Legdominikaner

Innledning

Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.

Ære være Faderen og Sønnen
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.

Syndsbekjennelse [1]

Alle: Jeg bekjenner
for Gud, den allmektige,
for den salige Jomfru Maria,
for vår far, den salige Dominikus,
for alle hellige og dere alle,
at jeg har syndet meget
i tanker og ord,
gjerninger og forsømmelser,
ved min skyld.
Jeg ber dere,
gå i forbønn for meg.

Leder: Den allmektige Gud miskunne seg over oss,
tilgi alle våre synder,
fri oss fra alt ondt,
bevare og befeste oss i alt godt,
og føre oss til det evige liv.

Alle: Amen.

Hymne [2]

1. Krist som lèt dagsljoset daga,
myrkret i oss vil du jaga.
At du er ljos av ljos me trur,
i deg Guds ævedagar bur.

2. Vil du i natti oss verna,
leida oss til deg som stjerna?
Ja, syn oss veg i himlen inn,
so kvila vår i deg me finn!

3. Lat ikkje svevnen oss binda,
ikkje oss fienden finna,
so han vårt kjøt mot syndi dreg
og me lyt stå med skuld for deg.

4. Um du oss svevnen lèt smaka,
Herre, lat hjarta vårt vaka!
Du verne med di høgre hand
dei som du her i kjærleik fann!

5. Du som mot synd vil oss verja,
stans deim som lyden vil herja,
og leid på himmelvegen god
dei sjeler du hev løyst med blod.

6. Lat oss deg, Herre, til æra
lekamen, byrdi vår, bera!
Du som vil verja kvar ei sjel,
hjelp oss og gjer oss ævleg sel.

7. Gjev oss, å Herre, den gåva,
deg i all æva å lova,
trieinig Gud, lat oss din pris
få syngja høgt i Paradis!

Antifon [1]

Jeg løftet min røst mot Herren, og Gud har ikke glemt sin medynk.

Salme 86 (85) [3]

Vend ditt øre til meg, Herre, svar meg, * fattig og elendig som jeg er.

Vern mitt liv for jeg er din venn, * frels din tjener som setter sin lit til deg.

Du er min Gud, ha medynk med meg, Herre, * hele dagen kaller jeg på deg.

Gi din tjener glede. * Til deg, Herre, løfter jeg mitt hjerte.

Herre, du er tilgivelse og godhet, * full av miskunn for alle som søker deg.

Herre, hør min bønn, * lytt til min tryglende klage.

På nødens dag vil jeg kalle på deg, * for jeg vet du svarer meg.

Der finnes ingen annen Gud enn du, * intet kan lignes med ditt verk.

Folkene skal komme for å hylde deg, Herre, * og prise ditt navn.

For du, Herre, er stor og veldig i gjerning, * du alene og bare du.

Vis meg, Herre, dine veier, så jeg kan vandre i troskap mot deg. * Lær mitt hjerte å frykte ditt navn.

Jeg takker deg, Herre, av hele mitt hjerte, * min Gud, jeg vil evig ære ditt navn.

For du har vist meg din miskunn, * fra dødsrikets dyp har du fridd meg ut.

De hovmodige har reist seg mot meg, rasende står de meg efter livet, * ingen av dem tenker på deg.

Men du, Herre, ømhets og miskunns Gud, langmodig er du, kjærlig og trofast, * vend deg til meg, ha medynk med meg.

Gi din tjener din styrke, din tjenerinnes sønn din frelse, * vis meg et tegn på din godhet.

Mine fiender skal se det og rødme av skam, * for du, Herre, hjelper og trøster meg.

Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.

Antifon [1]

Jeg løftet min røst mot Herren, og Gud har ikke glemt sin medynk.

Lesning (1. Tes. 5,9-10) [2]

Gud har bestemt oss til å eie frelsen, gjennom vår Herre Jesus Kristus, han som døde for vår skyld, for at vi, enten vi er våkne eller sover, skal leve i samfunn med ham.

Responsorium [1]

Kantor: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Kantor: Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.

Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd.

Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Antifon til Simeons lovsang 1. og 2. uke i fastetiden [1]

Våk over oss, evige Frelser, for at den listige fristeren ikke må få tak i oss: for det er du som er blitt vår hjelper for alltid.

Simeons lovsang (Luk 2, 29-32) [3]

Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, * for ditt løfte er gått i oppfyllelse.

Mine øyne har sett din frelse, * som du har gjort rede for alle folkeslag.

En herlighetsglans om Israel, ditt folk, * et lys som åpenbarer deg for de vantro.

Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.

Antifon til Simeons lovsang 1. og 2. uke i fastetiden [1]

Våk over oss, evige Frelser, for at den listige fristeren ikke må få tak i oss: for det er du som er blitt vår hjelper for alltid.

Bønn [2]

Leder: La oss be. Herre, gi våre legemer en styrkende søvn og la det arbeid vi har utført i dag være spirende såkorn hvis frukter vi kan høste i evigheten. Ved Kristus, vår Herre.

Alle: Amen.

Velsignelsen [2]

Leder: Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død.

Alle: Amen.

Antifon til Jomfru Maria – Salve Regina [1]

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.

Leder: Det er verdig og rett å prise deg, hellige Jomfru Maria.

Alle: Gi meg styrke mot dine fiender.

Bønn [1]

Leder: La oss be. Herre vår Gud, gi at vi, dine tjenere, alltid kan glede oss over sjelens og legemets helse. Fri oss på den salige, alltid rene Jomfru Marias forbønn, fra sorgene her, og før oss til den evige glede. Ved Kristus, vår Herre.

Alle: Amen.

Antifon til St. Dominikus – O lumen [1]

O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; nådens forkynner, forén oss med de salige.

Leder: Be for oss, salige far Dominikus.

Alle: At vi må bli verdige til Kristi løfter.

Bønn [1]

Leder: La oss be. Vi ber deg, allmektige Gud: unn oss at vi som tynges ned av våre synder, må bli oppreist på din salige bekjenner, vår far Dominikus’ forbønn. Ved Kristus, vår Herre.

Alle: Amen.

Salme 130 (129) – De profundis [1]

Fra det dype kaller jeg på deg Herre,
Herre, hør min røst.

Vend ditt øre til meg,
og lytt til min inderlige bønn.

Hvis du vil telle våre misgjerninger,
Herre, hvem kan da bli stående?

Men fordi du har tilgivelse,
håper jeg på deg, Herre.

Ja, på Herren håper min sjel,
til hans ord står min lit.

Med større tillit venter jeg på Herren,
enn vekterne venter på morgengry.

For hos Herren finnes miskunn
og full forløsning,

og han skal kjøpe Israel fri
fra alle dets misgjerninger.

Ære være Faderen og Sønnen
og Den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.

Leder: Herre, gi dem den evige hvile.

Alle: Og la det evige lys skinne for dem.

Bønn [1]

Leder: Gud, alle troendes skaper og frelser: gi dine tjenere forlatelse for alle deres synder, så de må oppnå den tilgivelse de alltid håpet på, ved vår oppriktige bønn, du som lever og råder i all evighet.

Alle: Amen.

Leder: De hvile i fred.

Alle: Amen.

---

[1] Kompletorium etter Dominikanerordenens skikk – Fastetiden (Oslo : Lunden kloster, 2003)

[2] Tidebønnene bind II – Fastetiden (Oslo : St. Olav forlag, 1998)

[3] Norske tidebønner – II utgave, del I (Oslo : Sankta Katarina, 1985)

[4] Lov Herren : Katolsk salmebok (Oslo : St. Olav forlag, 2000).