Legdominikaner

Dominikus’ gudmor så en sterkt lysende stjerne dale ned fra himmelen og sette seg på hans panne, da hun holdt ham ved døpefonten. Salige Cecilia Caesarini (ca. 1200-1290), som var den første i San Sisto som mottok drakten fra St. Dominikus’ hender, fortalte på sine gamle dager til brødrene og søstrene at «fra hans panne og mellom øyenbrynene skinte det frem et strålende lys, som beveget alle til å hedre og elske ham.»

O, Kirkens lys, hellige fader Dominikus, Sannhetens lærer,
be for oss, dine barn,
som ennå går på pilgrimsvei mot troens mål.
Hellige fader, du nådens forkynner,
når vi tviler på Guds nåde, kom oss til hjelp.
Tålmodighetens lærer, hjelp oss å vise veien til Gud.
Før oss faderlig,
dag for dag inntil vårt livs ende,
og i vår dødstime foren oss med de salige til evig tid.

Denne statuen av St. Dominikus (foto: fr. Lawrence Lew, O.P.) står hos dominikanerne i Blackfriars, Oxford, og ble hugget av den dominikanske tertiær Eric Gill (1882-1940). Stjernen på St. Dominikus’ panne skal ha inspirert J. R. R. Tolkien – som gikk til messe her på hverdager – til å la en annen bære den:

Men foran dem alle gikk Aragorn med Vestens flamme, Andúril, tent som en ny ild, Narsil smidd på ny og like dødbringende som før; og på pannen hans var Elendils stjerne.

O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; Nådens forkynner, forén oss med de salige.
℣. Be for oss, hellige Far Dominikus,
℟. at vi må bli verdige til Kristi løfter!

La oss be:
Vi ber deg, allmektige Gud: Unn oss at vi som tynges av våre synders vekt, må reises opp på forbønn av din salige bekjenner, vår far, Dominikus. Ved Kristus, vår Herre.
℟. Amen.