Legdominikaner

Innledning

Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.

Ære være Faderen og Sønnen
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.

Syndsbekjennelse [1]

Alle: Jeg bekjenner
for Gud, den allmektige,
for den salige Jomfru Maria,
for vår far, den salige Dominikus,
for alle hellige og dere alle,
at jeg har syndet meget
i tanker og ord,
gjerninger og forsømmelser,
ved min skyld.
Jeg ber dere,
gå i forbønn for meg.

Leder: Den allmektige Gud miskunne seg over oss,
tilgi alle våre synder,
fri oss fra alt ondt,
bevare og befeste oss i alt godt,
og føre oss til det evige liv.

Alle: Amen.

Hymne [2]

1. Krist som lèt dagsljoset daga,
myrkret i oss vil du jaga.
At du er ljos av ljos me trur,
i deg Guds ævedagar bur.

2. Vil du i natti oss verna,
leida oss til deg som stjerna?
Ja, syn oss veg i himlen inn,
so kvila vår i deg me finn!

3. Lat ikkje svevnen oss binda,
ikkje oss fienden finna,
so han vårt kjøt mot syndi dreg
og me lyt stå med skuld for deg.

4. Um du oss svevnen lèt smaka,
Herre, lat hjarta vårt vaka!
Du verne med di høgre hand
dei som du her i kjærleik fann!

5. Du som mot synd vil oss verja,
stans deim som lyden vil herja,
og leid på himmelvegen god
dei sjeler du hev løyst med blod.

6. Lat oss deg, Herre, til æra
lekamen, byrdi vår, bera!
Du som vil verja kvar ei sjel,
hjelp oss og gjer oss ævleg sel.

7. Gjev oss, å Herre, den gåva,
deg i all æva å lova,
trieinig Gud, lat oss din pris
få syngja høgt i Paradis!

Antifon [1]

Han skal gi sine engler bud om å verne deg på alle dine veier.

Salme 91 (90) [3]

Den som bor i den Høyestes ly * og sitter i den Allmektiges skygge,

Han sier til Herren: «Du er min tilflukt, mitt vern, * min Gud som jeg liter på.»

For han frir deg fra jegerens snare, * fra pesten som vil ødelegge deg.

Han dekker deg med sine vinger, * under dem finner du ly.

Ikke skal du frykte for nattens redsler * eller pilene som flyr om dagen.

Ikke pesten som vandrer i mørket, * ikke sotten som herjer ved høylys dag.

Om tusen faller ved din side, * ti tusen ved din høyre –

Så skal ulykken ikke nå deg, * for Herrens troskap er skjold og verge.

Vender du øynene mot dem, * skal du være vidne til de gudløses lønn.

Du som sier: «Herren er min tilflukt,» * som gjør den Høyeste til din bolig,

Intet ondt skal ramme deg, * ingen plage komme nær ditt telt.

For han har gitt sine engler bud * om å verne deg på alle dine veier.

De skal bære deg på hendene, * så du ikke støter foten mot noen sten.

På løve og orm skal du trå. * Ungløve og slange skal du knuse.

Jeg berger ham, for han stoler på meg. * Jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn.

Han kaller på meg, og jeg svarer. * Jeg er med ham i nød og trengsel.

Jeg frir ham ut og gir ham ære. * Jeg metter ham med dager uten tall, og lar ham se min frelse.

Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.

Antifon [1]

Han skal gi sine engler bud om å verne deg på alle dine veier.

Lesning (Åp. 22,4-5) [2]

De skal skue hans åsyn, og hans navn skal stå på deres panne. Noen natt skal ikke finnes mer, lampelys eller solens skinn skal ikke mer behøves, for Gud Herren skal lyse for dem. Og de skal herske i all evighet.

Responsorium [1]

Kantor: I fred går jeg til ro og finner hvile.

Alle: I fred går jeg til ro og finner hvile.

Kantor: Jeg vil ikke unne mine øyne søvn, mine øyelokk hvile.

Alle: I fred går jeg til ro og finner hvile.

Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd.

Alle: I fred går jeg til ro og finner hvile.

Antifon til Simeons lovsang 1. og 2. uke i fastetiden [1]

Våk over oss, evige Frelser, for at den listige fristeren ikke må få tak i oss: for det er du som er blitt vår hjelper for alltid.

Simeons lovsang (Luk 2, 29-32) [3]

Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, * for ditt løfte er gått i oppfyllelse.

Mine øyne har sett din frelse, * som du har gjort rede for alle folkeslag.

En herlighetsglans om Israel, ditt folk, * et lys som åpenbarer deg for de vantro.

Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.

Antifon til Simeons lovsang 1. og 2. uke i fastetiden [1]

Våk over oss, evige Frelser, for at den listige fristeren ikke må få tak i oss: for det er du som er blitt vår hjelper for alltid.

Bønn [2]

Leder: La oss be. Herre, gjest oss i denne natt, så vi ved din kraft må stå opp ved morgengry og glede oss over Kristi, din Sønns oppstandelse, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Alle: Amen.

Velsignelsen [2]

Leder: Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død.

Alle: Amen.

Antifon til Jomfru Maria – Salve Regina [1]

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.

Leder: Det er verdig og rett å prise deg, hellige Jomfru Maria.

Alle: Gi meg styrke mot dine fiender.

Bønn [1]

Leder: La oss be. Herre vår Gud, gi at vi, dine tjenere, alltid kan glede oss over sjelens og legemets helse. Fri oss på den salige, alltid rene Jomfru Marias forbønn, fra sorgene her, og før oss til den evige glede. Ved Kristus, vår Herre.

Alle: Amen.

Antifon til St. Dominikus – O lumen [1]

O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; nådens forkynner, forén oss med de salige.

Leder: Be for oss, salige far Dominikus.

Alle: At vi må bli verdige til Kristi løfter.

Bønn [1]

Leder: La oss be. Vi ber deg, allmektige Gud: unn oss at vi som tynges ned av våre synder, må bli oppreist på din salige bekjenner, vår far Dominikus’ forbønn. Ved Kristus, vår Herre.

Alle: Amen.

Salme 130 (129) – De profundis [1]

Fra det dype kaller jeg på deg Herre,
Herre, hør min røst.

Vend ditt øre til meg,
og lytt til min inderlige bønn.

Hvis du vil telle våre misgjerninger,
Herre, hvem kan da bli stående?

Men fordi du har tilgivelse,
håper jeg på deg, Herre.

Ja, på Herren håper min sjel,
til hans ord står min lit.

Med større tillit venter jeg på Herren,
enn vekterne venter på morgengry.

For hos Herren finnes miskunn
og full forløsning,

og han skal kjøpe Israel fri
fra alle dets misgjerninger.

Ære være Faderen og Sønnen
og Den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.

Leder: Herre, gi dem den evige hvile.

Alle: Og la det evige lys skinne for dem.

Bønn [1]

Leder: Gud, alle troendes skaper og frelser: gi dine tjenere forlatelse for alle deres synder, så de må oppnå den tilgivelse de alltid håpet på, ved vår oppriktige bønn, du som lever og råder i all evighet.

Alle: Amen.

Leder: De hvile i fred.

Alle: Amen.

---

[1] Kompletorium etter Dominikanerordenens skikk – Fastetiden (Oslo : Lunden kloster, 2003)

[2] Tidebønnene bind II – Fastetiden (Oslo : St. Olav forlag, 1998)

[3] Norske tidebønner – II utgave, del I (Oslo : Sankta Katarina, 1985)

[4] Lov Herren : Katolsk salmebok (Oslo : St. Olav forlag, 2000).