostrene, noe mang en illuminert Book of Hours fra middelalderen vitner om (Sigrid Undset var forresten så heldig å eie en slik fra 1300- eller 1400-tallet, den ligger formodentlig i hvelvet hos Universitetsbiblioteket i Trondhjem på Kalvskinnet – der den iallfall ble lagt etter at jeg oppdaget den blant trykte bøker i Libri Rari-samlingen).

I klosterlivet – og i en legdominikanerfraternitet – er tidebønnene, også kalt breviaret, en del av grunnopplæringen, om man ikke kjenner dem fra før. Siden jeg har fått flere spørsmål fra folk utenfor ordenslivet om hvordan man egentlig skal gå frem for å be tidebønner, er det kanskje nyttig med en liten bruksanvisning? Idet vi (nesten) kan la forskjellige varianter og deres historiske utvikling ligge (det romerske vs. det dominikanske breviar, endringene i 1911 og 1970, det store breviaret vs. Maria-offisiet eller «de små tidebønner») og går rett på den utgave av tidebønnene som kan bestilles fra St. Olav Forlag (i mange bind, etter fire decennier er oversettelsen ennå ikke komplett – lesninger til matutin er under utgivelse, og hymnene mangler).

Breviaret definerer følgende tidebønner:

  • Lesningsgudstjeneste (også kalt Matutin, kan leses kvelden før, midt på natten, tidlig om morgenen eller når som helst på dagen)
  • Laudes (morgenbønn, gjerne kl. 6 eller 7) og Vesper (kl. 17 eller senere, gjerne ved solnedgang)
  • De små timene – Ters (kl. 9), Sekst (kl. 12) og Non (kl. 15)
  • Kompletorium (aftenbønn – tradisjonelt den mest populære tidebønn, iallfall blant dominikanerne)

I gamle dager var det en liten tidebønn til, nemlig Prim (kl. 6) men den er avskaffet – med mindre man ber breviaret etter ordningen som gjaldt i 1962, det være seg det romerske eller dominikanske offisiet.

Laudes og Vesper regnes nå for å være de viktigste tidebønnene. Bortsett fra Kompletorium følger alle tidebønnene en fire-ukers rytme, slik at vi har f.eks. «Mandag uke I» og «Fredag uke IV» i henhold til Liturgisk kalender for året (ja, det ER en aldri så liten utfordring å finne ut hvor man er iblant, og så kommer jo spesielle festdager og bryter rytmen innimellom). Søndager begynner allerede lørdag kveld med 1. Vesper og uken går frem til Non på lørdag – siden lørdagens Vesper altså blir definert som søndag (etter tradisjonell tidsregning går jo døgnet fra solnedgang til solnedgang, ikke fra midnatt til midnatt – noe vi erfarer på Julaften ved at kirkeklokkene ringer julen, dvs. Juledag, inn kl. 17 Julaften).

La oss nå gå gjennom Vesper for mandag uke II i påsketiden (bind III i de norske tidebønnene, s. 207). De fleste legfolk vil gjøre dette alene, kanskje på T-banen. Det er da ikke så aktuelt med resitasjon og vekselsang, og man kan heller ikke gjøre noen gymnastiske monastiske øvelser underveis.

1. Innledning

Gud, kom meg til hjelp. / Herre, være snar til frelse.

Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd. / Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. Halleluja!

2. Hymne

(Siden de orginale hymnene på latin ikke er oversatt ennå, pleier man gjerne å velge en egnet sang fra salmeboken «Lov Herren»; selv pleier jeg ganske enkelt å droppe den)

3. Davidssalmer

(Nå følger tre salmer, denne kvelden er det salme 116, salme 121 og noe fra Johannes’ Åpenbaring (som fungerer som salme her). Hver salme innledes med en antifon og avsluttes med en doksologi (som sjelden eller aldri trykkes på slutten av salmen) og en gjentagelse av antifonen. Her antyder jeg den første:)

(Antifon) Fra dødsriket, Herre, frelste du min sjel. Halleluja!

(Salme 116) Jeg elsker Herren, for han hører min røst, * mitt hjertes bønn.
Han vendte sitt øre til meg, * alle mine dager vil jeg påkalle ham.
(…)
Jeg skal vandre for Herrens åsyn * i de levendes land.

(Doksologi) Ære være Faderen og Sønnen * og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.

(Antifon gjentas) Fra dødsriket, Herre, frelste du min sjel. Halleluja!

 4. Lesning

Enda han var sønn, lærte Jesus Kristus lydighet ved det han led; så, da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for enhver som gir seg inn under ham; og nå hilses han av Gud som yppersteprest ifølge Melkisedeks orden.

5. Responsorium

Disiplene ble inderlig glade * Halleluja, Halleluja!
Da de så Herren / Halleluja, Halleluja!
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Disiplene ble inderlig glade * Halleluja, Halleluja!

6. Magnificat

(Teksten er bare lagt inn for søndags vesper, men finnes også på et av de tre laminerte innleggsark som følger med boken)

(Antifon) Han beseiret helvetes makt ved døden på korset, og åpenbarte sin allmakt ved å oppstå på den tredje dag. Halleluja!

Min sjel opphøyer Herren, * min ånd fryder seg i Gud, min frelser
Han som har sett til sin ringe tjenerinne * For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
(…)
Slik han hadde lovet våre fedre: * Abraham og hans ætt til evig tid.

(Doksologi) Ære være Faderen og Sønnen * og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.

(Antifon) Han beseiret helvetes makt ved døden på korset, og åpenbarte sin allmakt ved å oppstå på den tredje dag. Halleluja!

7. Forbønner

(Ad libitum – her kan man legge inn sin egne intensjoner etter de som er oppført i boken; det er alltid noe eller noen man ønsker å be for)

8. Fadervår

Fader vår, du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.

9. Bønn

Barmhjertige Gud, for vår skyld lot du din Sønn lide korsets død, så fiendens makt ble drevet bort. La oss, dine tjenere, nå frem til oppstandelsens herlighet.

Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

(Denne avslutningen står i kapitlet «Tidebønnens gang» på s. 35 – tre varianter som man raskt lærer utenat)

10. Velsignelsen

(Varianter står under «Tidebønnens gang», s. 36 eller 39)

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt, styrke og befeste oss i alt godt, og føre oss til det evige liv. Amen.

Written by Jordanus

14.04.2012 kl. 22:24

Publisert i Om tidebønnene

5 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. takk endelig finner jeg litt hjelp til tidebønn 🙂

    • Hyggelig å kunne være til hjelp iblant! 🙂 Bare spør hvis det er noe du lurer på; det er ikke så lett å beskrive riktig. Selv har jeg «gått i lære» ved å delta i tidebønner (med hjelp på stedet), ikke ved å lese meg til det. I Oslo er det lettest å lære på Lunden – søstrene på Katarinahjemmet og brødrene i Neuberggaten synger nemlig så fort at det er vanskelig å holde tritt.

      Jordanus

      23.01.2013 at 22:01

  2. Jeg lurte på noe i forhold til legdominikanere i Norge. Forplikter man seg som legdominikaner her til å be alle eller visse av tidebønnene daglig?

    Catholic of Thule

    30.01.2013 at 23:30

    • Det er ikke foreskrevet bestemte tidebønner i vårt provinsdirektorium, så vi i Norden er slik sett ikke *forpliktet* til å be f.eks laudes + vesper + kompletorium (slik diakoner visstnok gjør). Og det har tradisjonelt vært et alternativ å be rosenkransen istedenfor, ifølge den gamle Regelen av 1923.

      Siden bønn er en nødvendig forutsetning for daglig omvendelse, og dominikanere gjerne *liker* tidebønner (og rosenkransen), så… Noen ber alle sammen, andre bare laudes, andre igjen bare kompletorium – avhengig av livssituasjon og personlige preferanser.

      Jo mer, jo bedre – så lenge det ikke går ut over arbeidet. Det kan da nevnes at St. Thomas Aquinas visstnok var dispensert fra felles tidebønner i sitt kloster, og bare kom ned til kompletoriet – som han til gjengjeld har bidratt til, med noen tekster i det gamle dominikanske breviaret.

      Jordanus

      02.02.2013 at 21:08


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: