«I denne flaska,» sa ho, «er ljoset or Eärendilsstjerna fanga og gøymt i votni frå mitt springvatn. Det vil skina endå bjartare når notti er kringum deg. Munde det vera eit ljos fyre deg på alle døkke stader, når alt anna ljos sloknar.»  [1]

Den 9. august [1233] vitnet broder Bonvisus, prest av Prekebrødrenes Orden, under ed at han hadde trådt inn i Prekebrødrenes Orden for litt mer enn fjorten år siden. Han bodde sammen med salige broder Dominikus for omtrent ti måneder i St. Nicholas-klosteret i Bologna; siden i Roma og Milano. De reiste sammen til Roma. Han tok seg også av ham når han var syk.

[…]

En gang da de vandret langs den samme ruten, ble de tatt av et kraftig regnvær, det fosset ned. Bekkene og elvene svulmet opp, men, siden han gledet seg over motgang, priste og velsignet den salige broder Dominikus Gud ved å synge «Ave Maris Stella» med kraftig stemme. Da han var ferdig å synge denne hymnen, begynte han med en annen, «Veni Creator Spiritus.» Han sang alt med klar stemme.

Da de kom til et område som var oversvømmet på grunn av alt regnet og vannet som rant overalt, gjorde salige broder Dominikus korsets tegn over vannet og sa til vitnet, som var veldig redd for vannet, at han skulle gå inn i Herrens navn. I tillit til det Korsets Tegn som [broder Dominikus] hadde gjort og sikker i sin lydighet, gikk han ut i vannet som syntes så farlig og kom trygt igjennom. [2]

Ave Maris Stella er en hymne som ofte synges til vesper på Maria-fester. Eldste kjente manuskript er fra det 9. århundre.

1. Ave maris stella,
Dei Mater alma,
atque semper Virgo,
felix coeli porta.

2. Sumens illud Ave
Gabrielis ore,
funda nos in pace,
mutans Hevae nomen.

3. Solve vincla reis,
profer lumen caecis
mala nostra pelle,
bona cuncta posce.

4. Monstra te esse matrem:
sumat per te preces,
qui pro nobis natus,
tulit esse tuus.

5. Virgo singularis,
inter omnes mites,
nos culpis solutos,
mites fac et castos.

6. Vitam praesta puram,
iter para tutum:
ut videntes Jesum
semper collaetemur.

7. Sit laus Deo Patri,
summo Christo decus,
Spiritui Sancto,
tribus honor unus.
Amen.

Katolsk salmebok av  1964 gjengir en oversettelse [3] etter Thor Næve Lange (1851-1915), dansk konsul i Russland:

1. Hill deg, havets stjerne,
send ditt lys, det milde
redningsbluss på livets
mørke vover ville.

2. Englebud deg sendtes,
trengselens tid var leden,
Eva-navnet vendtes,
vreden ble til freden.

3. Klare lys i natten,
alle blindes øye,
hill deg, havets stjerne,
hjelp, Guds mor, du høye.

4. Røkt ditt verv, din milde
røst vår dommer røre,
som for vår skyld ville
deg som Sønn tilhøre.

5. Jomfrumor, du rene,
nådens morgenrøde,
lær oss Gud å tjene,
frelst fra synd og brøde.

6. Når vårt liv du signer
her i syndens verden,
Jesus mer vi ligner
under pilgrimsferden.

7. Hill deg, havets stjerne,
med vår sol tilsammen,
med din Sønn, allverdens
Gud og frelser.
Amen.

St. Josefssøstrenes tidebønner av 1961 har denne versjonen [4]:

1. Hill deg, havets stjerne,
Herrens mor, du milde,
jomfru skjær og fager,
port til himmelgleden.

2. Herrens engel ga deg
Gud, din skapers, hilsen,
kom med bud om frelse,
ga oss fred og glede.

3. Løs du syndens lenker,
leg de blindes øyne.
Vern oss mot det onde
så vi finner frelse.

4. Bær du våre bønner
fram for Kristi åsyn,
han, din sønn, som kåret
deg til mor for alle.

5. Jomfru, mild og mektig,
hjelp oss til å være
fri fra synd og brøde
og deg lik i renhet.

6. Lær oss mens vi lever,
å gå nådens veier,
så vi, fylt med glede,
priser Kristus med deg.

7. Gud i høye himmel
med vår Herre Kristus
og hans Ånd, vår trøster,
være makt og heder. Amen.

Vår dominikanske tertiær Ragnhild Foss (1883-1952) har naturligvis gjendiktet sangen til høgnorsk [5], en tekst som pater Lutz har satt melodi til (se Lov Herren, nr. 563).

1. Heil deg, havsens stjerna,
Herrens moder milde,
møy som Gud hev verna,
himmelhamn du stille!

2. Med sitt «Heil deg, sæle»,
Gabriel deg helsa;
underfullt hans mæle
bar oss bod um frelsa.

3. Sjå med dine klåre
augo for dei blinde
som i natt og fåre
kann ‘kje ljoset finne!

4. Vil vår mor du vera,
våre ringe bøner
framfor Sonen bera,
han din kjærleik løner.

5. Sæle mor, me eine
honom likjest vilde,
vera gode, reine, —
bed for oss du, milde!

6. Måtte Gud det gjeva,
at me i hans gleda
fær med Jesus leva
og hans lovsong kveda.

7. Gud, du eine, sanne,
lat oss deg få prise,
Fader son og Ande
upp i Paradiset!

[1] Ringdrotten / av J. R. R. Tolkien ; omsett av Eilev Groven Myhren. — Oslo : Tiden, 2006.

[2] The Process of Canonization at Bologna

[3] Katolsk salmebok. — 6. utgave. — Oslo : Oslo katolske bispedømme, 1964.

[4] Tidebønner. — Oslo : St. Josefssøstrenes provinsialhus, 1961.

[5] Latinske hymnor og sekvensar / på norsk ved Ragnhild Foss. — [nyutgave]. — Oslo : St. Olav forlag, 1988.