Archive for the ‘Pontifikat’ Category
Norvegia Catholica – et apropos til grunnlovsjubileet
§ 2. Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.
Det nest siste leddet i paragrafen er populært blitt kalt «jesuittparagrafen». Etter ønske fra norske katolikker ble det i 1892 levert inn en endringsforslag til grunnloven om å oppheve jesuittparagrafen, De oppfordret Viggo Ullmann fra Venstre om å fremme det. Forslaget kom til behandling i 10. mai 1897, sammen med to andre forslag.
Ullmann hadde foreslått å stryke forbudet mot både jesuitter og munkeordener. Hans partifrender Thomas Georg Münster og Hans Jacob Horst sørget likevel for å beholde forbudet mot jesuittene. Hans Andersen fra Høyre fremmet et forslag om å stryke forbudet mot både jesuitter og munkeordener, og i tillegg innføre full religionsfrihet. Et tredje forslag fra Venstremennene Ole Olsen Five og Johannes Okkenhaug gikk ut på å beholde både jesuitt- og munkeordensforbudet, og i tillegg forby frimurerordener.
Resultatet ble at forbudet mot katolske munkeordener ble fjernet, mens jesuittforbudet ble opprettholdt. Forslaget om å fjerne jesuittforbudet fikk 63 mot 43 stemmer, men manglet det kvalifiserte flertallet på 2/3. Endringen fant sted gjennom grunnlovsbestemmelse av 3. august 1897. [1]
Nå kunne de fryktede «munkeordener» igjen etablere seg i Norge, og dominikanere begynte å komme til landet – i første omgang for å preke retretter for prestene. Hva var det grunnlovsfedrene ville unngå? At papistene med sin veltalenhet og sunne fornuft ville forvirre godtroende folk og gjøre dem «Catholsk i Hovedet»…
Monsignor Karl Kjelstrup, dominikansk tertiær og veltalende nok, skrev følgende sang ca. 1934 [2] — antagelig til bruk i Ynglingeforeningen. Den synges til samme melodi som Norges Skaal (For Norge, Kjæmpers Fødeland) og Smaaguttenes Nationalsang (Vi ere en Nation vi med):
Norvegia Catholica, mot dette mål vi stevner.
Er veien lang, vi frem skal nå
hvis vi gjør alt vi evner.
Katolsk aksjon vårt løsen er
som bringer målet mere nær:
Norvegia Catholica, mot dette mål vi stevner.Norvegia Catholica, vår fortids stamme kaller:
Sankt Olav, Hallvard, Sunniva
på Norges nutid kaller,
og Eystein, Torfinn minner om
å verge Norges helligdom:
Norvegia Catholica på Norges nutid kaller.Norvegia Catholica, du stod med løftet pande.
Da du ble sviktet av ditt folk,
slo trældom ring om landet.
se dagen gryr, i fylking sterk
vi sikre må vårt frihetsverk:
Norvegia Catholica skal stå med løftet pande.Norvegia Catholica av heltemot er rundet
når du blir det du engang var,
først da er frihet vunnet.
Til kamp for kirke, land og hjem,
med mot og styrke vi går frem:
Norvegia Catholica, først da er frihet vunnet.Norvegia Catholica, det skal vårt banner være,
og under det vi seire må
for Norges fremtids ære.
Vårt fedreland vi hilser dig,
vi verge skal din frihetsvei:
Norvegia Catholica blir Norges fremtids ære.Norvegia Catholica, mot dette mål vi stevner.
Er veien lang vi frem skal nå
hvis vi gjør alt vi evner.
Katolsk aksjon oss fører frem,
til frihet for vårt land og hjem:
Norvegia Catholica, vi vil, vi kan, vi evner.
Hans medsammensvorne i den gode strid, Sigrid Undset, ble engang spurt om hun trodde at Norge om 500 år ville ha blitt katolsk igjen. Nei, svarte hun — men jeg tror at det vi da har av kristendom, vil være katolsk. [3]
Dog, som Msgr. Kjelstrup skrev: Er veien lang, vi frem skal nå — hvis vi gjør alt vi evner.
[1] Wikipedia om Norges grunnlov § 2
[2] En kortere versjon med tre vers finnes her: Norvegia Catholica i Liturgisk ressursbank.
[3] Lars Roar Langslet, Uhistoriske sluttord. I: Den katolske kirke i Norge, 1993, s. 443.
Pave Leo XIII, monsignor Fallize og Vår Frue av gode råd
Meg tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, meg hører styrke til. (Salomos ordspråk 8,14)
Den 6. februar 1887 kom, som lyn fra klar himmel, meddelelsen fra Propagandaministeriet i Rom til Luxemburg-presten Johannes Fallize. Han var, til sin bestyrtelse, blitt utnevnt til apostolisk prefekt av Norge! Ingen hadde nevnt noe om dette på forhånd. Hans helse var så elendig at han ikke kunne fordøye noe uten å ta pepsin (som forøvrig inngikk i den opprinnelige oppskriften til Pepsi-Cola, derav navnet). Han ville bli nødt til å rive seg løs fra alt han hadde kjært, alt han hadde begynt på måtte han droppe uten å bli ferdig. Han måtte se for seg et protestantisk land, der han hverken kjente til språk eller skikk og bruk, og ikke ante noe som helst om religiøse og politiske forhold.
Sterkt preget skrev han til Rom at han ikke våget å følge dette kallet. Kardinalprefekt Simeoni svarte ham at han skulle komme til Rom, så fikk man finne ut av det. Der gjorde kardinalen ham kjent med de sørgelige forhold i den ennå ganske unge og uorganiserte misjon, og ba ham om å vie sin utprøvde erfaring til dette verk. Det var også viktig at den nye overhyrde kom fra et lite land som ikke stilte noen i skyggen, og sikkert ville hjelpe med prester og pengemidler. Denne samtalen viste tydelig at hans tidligere aktiviteter ikke hadde gått upåaktet hen i Rom, og gjort at man hadde utsett seg Fallize for dette ærefulle, men også vanskelige oppdrag.
Da Fallize fremdeles skalv for og nølte med å ta på seg ansvaret, sa den hellige far Leo XIII selv til ham, at han kunne ta en pilegrimsreise til det høyt skattede nådebilde av Vår Frue av gode råd i Genazzano. Hun ville gi ham råd. Presten adlød. Foran nådebildet i Genazzano knelte han, og bønnfalt Gudsmoderen å råde ham fra oppdraget. Men han reiste seg med en fast beslutning om å bringe dette vanskelige offer. Som takk for dette, og til sin stadige påminnelse, besluttet han der og da å sette dette nådebildet i sitt våpenskjold. Banneret under har siden båret hans motto: «Meum est consilium» — «Meg tilhører råd» — et ord fra Salomos ordspråk som Kirken har tilegnet Maria. Den hellige far gledet seg over dette så vellykkede råd, og velsignet Fallize. Allerede den 25. mars ble han utnevnt til apostolisk pronotar og pavelig husprelat, med tittel av monsignor.
I Rom fikk han nå lære om den religiøse situasjon i Norge, om hvilke metoder og midler han måtte ta i bruk. Cardinal Simeoni, kardinalprefekt for Propagandaen, avfeiet alle hans bekymringer om å være lite egnet, og gav Fallize all den informasjon han trengte. Formentlig ble han nå også introdusert til den norske baron Wedel Jarlsberg og danske frue, som begge hadde konvertert til den katolske tro i 1881 og siden bosatt seg i Den evige stad. Her ble han opplyst og styrket i sitt misjonsoppdrag av den store pave Leo XIII, verdens lærer, som sa:
En dag, når disse skandinaviske land og folk, så intelligente og så handlekraftige, med hjerter så store som deres hav, vender tilbake til Kirkens favn, vil de bli Kirkens pryd og støtte.
Disse ord talte paven mens han la hånden på hodet til en knelende og skjelvende Fallize, ord som gjorde dypt og uutslettelig inntrykk på ham.
Den 17. mai 1887 kom monsignor Fallize, hans gamle mor og yngste søster Julie — som skulle bli hos ham som husholderske gjennom 48 år — til Kristiania. Dagen etter ble de tatt imot av katolikkene i Kristiania — to prester, noen ordenssøstre, omtrent 25 katolikker inkludert barn. Blant Norges snaut to millioner innbyggere var tre-fire hundre katolikker. Ørnen var landet. [1]
Som apostolisk vikar for Norge (og titularbiskop av Elusa siden 1892) viet han siden sognekirken i Porsgrunn til «Vår Frue, det gode råds mor» da den sto ferdig i 1899. Biskop Johannes Olav Fallize var medlem av den dominikanske tredje-orden, men når (og hvor) han ble det er ukjent.
Om ni dager, den 26. april, feirer vi Vår Frue av gode råd. Tid til en novene, om du står foran et vanskelig valg eller av annen grunn sårt trenger råd:
Herre, forbarm deg over oss!
Kristus, forbarm deg over oss!
Herre, forbarm deg over oss!
Kristus, hør oss!
Kristus, bønnhør oss!
Gud Fader i himmelen, forbarm deg over oss!
Gud Sønn, verdens Frelser, forbarm deg over oss!
Gud Hellige Ånd, forbarm deg over oss!
Hellige Treenighet, én Gud, forbarm deg over oss!
Hellige Maria, be for oss.
Hellige Guds mor, be for oss.
Hellige jomfru over alle jomfruer, be for oss.
Du det gode råds mor, be for oss.
Du den himmelske Fars datter, be for oss.
Du Guds sønns mor, be for oss.
Du Den Hellige Ånds brud, be for oss.
Du Den Hellige Treenighets tempel, be for oss.
Du himmelens port, be for oss.
Du profetenes smykke, be for oss.
Du apostlenes rådgiver, be for oss.
Du martyrenes rådgiver, be for oss.
Du skriftefedrenes rådgiver, be for oss.
Du jomfruenes rådgiver, be for oss.
Du alle helliges rådgiver, be for oss.
Du de plagedes rådgiver, be for oss.
Du de sykes rådgiver, be for oss.
Du de fattiges rådgiver, be for oss.
Du som gir råd i alle farer, be for oss.
Du som gir råd i alle fristelser, be for oss.
Du de angrende synderes rådgiver, be for oss.
Du de døendes rådgiver, be for oss.
I alle våre anliggender og mangler, råd oss!
I all tvil og forvirring, råd oss!
I all sorg og motstand, råd oss!
I alle farer og ulykker, råd oss!
I alle våre bedrifter og arbeid, råd oss!
I alle våre behov, råd oss!
I kors og lidelse, råd oss!
I usikkerhet, råd oss!
I alle fristelser og snarer, råd oss!
I forfølgelser og baksnakkelser, råd oss!
I all urett vi utsettes for, råd oss!
I alle legemlige og sjelelige farer, råd oss!
I alle vårt livs omstendigheter, råd oss!
I vår dødsstund, råd oss!
Hellige Maria, det gode råds mor, råd oss!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
skån oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
bønnhør oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
Forbarm deg over oss, Herre!
I all vår angst og lidelse, hjelp oss med godt råd, hellige Jomfru Maria.
La oss be: Gud, alle gode og fullkomne gavers giver, gi oss som søker vår tilflukt hos Jomfru Maria, å få fra Hennes moderlige hånd råd og hjelp i alle våre mangler, angst og behov. Ved Kristus, din Sønn. Amen.
[1] Historien om monsignor (senere biskop) Fallize er basert på: Johannes Olav Fallize : ein bischöflicher Pionier des Skandinavischen Nordens / von Dr. Theol. Franz Baeumker. — (Pioniere der Weltmission ; 6). — Aachen : Xavierus Verlagsbuchhandlung, 1924.
[2] Litaniet er oversatt fra tsjekkisk etter: Litanie / [samlet av] Pavel Pankrác Křivý. — Olomouc : Matice cyrilometodějská, 2010.
Andakt til St. Olav
Den Oraison S. Olav som nevnes i Anton Taxts resept, er formentlig den som står skrevet på baksiden av papiret, med en annen håndskrift:
I denne lille Olavs-andakten kjenner vi igjen hymnen Rex Olavus gloriosus brukt som antifon (hvis det da ikke finnes en egen antifon-variant?), og deretter kommunionsvers og kirkebønn hentet fra den tradisjonelle Olavsmessen. I klartekst:
Rex Olavus gloriosus,
Sanctus martyr Domini:
Agonis ta preciosus,
Dat honorem numini.
Spe constanti copiosus,
Offer tur certamini.Lumen vitæ dat paganis,
Sulcat agros cordium:
Seminatur vitæ panis
In sulcis gentilium:
Extirpatis cunctis vanis
Spes crescit fidelium.Omne malum aquilonis
Aufertur de medio:
Gentem duræ regionis
Molit prædicatio:
Trinum laudat in personis
Gentilis confessio.Gloria et honor Deo
Usquequa que altissimo,
Una Patri. Filioque,
Inclyto Paraclito,
Cui laus est et potestas
Per æterna sæcula.Amen.
Magna est gloria eius in salutari tuo,
gloriam et magnum decorem impones super eum.Ora pro nobis Sancte Olave,
ut digni efficiamur promissionibus Christi.Oremus:
Deus, qui es regum corona et martyrum victoria:
tribue nobis, quaesumus, beati Olavi regis et martyris tui
pia apud te experiri patrocinia,
ut per tuam, quam in eius passione glorificamus,
magnificentiam, coronam vitae diligentibus
te percipiamus repromissam.
Per Dominum nostrum Jesum Christum, Filium tuum,
qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus Sancti Deus.
Per omnia saecula saeculorum.
Amen.
På norsk blir det, slik hymnen er oversatt av Bernt Støylen (1858-1937); kirkebønnen er hentet fra Benedicamus Domino (1933):
Gud som gav kong Olav styrke
til det høge heiders kall
her å grunna Kristi kyrkje
som han vigsla ved sitt fall.
Deg vårt folk i alt sitt yrkje
minnast vel og tena skal.Livsens ljos her nord du tende,
pløygde hjarte åkren vår.
Livsens såd til folket sende,
vent det voks fra år til år.
Harde tider av du vende,
kveikte kristenvon så klår.Myrkheims redsler kvarv or landet,
fager folkelukka rann.
Kristi ord vår naud og vande
lindrar i det harde land.
Lov Gud Fader, Son og Ande,
kristne folk kring fjell og strand.Amen.
Stor er hans ære ved din frelse;
ære og stor heder vil du gi ham, Herre.Be for oss, hellige Olav,
at vi må bli verdige til Kristi løfter.La oss be:
Gud, du som er kongenes krone og martyrenes seier,
vi ber deg om å få erfare
den hellige konge og Martyr Olavs kjærlige forbønn hos deg,
så også vi ved din nådes rikdom
som ble så herlig åpenbart i hans martyrdød,
må oppnå den livets krone
som er lovet alle dem som elsker deg.
Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn,
som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet,
Gud fra evighet til evighet.
Amen.
Resept for helliggjørelse utskrevet til Anton Taxt
For noen år siden skrev jeg at jeg hadde fått de franske tertiærers håndbok anno 1934 til jul, som blant annet inneholdt Maria-tidebønnene etter dominikansk ritus. Det jeg ikke la merke til da, var at det i boken var stukket inn mange fromme kort, slik det gjerne er med bønnebøker. Og en sammenbrettet lapp, noe som viste seg å være en «grønn resept» på daglig bønn!
På baksiden av et lite kort som også er stukket inn i boken, et fromt bilde av Notre-Dame du Très Saint Rosaire, står det skrevet med samme håndskrift som resepten:
Velsignet Julefest
i takknemlighet
Dominikanernetil Anton
Oslo Julen 1939
Var så Anton Taxt (1922-2009) tertiær? Nei, intet som tyder på det – ingen nedtegnelser om eventuell ikledning og løfteavleggelse.
Han tjente messen trofast i St. Dominikus kirke fra 1935, og lot brødrene forstå at han tenkte å bli dominikaner som dem. I november 1941 hadde han til brødrenes skuffelse oppgitt den tanken, visstnok etter påtrykk fra biskop Mangers – som var av den mening at det ikke var meget behov for norske dominikanere, da Ordenen var sterk nok til å sende dyktige franske prester til Norge.
Etter krigen reiste Anton Taxt så til Roma, der han studerte ved Urbania for å bli sekularprest. Han ble presteviet i St. Olav 29. juli 1950 – forøvrig sammen med pater Thoralf Norheim OP.
11. november 1954 mottok han drakten som novise (ordensnavn p. Antonin) hos dominikanerne i St. Jacques (Paris) sammen med Ellert Dahl (ordensnavn f. Thomas More). Trådte ut igjen tre måneder senere (brødrene i Neuberggaten noterte i sin krønike 12. februar 1955 at han hadde forlatt novisiatet), og forble sekularprest.
Nå, siden han var interessert i å begynne et liv i daglig omvendelse og bønn, var det ikke unaturlig at han ble gitt den samme resept som tertiærene – iallfall en lignende resept, kanskje en litt forkortet eller skreddersydd versjon. Observansen utdyper det som gjaldt (og gjelder) for alle katolske legfolk, slik sogneprest Karl Kjelstrup skrev i det Nytestament han gav til Ingri Suleng (1899-1987) «til minde om den største dag i livet, da naadens høisommer tok sin begyndelse, Kristiania, 18. mars 1923».
Den katolske kristens gyldne leveregel:
Ingen dag uten bøn.
Ingen søndag uten messe.
Ingen maaned uten skriftemaal og kommunion.
Av tidebønner ser vi morgenbønn (prim, før arbeidet, kl. 6 om morgenen) og aftenbønn (kompletorium, før man legger seg). Håndboken, beregnet på tertiærer, inneholder ikke det breviar som prestene ba, men De små tidebønner, Maria-offisiet. Den dominikanske tredje-ordens Regel av 1923 foreskrev ellers at tertiærene normalt skulle be alle tidebønnene, men man kunne slippe med mindre – man har jo en livssituasjon å ta hensyn til.
Den franske tertiær-håndboken gjengir offisiet med parallell latinsk og fransk tekst. Siden 1903 var det tillatt med privat resitasjon av offisiet på folkespråket (i desember 1906 ble det presisert at «privat» også omfattet grupper i lukket selskap), mens offentlig bønn stadig måtte være på latin – hvis man ville få den til bønnen bevilgede avlat. Og det ville man jo: det er mange som tror at avlat er frykt for egen straffedom, men for de fromme tertiærer dreier det seg i virkeligheten om barmhjertighetsgjerninger for sjelene i skjærsilden!
Resepten foreskriver videre:
- Et kvarter meditasjon (Kristi efterfølgelse)
- To timer taushet – pr dag
- Rosenkrans
Hver dag også:
- Veni Sancte Spiritus
- Bønn til St. Olav (formentlig den som står skrevet på baksiden av resepten)
- Bønn for Norge (kanskje denne)
Videre (uklart om det er hver dag):
- Lesning fra P. Riesterers vita om St. Olav
Og til slutt følgende for spesielle ukedager:
- Korsveiandakt hver fredag
- Lauretanske litani hver lørdag
- Te Deum hver søndag
Bot – gode gjerninger og forsakelse – er også nødvendige elementer i det kristne liv; for unge Anton ble foreskrevet følgende:
- Offer i de andres tjeneste
- Offer ved bordet
Broder Aloysius: Oluf Bohn (1927-2013)
Idag kom meldingen om at den aller siste (tror jeg) av de gamle tertiærene i Danmark er gått bort. Oluf Bohn sov stille inn mandag 3. juni 2013. Begravelsen vil foregå i Katolsk Vor Frue Kirke i Aarhus, lørdag 8. juni kl 13.
Oluf August Bohn rakk å leve et langt liv som dominikansk tertiær (legdominikaner) – hele 65 år! For et par år siden spurte jeg ham ut om hvordan de møttes dengang, og om han husket noen navn. Det følgende er sammensatt av hans svar på mine spørsmål:
Jeg blev optaget i 3. orden i 1948. Da jeg blev tertiar, fik jeg – og andre på den tid – et ordensnavn og mit var Aloysius, men det gik af mode siden hen. Men i øvrigt fortrød jeg navnet og det blev aldrig «brugt».
Vores aktiviteter var følgende: vi mødtes en gang om måneden hos fru Rønnow med pater Braun som leder. Her bad vi Vesper og præsten sagde nogle opbyggelige ord. To gange omåret kom pater Zoetmulder til København. Her fejrede vi messen, han prædikede, og så havde vi medbragt frokost. Zoetmulder holdt en opbyggelig tale, men hverken til den ene slags møder eller den anden taltes der om apostolat eller lignende.
Desværre kan jeg ikke hjælpe dig ret meget for jeg har ikke kendt så mange tertiarer og slet ikke deres årstal. Men nogen er der i min hukommelse:
H. D. T. Kjærulf, i lang tid redaktør af Katolsk Ugeblad.
Preben Fransen.
Rigmor Holt.
Højris (dommer i Esbjerg).
Ellen Nielsen.Tertiarerne skulle bede det lille officium hver dag. En gang om måneden i vinterhalvåret mødtes man i København hvor pater Braun (monfortaner) kom, og så bad vi komplet og han holdt en lille prædiken. I øvrigt kom pater Zoetmulder op to gange om året, hvor vi fejrede eukaristien og bad vesper. Der blev også udsendt et blad med helgen beretninger.
Officiet var indeholdt i et breviar med latin og dansk tekst, ligesom messebogen. Jeg selv har bedt det på latin af og til, men da jeg fik et eksemplar af Officium Romanum bad jeg det naturligvis på latin. Men jeg tror ikke, at de fleste kunne latin, så de har bedt på dansk.
Breviaret indeholdt også en række dominikanske bønner især Thomas af Aquin og mange andre. Jeg selv byttede Mariaofficiet med det romerske breviar. I en lang årrække bad jeg rosenkransen og mediterede. Nu skifter jeg mellem rosenkrans og det dominikanske komplet, som dominikanerne udgav i 1954.
I 1954 måtte jeg flytte til Esbjerg og mistede faktisk kontakten med lægdominikanerne i København. Dommeren i Esbjerg, Højris, var også tertiar, men vi var så forskellige, at nogen rigtig kontakt var ret umulig. Så kom skiftet, hvor Zoetmulder rejste og [pater Pierre] Grégoire [1908-1997, kom til Danmark 1953] kom til. Jeg havde personlig kontakt med dominikanerne og Grégoire bad mig nogle gange om at tale ved katolske arrangementer. Grégoire holdt møder med tertiarene i København og iden sidste periode af hans liv kom han til Århus og «samlede» tertiarer fra Jylland.
Vi brugte håndbogen [St. Dominikus’ Tredie Orden : Haandbog for Tertiarer i Danmark og Norge] til vore regelmæssige møder, hvor det ofte var en monfortaner, der ledede mødet og søgte at sige noget godt.
Olaf var en kjent skikkelse i det katolske Danmark – som medlem i forskjellige råd, som foredragsholder, og som forfatter av en rekke artikler og bøker. Bildet over er sakset fra baksiden av hans bok «Nybrud i den katolske kirke» fra 1978.
Herre, gi ham den evige hvile, og la det evige lys skinne for ham.
Bønn til den hellige Josef, Kirkens verge
Vår pave Frans, hvis høytidelige innsettelse på Peters stol ble feiret idag, har bedt om de troendes forbønn – slik hans forgjenger Benedikt også gjorde det. Måtte heller ikke han vike unna i frykt for ulvene.
Mektige patriark, hellige Josef, Kirkens verge. I trengsel og nød har Kirken alltid kalt på din hjelp. Se fra din herlighet med kjærlige øyne på hele den katolske verden. La ditt farshjerte bli grepet ved synet av Kirken, Jesu mystiske brud, og hans stedfortreder, vår hellige far, paven. For se, de blir forfulgt av mektige fiender og lider trengsel.
For de bitre prøvelsers skyld som du måtte tåle her i verden, kom vår hellige far til hjelp, verg ham og fri ham ut. Gå i forbønn for ham hos fredens og kjærlighetens Gud, så hele Kirken fridd ut av motgangen og renset for alle feil, kan tjene Gud i fullkommen frihet. Amen.
℣. Du har gitt meg din frelses vern, alleluja.
℟. Og din høyre har styrket meg, alleluia.
La oss be: Gud, etter ditt ufattelige forsyn har du i nåde valgt den salige Josef til brudgom for din hellige mor. Gi oss, vi ber deg, å ha som talsmann i himmelen ham som vi her på jorden ærer som vår verge. Du som lever og råder i all evighet. Amen.
Hentet fra: Bønnebok for katolske kristne (1944)
Litani til den hellige Josef
Imorgen feirer Kirken vår nye pave Frans’ innsettelse, på høytiden for den hellige Josef, som også er navnedagen til vår kjære pave emeritus Benedikt (Joseph Ratzinger)
Det er til gavn for hele det kristne folk, ikke minst i disse vanskelige tider, å fremme mer og mer en inderlig andakt til og ærefrykt for den hellige patriark Josef. Ham ærer Kirken som sin særlige verge hos Gud. (— St. Pius X, brev av 2. februar 1908)
Herre, miskunn deg over oss!
Kristus, miskunn deg over oss!
Herre, miskunn deg over oss!
Kristus, hør oss!
Kristus, bønnhør oss!
Gud Fader i himmelen, miskunn deg over oss!
Gud Sønn, verdens Frelser, miskunn deg over oss!
Gud Hellige Ånd, miskunn deg over oss!
Hellige Maria, be for oss.
Hellige Josef, be for oss.
Davids navnkundige sønn, be for oss.
Patriarkenes lys, be for oss.
Guds mors brudgom, be for oss.
Jomfruenes kyske vokter, be for oss.
Guds Sønns pleiefar, be for oss.
Kristi nidkjære forsvarer, be for oss.
Den hellige families overhode, be for oss.
Rettferdige Josef, be for oss.
Kyske Josef, be for oss.
Vise Josef, be for oss.
Sterke Josef, be for oss.
Lydige Josef, be for oss.
Trofaste Josef, be for oss.
Tålmods speil, be for oss.
Armods elsker, be for oss.
Arbeidernes forbilde, be for oss.
Familielivets pryd, be for oss.
Jomfruenes vern, be for oss.
Familienes støtte, be for oss.
De ulykkeliges trøst, be for oss.
De sykes håp, be for oss.
De døendes talsmann, be for oss.
De onde ånders redsel, be for oss.
Den hellige Kirkes verge, be for oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder,
skån oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
bønnhør oss, Herre!
Guds lam, som tar bort verdens synder,
miskunn deg over oss, Herre!
℣. Han satte ham til herre over sitt hus.
℟. Og gav ham rådvelde over hele sitt eie.
La oss be: Gud, etter ditt ufattelige forsyn har du i nåde valgt den salige Josef til brudgom for din hellige mor. Gi oss, vi ber deg, å ha som talsmann i himmelen ham som vi her på jorden ærer som vår verge. Du som lever og råder i all evighet. Amen.
Hentet fra: Bønnebok for katolske kristne (1944)
Katekismen om å be tidebønner
1174. Kristi mysterium, Hans menneskevordelse og Hans påske, som vi feirer i eukaristien, særlig i søndagens eukaristi, gjennomsyrer og forvandler hver dag og time ved at tidebønnene feires, «det guddommelige officium». I trofasthet mot apostelens anbefaling om å «be stadig» (1 Tess 5, 17; Ef 6, 18), er tidebønnen «slik innrettet at både dagen og natten i sin helhet helliges gjennom Guds pris». Den er «Kirkens offentlige bønn» hvor de troende (klerus, ordensfolk og legfolk) utøver de døptes kongelige prestedømme. Tidebønnene, når de feires «i den form» Kirken har «godkjent», «er da i sannhet brudens røst som taler med sin brudgom; ja, det er Kristus selv som sammen med sitt legeme bærer frem sin bønn til Faderen».
1175. Tidebønnene er ment å bli hele Gudsfolkets bønn. I dem «fortsetter» Kristus selv «å utøve sitt yppersteprestelige embede gjennom Kirken». Alle tar del, alt etter sin plass i Kirken og etter livsvilkår: prestene, fordi de er viet den pastorale tjeneste, og fordi de er kalt til å være ivrige i bønnen og i Ordets tjeneste; ordensfolk, i kraft av den nådegave til vigslet liv som de har fått; alle troende etter mulighet: «De som er hyrder for sjelene, skal se til at de viktigste tidebønner, i særdeleshet vesper, blir feiret i fellesskap i kirken på søndager og større festdager. Det anbefales likeledes også legfolk å be det hellige officium, enten sammen med prester, eller når de er samlet seg imellom, eller også alene».
1176. For å feire tidebønnene kreves det ikke bare at stemmen er i samklang med sinnet i bønn, men også å «skaffe seg bedre kunnskap om liturgien og Bibelen, i særdeleshet salmene».
1177. Hymnene og litaniene i tidebønnene setter salmenes bønn inn i Kirkens tid og uttrykker symbolikken i tiden på dagen, den liturgiske tid eller den fest som feires. Dessuten utdyper lesningen av Guds Ord ved hver tidebønn (med påfølgende responsorier eller troparier), og, ved noen av tidebønnene, lesningene fra fedrene og fra åndelige læremestre, meningen med det mysterium som feires, gir dypere innsikt i salmene og forbereder til stille bønn. Lectio divina, hvor Guds Ord leses og mediteres over for så å munne ut i bønn, har på denne måten sine røtter i den liturgiske feiring.
1178. Tidebønnene er som en forlengelse av eukaristifeiringen. De utelukker ikke Gudsfolkets ulike andaktsformer, særlig tilbedelsen og dyrkelsen av det hellige sakrament. Disse andaktsformene utfyller tidebønnene.
Alle hellige dominikanere og dominikanerinner
For fire år siden gikk det ut en høyst uvanlig forespørsel fra undersekretær i Troskongregasjonen, fr. Augustine Di Noia O.P. Han ba om at alle brødre, nonner, søstre og legfolk i Ordenen som hadde mulighet til det, måtte be det dominikanske allehelgenslitani daglig fra og med søndag 22. februar 2009 (festen for apostelen Peters stol) til og med onsdag 25. mars (høytiden for Herrens bebudelse).
Hans intensjon ble formulert slik: «hvis dette resultat skulle være Guds vilje, ber vi om at de som motsetter seg det ikke vil seire.» På grunn av sakens delikate natur og behovet for konfidensialitet kunne han ikke røpe mer, men forsikret oss at vi ville skjønne hva det dreide seg om hvis våre bønner skulle bli hørt.
Men det var ikke dominikanernes tradisjonelle allehelgenslitani som ble sendt rundt, det var et helt nytt – der både helligkårede og saligkårede står oppført kronologisk. Etter hva jeg har klart å finne ut, ble det opprinnelig utarbeidet av fr. Nicholas Lombardo O.P. i anledning festen for alle dominikanske hellige 7. november 2000 (jeg tror alle ordener har ekstra minnedager for sine hellige, sine avdøde, sine familier og sine velgjørere – 7. november er således vår egen fest).
Etter å ha søkt råd hos fr. Augustine Thompson O.P. (som, det skal sies, foretrekker det offisielle – og ikke minst kortere – dominikanske allehelgenslitani) har jeg bearbeidet og oversatt litaniet til norsk. Det følgende er vel å merke intet offisielt litani, det er kun til personlig bruk.
Herre, miskunn deg.
℟. Herre, miskunn deg.
Kristus, miskunn deg.
℟. Kristus, miskunn deg.
Kristus, hør oss!
℟. Kristus bønnhør oss.
Gud Fader i himmelen,
℟. miskunn deg over oss.
Gud Sønn, verdens Frelser,
℟. miskunn deg over oss.
Gud Hellige Ånd,
℟. miskunn deg over oss.
Hellige Treenighet, én Gud,
℟. miskunn deg over oss.
Hellige Maria, be for oss.
Hellige Guds mor, be for oss.
Hellige jomfru over alle jomfruer, be for oss.
Hellige Michael, be for oss.
Hellige Gabriel, be for oss.
Hellige Rafael, be for oss.
Alle hellige engler og erkeengler, be for oss.
Alle salige ånders hellige kor, be for oss.
Hellige Josef, be for oss.
Hellige Johannes Døperen, be for oss.
Alle hellige patriarker og profeter, be for oss.
Alle hellige apostler og evangelister, be for oss.
Alle Herrens hellige disipler, be for oss.
Alle hellige uskyldige barn, be for oss.
Alle hellige martyrer, be for oss.
Alle hellige biskoper og bekjennere, be for oss.
Alle hellige prester og levitter, be for oss.
Alle hellige munker og eneboere, be for oss.
Alle hellige jomfruer og enker, be for oss.
Alle Guds hellige menn og kvinner, be for oss.
Hellige Maria Magdalena, be for oss.
Hellige Katarina av Alexandria, be for oss.
Hellige Augustin, be for oss.
Hellige fader Frans, be for oss.
Salige Johanna av Aza, be for oss.
Salige Reginald av Orleans, be for oss.
Hellige fader Dominikus, be for oss.
Hellige fader Dominikus, be for oss.
Salige Bertrand, be for oss.
Salige Mannes, be for oss.
Salige Diana, be for oss.
Salige Jordan av Sachsen, be for oss.
Salige Johannes av Salerno, be for oss.
Salige Vilhelm Arnaud og ledsagere, be for oss.
Salige Ceslav, be for oss.
Salige Isnard, be for oss.
Salige Guala, be for oss.
Salige Peter Gonzalez, be for oss.
Hellige Zdislava, be for oss.
Hellige Peter av Verona, be for oss.
Salige Nicholas av Paglia, be for oss.
Hellige Hyacinth, be for oss.
Salige Gonsalvo, be for oss.
Salige Sadoc og ledsagere, be for oss.
Salige Egidius, be for oss.
Hellige Margaret av Ungarn, be for oss.
Salige Bartholomus av Vicenza, be for oss.
Hellige Thomas Aquinas, be for oss.
Hellige Raymond av Peñafort, be for oss.
Salige Innocens, be for oss.
Salige Albert av Bergamo, be for oss.
Hellige Albert, be for oss.
Salige Johannes av Vercelli, be for oss.
Salige Ambrosius, be for oss.
Salige Cecilia, be for oss.
Salige Benvenuta, be for oss.
Salige Jakob av Varazze, be for oss.
Salige Jakob av Bevagna, be for oss.
Salige Benedikt, be for oss.
Salige Johanna av Orvieto, be for oss.
Salige Jordan av Pisa, be for oss.
Salige Emilia, be for oss.
Salige Jakob Salomonio, be for oss.
Hellige Agnes av Montepulciano, be for oss.
Salige Simon, be for oss.
Salige Margaret av Castello, be for oss.
Salige Augustin Kazotic, be for oss.
Salige Jakob Benefatti, be for oss.
Salige Imelda, be for oss.
Salige Dalmatius, be for oss.
Salige Margaret Ebner, be for oss.
Salige Villana, be for oss.
Salige Peter av Ruffia, be for oss.
Salige Henrik Suso, be for oss.
Salige Sibyllina, be for oss.
Salige Antonius av Pavonio, be for oss.
Hellige Katarina av Siena, be for oss.
Salige Marcolino, be for oss.
Salige Raymond av Capua, be for oss.
Salige Andreas Franchi, be for oss.
Hellige Vincent Ferrer, be for oss.
Salige Klara, be for oss.
Salige Johannes Dominikus, be for oss.
Salige Alvarez, be for oss.
Salige Maria Mancini, be for oss.
Salige Peter av Castello, be for oss.
Salige Andreas Abellon, be for oss.
Salige Stefan, be for oss.
Salige Peter av Geremia, be for oss.
Salige Johannes av Fiesole, be for oss.
Salige Lorenzo da Ripafratta, be for oss.
Salige Antonius della Chiesa, be for oss.
Hellige Antoninus, be for oss.
Salige Antonius Neyrot, be for oss.
Salige Margaret av Savoy, be for oss.
Salige Bartolomeus av Cerverio, be for oss.
Salige Matteo Carreri, be for oss.
Salige Konstantius, be for oss.
Hellige Ingrid, be for oss.
Salige Kristoffer, be for oss.
Salige Damian, be for oss.
Salige Andreas av Peschiera, be for oss.
Salige Bernard, be for oss.
Salige Johanna av Portugal, be for oss.
Salige Jakob av Ulm, be for oss.
Salige Augustin av Biella, be for oss.
Salige Aimo, be for oss.
Salige Sebastian, be for oss.
Salige Markus, be for oss.
Salige Columba, be for oss.
Salige Magdalena, be for oss.
Salige Osanna av Mantua, be for oss.
Salige Johannes Liccio, be for oss.
Salige Dominikus Spadafora, be for oss.
Salige Stefana, be for oss.
Salige Adrian, be for oss.
Salige Lucia av Narnia, be for oss.
Salige Katarina av Racconigi, be for oss.
Salige Osanna av Kotor, be for oss.
Hellige Pius, be for oss.
Hellige Johannes av Köln og ledsagere, be for oss.
Salige Maria Bartolomea, be for oss.
Hellige Ludvig Bertrand, be for oss.
Hellige Katarina Ricci, be for oss.
Salige Robert Nutter, be for oss.
Salige Alfons og ledsagere, be for oss.
Hellige Rosa, be for oss.
Hellige Dominikus Ibáñez og ledsagere, be for oss.
Salige Agnes av Jesus, be for oss.
Hellige Lorenzo Ruiz og ledsagere, be for oss.
Hellige Martin de Porres, be for oss.
Salige Peter Higgins, be for oss.
Hellige Francis de Capillas og ledsagere, be for oss.
Hellige Juan Macias, be for oss.
Salige Terence O’Brien, be for oss.
Salige Anna de Angelis, be for oss.
Salige Frans av Posadas, be for oss.
Hellige Ludvig av Montfort, be for oss.
Hellige Frans Gil, be for oss.
Hellige Matteo Alonso, be for oss.
Salige Peter Sanz og ledsagere, be for oss.
Hellige Vincent Liem, be for oss.
Hellige Hyacinth Castañeda, be for oss.
Salige Marie Poussepin, be for oss.
Salige Georg, be for oss.
Salige Katarina Jarrige, be for oss.
Hellige Ignatius Delgado og ledsagere, be for oss.
Hellige Josef Diaz og ledsagere, be for oss.
Hellige Dominikus An-Kham, be for oss.
Hellige Valentin Berrio-Ochoa og ledsagere, be for oss.
Salige Jean-Joseph Lataste, be for oss.
Hellige Francis Coll, be for oss.
Hellige Arnold Janssen, be for oss.
Salige Pio Alberto del Corona, be for oss.
Salige Hyacinth Maria Cormier, be for oss.
Salige Pier Giorgio Frassati, be for oss.
Salige Bartolo Longo, be for oss.
Salige Maria Alfonsina Danil Ghattas, be for oss.
Salige Josefina Sauleda Paulis og ledsagere, be for oss.
Salige Buenaventura García Paredes og ledsagere, be for oss.
Salige Celestino José Alonso Villar og ledsagere, be for oss.
Salige Enrique Izquierdo Palacios og ledsagere, be for oss.
Salige Maria Ascension av Jesu hjerte, be for oss.
Salige Giuseppe Girotti, be for oss.
Salige Michael Czartorysky, be for oss.
Salige Julia Rodzinska, be for oss.
Alle dere hellige dominikanere og dominikanerinner, gå i forbønn for oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder.
℟. Skån oss, Herre.
Guds lam, som tar bort verdens synder.
℟. Bønnhør oss, Herre.
Guds lam, som tar bort verdens synder.
℟. Miskunn deg over oss.
La oss be.
Gud, all hellighets kilde, du har beriket din Kirke med mange gaver gjennom de hellige i Dominikanerordenen. Ved å følge våre brødre og søstres eksempel, måtte vi nå frem til den evige glede sammen med dem i Vårherre Jesu Kristi rike, han som lever og råder med deg i den hellige Ånds enhet, én Gud fra evighet til evighet.
Takk for alt, hellige far Benedikt!
Men hva var det vi ba for, egentlig? Etter noen måneder fikk vi se resultatet, og siden også en bekreftelse fra pater (nå erkebiskop) Di Noia på at dette var hans – og vår – intensjon: Anglicanorum Coetibus. Han ble siden utnevnt til visepresident i den pavelige kommisjon Ecclesia Dei.
St. Olav, Norges vernehelgen – bønn for Norge
Olsok.
Hellige Olav, Norges apostel og martyrkonge! Av hele vår sjel takker vi Gud for alt hvad han har gjort for vårt folk ved ditt liv, din kongsgjerning og din blodige død på Stiklestad. I lyset av ditt strålende minne forstår vi ennu bedre hvilke gaver og goder kristentroen bragte vårt fedreland. Da du gjorde kristendommens sak i Norge til din sak, stod det slik for dig at ingen annen enn Jesus Kristus og hans hellige Kirke kunne hjelpe til å vinne seier over alt den onde der som sott og smitte spredtes over folket i ly av det gamle hedenskap. Hevnlyst, rovlyst, grenseløst maktbegjær og meget annet ondt – der var ikke lægedom mot slikt uten i Jesu Kristi Evangelium og hans Kirkes nådeskatter.
Hellig Olav, du var, som vi, et barn av Roms Kirke. Og når det med rette er blitt fremhevet, at det er dig og ditt stolte verk vi kan takke for vår store middelalder, vår stat, vår kirkekunst og vår samfundsopbygning, da vet vi at det var just fordi du gjorde Norge til en del av den store katolske verdenskirke og dermed til en del av det civiliserte Europa. Det var under Moderkirkens innflytelse de gamle, hårde seder mildnedes, de ville sinn blev myke og det gamle, sterke norrønamål begynte å beve i dyp, ren salmetone. Den har i over et halvt årtusen åpnet de levende kildeveld for vårt folk og latt livet fra Gud strømme ut over landet til frodig vekst og fager fremgang.
La være at menneskelig skrøpelighet og ufullkommenhet har efterlatt mørke flekker i vår saga. Det skal ikke hindre oss i å erkjenne at store ting har Herren gjort mot vårt land ved sin hellige Kirke, hvis store apostel og martyr du har vært, Olav Haraldsson den hellige!
O du vårt lands evige konge og store forbeder ved Guds trone, måtte ditt minne lære vårt folk å holde kristentroens idealer i ære! Vær fremdeles det samlingsmerke for vårt norske folk, og be Gud Herren å bevare det for all ulykke, beskytte dets frihet og lede det på rette veier, så vi aldri glemmer hvad Gud har gjort for vårt land ved dig, vår store folkehøvding, som reiste Kristi kors blandt våre fjeller og grunnla Jesu Kristi rike i et samlet og selvstendig Norge.
Amen.
Hentet fra: Benedicamus Domino : En liten katolsk Bønnebok (1933)
Legdominikaner 