Legdominikaner

Fra 3. til 5. fredag i fastetiden. Langfredag har et eget kompletorium.

Innledning

Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.

Ære være Faderen og Sønnen
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.

Syndsbekjennelse [1]

Alle: Jeg bekjenner
for Gud, den allmektige,
for den salige Jomfru Maria,
for vår far, den salige Dominikus,
for alle hellige og dere alle,
at jeg har syndet meget
i tanker og ord,
gjerninger og forsømmelser,
ved min skyld.
Jeg ber dere,
gå i forbønn for meg.

Leder: Den allmektige Gud miskunne seg over oss,
tilgi alle våre synder,
fri oss fra alt ondt,
bevare og befeste oss i alt godt,
og føre oss til det evige liv.

Alle: Amen.

Hymne [2]

1. Krist som lèt dagsljoset daga,
myrkret i oss vil du jaga.
At du er ljos av ljos me trur,
i deg Guds ævedagar bur.

2. Vil du i natti oss verna,
leida oss til deg som stjerna?
Ja, syn oss veg i himlen inn,
so kvila vår i deg me finn!

3. Lat ikkje svevnen oss binda,
ikkje oss fienden finna,
so han vårt kjøt mot syndi dreg
og me lyt stå med skuld for deg.

4. Um du oss svevnen lèt smaka,
Herre, lat hjarta vårt vaka!
Du verne med di høgre hand
dei som du her i kjærleik fann!

5. Du som mot synd vil oss verja,
stans deim som lyden vil herja,
og leid på himmelvegen god
dei sjeler du hev løyst med blod.

6. Lat oss deg, Herre, til æra
lekamen, byrdi vår, bera!
Du som vil verja kvar ei sjel,
hjelp oss og gjer oss ævleg sel.

7. Gjev oss, å Herre, den gåva,
deg i all æva å lova,
trieinig Gud, lat oss din pris
få syngja høgt i Paradis!

Antifon [1]

La min bønn nå opp til deg, Herre.

Salme 88 (87) [3]

Herre, min Gud, min frelse * dag og natt roper jeg til deg.

La min bønn nå opp til deg, * lytt til min klage.

For min sjel er tynget av mismot, * og jeg står ved dødsrikets grense.

Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. * Jeg er en ferdig mann.

Forkastet lik en av de døde som alt er i graven, * en du ikke lenger husker, skilt fra din hånd.

Du har lagt meg i det dypeste dyp, * i avgrunnens mørke.

Din vrede tynger meg, * og dine bølger overskyller meg.

Du har gjort meg til en skrekk for mine venner og drevet dem bort. * Jeg er lukket inne, kan ikke komme ut.

Øyet er trett av å gråte, jeg rekker hendene opp mot deg, * Herre, jeg kaller på deg hele dagen.

Tales det om din kjærlighet i graven? * Skyggene, priser de deg?

Kjennes dine undergjerninger blant de døde, * din rettferdighet i glemselens land?

Men jeg roper til deg, Herre, * om morgenen hører du min bønn.

Herre, hvorfor støter du meg bort? * Hvorfor skjuler du ditt ansikt?

Ulykkelig er jeg og døden nær, * dine redsler har omgitt meg fra min barndom.

Din vrede har rast over meg, * og dine redsler har tillintetgjort meg.

De omgir meg som vann hele dagen * og omringer meg allesammen.

Du fjerner mine slektninger og venner, * mørket er mitt eneste følge.

Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.

Antifon [1]

La min bønn nå opp til deg, Herre.

Lesning (Jer. 14, 9) [2]

Hvorfor er du som en rådvill mann, lik en kriger som ikke kan hjelpe? Du er jo midt iblant oss, Herre, ditt navn er nevnt over oss. Så gå da ikke fra oss!

Responsorium [2]

Kantor: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Kantor: Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.

Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd.

Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Antifon til Simeons lovsang [1]

Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.

Simeons lovsang (Luk 2, 29-32) [3]

Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, * for ditt løfte er gått i oppfyllelse.

Mine øyne har sett din frelse, * som du har gjort rede for alle folkeslag.

En herlighetsglans om Israel, ditt folk, * et lys som åpenbarer deg for de vantro.

Ære være Faderen og Sønnen * og den hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.

Antifon til Simeons lovsang [1]

Du, Herre, er forherliget blant dine hellige. Vi må alltid lovsynge deg, selv om du forblir uutsigelig! Du er i oss, Herre, og ditt hellige navn påkalles over oss. Forlat oss ikke, du vår Gud. På dommens dag gi oss nådig en plass blant dine hellige og utvalgte, du velsignede Konge.

Bønn [2]

Leder: La oss be. Allmektige Gud, unn oss i din nåde å forene oss i tro med din enbårne Sønn som led døden og ble gravlagt for at vi skulle oppstå med ham til nytt liv, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Alle: Amen.

Velsignelsen [2]

Leder: Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død.

Alle: Amen.

Antifon til Jomfru Maria – Salve Regina [1]

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.

Leder: Det er verdig og rett å prise deg, hellige Jomfru Maria.

Alle: Gi meg styrke mot dine fiender.

Bønn [1]

Leder: La oss be. Herre vår Gud, gi at vi, dine tjenere, alltid kan glede oss over sjelens og legemets helse. Fri oss på den salige, alltid rene Jomfru Marias forbønn, fra sorgene her, og før oss til den evige glede. Ved Kristus, vår Herre.

Alle: Amen.

Antifon til St. Dominikus – O lumen [1]

O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; nådens forkynner, forén oss med de salige.

Leder: Be for oss, salige far Dominikus.

Alle: At vi må bli verdige til Kristi løfter.

Bønn [1]

Leder: La oss be. Vi ber deg, allmektige Gud: unn oss at vi som tynges ned av våre synder, må bli oppreist på din salige bekjenner, vår far Dominikus’ forbønn. Ved Kristus, vår Herre.

Alle: Amen.

Salme 130 (129) – De profundis [1]

Fra det dype kaller jeg på deg Herre,
Herre, hør min røst.

Vend ditt øre til meg,
og lytt til min inderlige bønn.

Hvis du vil telle våre misgjerninger,
Herre, hvem kan da bli stående?

Men fordi du har tilgivelse,
håper jeg på deg, Herre.

Ja, på Herren håper min sjel,
til hans ord står min lit.

Med større tillit venter jeg på Herren,
enn vekterne venter på morgengry.

For hos Herren finnes miskunn
og full forløsning,

og han skal kjøpe Israel fri
fra alle dets misgjerninger.

Ære være Faderen og Sønnen
og Den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.

Leder: Herre, gi dem den evige hvile.

Alle: Og la det evige lys skinne for dem.

Bønn [1]

Leder: Gud, alle troendes skaper og frelser: gi dine tjenere forlatelse for alle deres synder, så de må oppnå den tilgivelse de alltid håpet på, ved vår oppriktige bønn, du som lever og råder i all evighet.

Alle: Amen.

Leder: De hvile i fred.

Alle: Amen.

---

[1] Kompletorium etter Dominikanerordenens skikk – Fastetiden (Oslo : Lunden kloster, 2003)

[2] Tidebønnene bind II – Fastetiden (Oslo : St. Olav forlag, 1998)

[3] Norske tidebønner – II utgave, del I (Oslo : Sankta Katarina, 1985)

[4] Lov Herren : Katolsk salmebok (Oslo : St. Olav forlag, 2000).