Legdominikaner

For meg er påskevigilien først og fremst en sang – påskelovsangen, Exsultet. Fordi jeg har fått lov til å synge den under påskevigilien – og det er noe helt spesielt å sette seg inn i den, øve på den dominikanske melodien, oppleve den. Vanligvis skal den synges av en prest eller diakon, men de har jo ikke alltid sangstemme – så ble jeg bedt om å gjøre det. Ikke bare én, men tre ganger – to påskevigilier på norsk, én på latin. Det er en utfordring å synge exsultet – ikke fordi den er spesielt vanskelig å synge, men fordi… den må synges fra hjertet, den trenger seg inn i hjertet.

Nu fryd deg, du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier.
Må også jorden lysende i den evige konges klarhet
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket, som omslutter verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys.
Mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.

℣. Herren være med dere.
℟. Og med din ånd.
℣. Løft deres hjerter.
℟. Vi har løftet våre hjerter til Herren.
℣. La oss takke Herren, vår Gud.
℟. Det er verdig og rett.

I sannhet, verdig og rett det er,
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod
utslettet han fortidens synd.

Ja, dette er påskefesten,
da det sanne lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.
Dette er den natt
da du i fordums tid
førte våre fedre, Israels barn,
ut av Egyptens land,
og bragte dem tørrskodde over det Røde hav.

Ja, dette er den natt,
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen,
som løser alle hernede som tror på Kristus,
fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake,
og skjenker dem del i din hellighet.

Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende steg opp
fra de døde.

Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss!
Uten mål eller grense
er din kjærlighets miskunn:
for å løskjøpe trellen, prisgav du sønnen!
Sannelig, nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å salige synd,
som vant oss så stor en gjenløser!

For denne natt driver med hellig makt ondskap på flukt,
renser for synd,
gjenreiser den falnes uskyld,
og gir de sørgende gleden tilbake.
I sannhet, salige natt,
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.

Hellige Far!
Ved nåden du skjenker oss i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke
høytidelig frembærer ved dine tjeneres hender.
Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys, viet til den ære,
brenne videre uten opphør,
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt,
og blander seg med himmelens lys.
Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn,
som er stått opp fra de døde,
og i sin klarhet lyser for menneskeslekten.

Han som lever og råder fra evighet til evighet.
Amen.

(Fra upublisert manuskript.)